Belarus

Belarus, tidligere kalt Hviterussland, er en republikk i Øst-Europa. Landet grenser til Polen i vest, Litauen og Latvia i nordvest, Russland i nord og Ukraina i sør. Det har ingen kystlinje. Belarus var en del av Sovjetunionen, og ble selvstendig i 1991. Landet har blitt omtalt som Europas siste diktatur; formelt er det en presidentrepublikk, men presidenten har sørget for å få stadig mer utvidede fullmakter, og demokratiet står svært svakt i Belarus. Landet er nært knytta til Russland politisk.

Geografi

Belarus har et areal på 208 000 kvadratkilometer. Det er et sletteland, og det største landet i Europa uten kystlinje. Omkring en tredjedel er dekka av skog.

Befolkning, religion og språk

Per 2024 bor det drøyt 9,1 millioner mennesker i Belarus. Det har vært en nedgang i folketall i flere år. De fleste av innbyggerne er belarusere, mens russere er den største minoriteten.

Omkring 76 % oppgir å tilhøre den ortodoks kirke, mens rundt 10 % tilhører Den katolske kirke. Unerte kristne og jøder utgjør større religiøse minoriteter.

I 1990 ble belarusisk eneste offisielle språk. Dette ble endra i 1995, da russisk etter en folkeavstemning fikk samme status. Bare omkring 53 % oppga i en folketelling i 2009 at de hadde belarusisk som morsmål, mens 42 % oppga russisk. I praksis er russisk det dominerende språket i landet. Belarusisk er nært beslekta med russisk og ukrainsk.

Historie

Flere belarusiske fyrstedømmer vokste fram under Kiev-riket, omkring 850 til 1240. Polatsk og Turaw ble de to viktigste av disse. På 1200-tallet flytta tyngdepunktet seg vestover til Navahradak, og deretter til Vilnius i dagens Litauen.

Da Kiev-riket falt ble de belarusiske fyrstedømmene innlemma i storfyrstedømmet Litauen. Dette inngikk i 1385 en personalunion med Polen, og i 1569 ble den til en realunion. De fleste av godseierne i dagens Belarus var polakker, og polsk språk dominerte. I løpet av siste del av 1700-tallet ble Polen delt tre ganger, og Belarus tilfalt Russland. Etter et polsk opprør i 1830–1831 ble de østlige delene av Belarus omgjort til russiske guvernementer.

Belarus hadde siden middelalderen hatt et betydelig jødisk innslag, særlig i byene. Rundt 1900 utgjorde de nærmere 15 % av befolkninga. Men i de neste åra forekom stadig nye progromer, og mange jøder valgte å flykte vestover.

Etter den russiske revolusjonen i 1917 var situasjonen i Belarus uklar, og som følge av Brest-Litovsk-avtalen i 1918 ble området okkupert av tyske styrker. Det ble utropt en belarusisk folkerepublikk i mars 1918, men allerede høsten 1918 tok bolsjeviker innsatt fra Moskva over kontrollen over denne. I 1919 ble den hviterussiske sovjetrepublikk oppretta. I 1920 og 1921 ble store deler av den polsk-sovjetiske krigen utkjempa i Belarus. Ved freden i Riga i 1921 ble landet så delt mellom Polen og Sovjetunionen. Den østlige delen ble del av Sovjetunionen, og i 1922 ble den en sovjetrepublikk med Minsk som hovedstad. Dette er fortsatt landets hovedstad.

Etter at Tyskland i 1941 angrep Sovjetunionen ble Belarus okkupert av tyske styrker. En viktig del av fronten gikk gjennom landet, og Belarus var et av de områdene i Sovjetunionen som fikk mest ødeleggelser fra krigen. Så mye som en tredjedel av befolkninga ble drept.

Da Sovjetunionen gikk over til en mer åpen politikk, perestrojka, i 1980-åra, tok det tid før det kom en demokratisk bevegelse i Belarus. Det forekom folkelig motstand, men denne var særlig knytta til kamp mot russifisering, oppdagelsen av massegraver fra Stalin-tida utafor Minsk og konsekvenser av Tsjernobyl-ulykka i 1986. Etter et mislykka kuppforsøk i Moskva i 1991 erklærte Belarus seg uavhengig. Landet gikk inn i Samveldet av uavhengige stater (SUS). Det første statsoverhodet, Sjusjkevitsj, ble avsatt i 1994. Senere samme år var det valg på landets første president, og Aljaksandr Lukasjenka vant. Han har siden vært landets statsoverhode.

Lukasjenka har styrka presidentembetet en rekke ganger, og dette har stort sett skjedd gjennom folkeavstemninger. Det belarusiske demokratiet har dermed i stor grad brukt sin makt til å begrense seg selv, og skape en stadig mer autoritær stat. Belarus er det eneste landet i Europa som fortsatt bruker dødsstraff. Etter Russlands angrep på Ukraina i 2022 har Belarus stilt seg på Russlands side, noe som har medført sanksjoner fra EU. Landet har fortsatt en økonomi som i stor grad er statskontrollert, og som er helt avhengig av Russland.

Belarus og Norge

Norge og Belarus oppretta diplomatiske forbindelser i 1992. Disse ble begrensa i 1996. Flere av presidentens nærmeste medarbeidere har fått visumforbud i Norge på grunn av behandlina av demonstranter og politiske motstandere.

På slutten av 1800-tallet og i første del av 1900-tallet kom en del jøder med belarusisk bakgrunn til Norge. En av de mest kjente er fotograf Ivan Benkow, far til blant annet stortingspresident Jo Benkow. En annen er Karl Jacques Stanning, en av de få norske jødene som overlevde Auschwitz. Det er ofte vanskelig å identifisere Belarus som opphavssted i kildene, da det gjerne er angitt som Russland der.

Kilder og litteratur

• Belarus i Store norske leksikon.
• Belarus på Wikipedia på bokmål og riksmål.