Karenslyst
Karenslyst ble opprinnelig solgt som løkkeeiendom i 1790 til Karen Sverdrup Maschmann. Den fikk først navnet Maschmanns løkke som siden fikk navnet Karenslyst. Den lå ved Bestumkilen på det som den gang ble kalt Tyskestranden som var hele eidet over til Frognerkilen. Hun lot området drenere for å lage en lysthage der, og løkka ble svært vakker.
I 1840-åra ble den et viktig forlystelsessted da traktør H.J. Lorange åpna et serveringssted der. Eieren hadde tidligere hatt en kafé, Sæterhytten, på Dronningberget på Bygdøy. Sæterhytten lå langt fra byen, og dets «folkelige preg falt ikke i samtidens smag», så traktør H.J. Lorange måtte stenge. Han kjøpte noen år senere løkken «Karenslyst» på løkken Smedbråten ved Bestumkilen. Dette var et mer eksklusivt sted hvor «den såkaldte elegante verden forbeholdt seg paviljongen visse dage imod at overlate den om søndagene til de lavere klasser», skrev en innsender i Morgenbladet. På Karenslyst ble det holdt regelmessige konserter.'
Diligence fra byen kjørte hver dag, og dampbåten «Jonas Collett» seilte to dager i uken.
Lorange averterte i avisene og lokket med fugleskyting, folkedans, kjeglespill, ballongoppstigning, orkester, tyrolersang og tryllekunstnere. Det gikk godt i ti år, men lå langt fra byen, og i 1857 ble Smedbråten solgt til Johan H. Andresen. Hans familie har beholdt Smedbråten, men solgte Karenslyst til Kristiania kommune i forbindelse med utfyllingen mellom Bestumkilen og Frognerkilen og byggingen av Norges Varemesse.
De siste løkkebygningene ble revet i 1890-åra, men navnet Karenslyst er bevart blant annet i Karenslyst allé og som navn på båtopplagsplassen øst for Hoffselva, Karenslyst småbåthavn.
Kilde
- Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.