Ukraina

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nationaltheatret belyst i Ukrainas farger i mars 2022, som en solidaritetserklæring under Russlands krigføring mot landet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2022).
Politivakter til fots og i bil utenfor den russiske ambassaden på Drammensveien i Oslo under krigen i Ukraina. På nabogjerdene til ambassaden henger det ukrainske flagg og solidaritetshilsener.
Foto: Marianne Wiig (2022).

Ukraina er en republikk i det østlige Europa, med grenser til Belarus, Russland, Romania, Moldova, Ungarn, Slovakia og Polen, samt kystlinje mot Svartehavet og Asovhavet. Landet var fra 1922 til 1991 en av unionsrepublikkene i Sovjetunionen.

Hovedstaden er Kyiv som er transkribert fra bynavnet på ukrainsk. Tidligere ble bynavnet oftest skrevet Kiev som er transkribert fra russisk. Ukrainsk er eneste offisielle språk.

Historie

Kimen til staten Ukraina var Gardarike, et løst sammenknytta forbund av særlig svenske vikinger. De hadde sine viktigste handelssentre i Novgorod og Kyiv. Ut fra disse kom en noe fastere statsdannelse, Kievriket. Det besto av en rekke fyrstestater som alle anerkjente Kyiv-fyrstens overhøyhet. Dette riket brøt sammen etter tatarenes invasjon i 1237 og Kyivs ødeleggelse i 1241. På 1300-tallet ble så tatarene presset ut av storhertugdømmet Litauen og kongedømmet Polen; fra 1569 var det meste av dagens Ukraina underlagt Polen.

I 1648 førte et opprør til at det ble danna en uavhengig ukrainsk stat, om ikke anerkjent av andre så i hvert fall med de facto uavhengighet. I 1667 avsto så Polen ukrainske områder øst for Dnepr til Russland. Som følge av delingene av Polen 1772–1795 og erobringa av Krim-khanatet ble Ukraina så delt mellom Østerrike og Russland.

Først i 1917 fikk Ukraina igjen en form for uavhengighet, da som autonom republikk under tysk beskyttelse. I og med at den tyske krigslykken snudde, kunne et sentralråd utrope den uavhengige republikken Ukraina den 22. januar 1918. Da slutten på første verdenskrig ble det borgerkrig i Ukraina, og etter to år fikk bolsjevikene kontrollen. Dette førte til at Ukraina ble en av republikkene som ble med i Sovjetunionen fra starten av, i 1922.

Fra begynnelse var signalet fra sentrale myndigheter at de ulike republikkene skulle dyrke eget språk og egen kultur, men dette snudde raskt. Russisk språk og kultur ble dominerende, og under Stalin ble det gjennomført massedeporteringer og utrensninger av ukrainere. Den menneskeskapte hungersnøden i 1932/1933 rammet Ukraina hardt, til tross for at landet er en av Europas største kornprodusenter.

Da Tyskland angrep Sovjetunionen i 1941 ble Ukraina raskt tatt av tyske styrker. Fiendskap mot russere førte til at et betydelig antall ukrainere i varierende grad valgte tysk side. Flere norske frontkjempere, blant annet fra Regiment Nordland og 5. SS-Panzer-Division «Wiking», var i tjeneste i Ukraina under krigen. Da tyskerne ble drevet ut i 1944 var store deler av landet lagt i ruiner. Etter Stalins død i 1953 ble det en mer forsonlig innstilling mot Ukraina i Moskva. Krimhalvøya ble overført fra Russland til Ukraina i 1954.

Ukraina var i 1986 åsted for den verste atomulykka verden har sett. En av reaktorene i Tsjernobyl eksploderte, og radioaktivt nedfall ble registrert over store deler av Europa.

Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991 valgte Ukraina selvstendighet framfor å gå inn i den russiske føderasjonen. I 1996 ble en ny grunnlov vedtatt. Samme år fjerna landet alle sine kjernefysiske våpen fra sovjettida, som ble overlevert til Russland.

I 2013 kom flere kriser. Først ut var en intern krise da president Janukovytsj nekta å underskrive en samarbeidsavtale med EU. Dette utløste først demonstrasjoner, og på nyåret 2014 et regelrett opprør der flere ble drept. Problemene roa seg først ned da parlamentet vedtok å avsette presidenten. På samme tid kom et opprør på Krimhalvøya og i Donbas-området i øst. Krim ble erklært som autonom republikk, og Sevastopol ble besatt av russere og deres støttespillere. En folkeavstemning på Krimhalvøya 16. mars 2014 ga et stort flertall for overføring til Russland. Folkeavstemninga var svært omstridt, men førte til at det den 18. mars ble undertegna avtale om at Krim og Sevastopol skulle inngå i Russland. Fra ukrainsk side ble dette oppfatta som en russisk annektering av Krim.

Utrbryterrepublikkene i Donbas-området kom ikke under russisk kontroll i 2014, men i 2022 ble republikkene Donetsk og Luhansk anerkjent som selvstendige av Russlands president Vladimir Putin. Dette skjedde i en situasjon der store russiske styrker sto tett mot grensa etter det som angivelig var en militærøvelse. Den 24. februar 2022 invaderte russiske styrker Ukraina, og etter seks måneder er landene fortsatt i krig med ganske fastlagt og stillestående frontlinjer.

Norge og Ukraina

Fra et av barnehjemmene i Ukraina som fikk hjelp fra Nansenmisjonen.
Foto: Krasnaja Svjetopis (1923).

Den eldste kontakten mellom Norge og området som i dag er Ukraina går tilbake til Gardarike i vikingtida og tidlig middelalder. Flere norske konger oppholdt seg der i kortere og lengre perioder, blant annet Olav Haraldsson, Magnus den gode og Harald Hardråde. Sistnevnte ble gift med ei datter av storfyrsten av Kyiv, Ellisiv av Kiev, som dermed ble norsk dronning.

Mot slutten av 1800-tallet var det en rekke jøder fra Ukraina som kom til Norge. Mange av dem har russisk, østerriksk eller tysk oppgitt som nasjonalitet, men fødesteder og noen ganger navn kan avsløre at det dreier seg om ukrainske jøder. Et eksempel på dette er Mayer Aschkanaze, som i folketellinga 1900 oppga at han var tysk, men var født i Stanislau i Ukraina.[1] Et ganske spesielt tilfelle, noe senere, er Lev Trotskij, som også var hadde jødisk og ukrainsk opphav og som var i eksil i Norge en periode.

I den svært vanskelige mellomkrigstida mottok Ukraina hjelp fra Norge, særlig gjennom Nansenmisjonen.

Under andre verdenskrig falt flere frontkjempere i Ukraina.

Da Russland invaderte Ukraina i 2022, kom en nær unison fordømmelse av dette fra norsk hold, kombinert med tydelige støtteerklæringer til Ukraina. Regjeringa vedtok blant annet å sende våpen til landet, og å tillate videreeksport av norskproduserte våpen.

Ukrainas ambassade holder til i Arbins gate i Oslo, mens Norsk-ukrainsk handelskammer har kontor i Stenersgata 1a. Norge har ambassade i Kyiv; denne ble evakuert etter krigsutbruddet i 2022.

Ukrainas plass, et veikryss rett ved Russlands ambassade, fikk sitt navn i 2022 som en protestaksjon i forbindelse med krigen.

Flere norske foreninger samarbeider med Ukraina. Fræna sogelag bidrog i 2008 til innkjøp av et mobilt sagbruk, og laget har dessuten gitt en bevilgning til et minnesmerke i Ukraina over falne under andre verdenskrig.

Galleri

Referanser

  1. Mayer Aschkanaze i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.

Litteratur og kilder