Maridalen (Oslo)
Maridalen er et dalføre i Oslo. Det ligger i Nordmarka, og strekker seg fra Maridalsvannet og nordover. Gjennom dalen renner Dausjøelva med tilløp og de nordøstre tilløpene til Maridalsvannet. Det er bare spredt bebyggelse i området, som i 2005 hadde 592 innbyggere. Maridalen er et av de mest populære turområdene i Oslo, og det er også en innfallsport til områder lenger inn i Marka.
Dalen har navn etter den hellige Margareta av Antiokia. Hun var gifte kvinners skytshelgen og ble henrettet i år 307 da hun ikke ville gifte seg med den romerske landshøvdingen Olybrius. Navneformer som tidligere er brukt er Margareta dale[1] omkring 1390 og Marittedal[2] i 1591. Margareta har altså blitt Maritte, og dette ble ytterligere avkorta til Mari.
Ved nordenden av Maridalsvannet, på gården Kirkebys grunn, finner man ruinene av Margaretakirken fra rundt 1250, og det var gjennom denne kirken at dalen fikk sitt navn. Ruinene ble restaurert i 1934. Ikke langt unna denne ligger Maridalen kapell fra 1900. I middelalderen gikk pilegrimsveien fra Oslo til Nidaros gjennom Maridalen. Vi vet at det var 18 gårder i Maridalen da Svartedauen kom dit i 1349. Etter pesten var det bare Øvre Brekke som fremdelels var bebodd.
I 1791 - 1793 bygget Peder Anker Ankerveien fra Bogstad til Hammeren, og seinere fullførte hans svigersønn Herman Wedel Jarlsberg veien til Hakedals Verk. Ved Hammeren sto Stangjernhammeren, der råjern ble bearbeida ved hjelp av vannkraft fra Skjersjøelva. Dagens Maridalsvei ble anlagt i 1901 og går langs vestsiden av vannet fra Hammeren.
Ved Hammeren, der Skjærsjøelva renner ut i Maridalsvannet, ble Hammeren kraftverk etablert av Kristiania kommune i år 1900, byens første. Kraften ble ført til Ankerløkka nede i byen for videre distribusjon. Kraftverket er fortsatt i drift, som landets eldste eksisterende vannkraftverk.
Gjøvikbanen går gjennom dalen, i lia på østsida og stopper ved Snippen holdeplass og Movatn stasjon i dalen.
Maridalen er i dag et fredelig jordbruksområde, men det har vært drevet forskjellige typer industri her også. Det var for eksempel sagbruk på Brekke i 1650, og smeltehytte fra 1575. Skar sag i Skarselva var i drift mellom 1870-åra og til rundt 1900. Christiania Uldspinderi ble bygget ved elva nedenfor Vaggestein i 1888 og drevet til 1910. Sortkrutt ble produsert på Skar kruttverk på Skar gård fra 1861, og rundt kruttverket ved Skar leir anlagt. Leiren ble under andre verdenskrig brukt av tyskerne, og flere av bygningene de satte opp er bevart og freda.
Dalen har siden 2001 vært et landskapsvernområde. Fra 2010 til 2012 satte prosjektet Maridalen kultur- og natursti opp 31 informasjonsskilt om kulturminner og naturhistorie i Maridalen.
Galleri
Kasa gård i Maridalen.Foto: Leif-Harald Ruud (2016).
Kulturhistorisk skilt om Milorgs radiostasjon «Kari», som sendte fra flere steder i Maridalen.Foto: Chris Nyborg (2014).
Utsikt over Maridalen og MaridalsvannetFoto: Vidar Iversen (2014).
Hammeren kraftverk i Maridalen fra år 1900 er landets eldste vannkraftverk i drift.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Skarselva med deler av Christiania Uldspinderi. Maleri=:Edvard Munch
Nordbråten gård ved Skar i Maridalen.Foto: Leif-Harald Ruud (2024).
Referanser
Kilder
- «Maridalen» i Store norske leksikon
- Hindbjørgmo, Jahnsen og Rasch-Engh (red.) 1972: Kom til den fagre Maridal, utgitt av Maridalens venner og Maridalen skole
- Kirkeby, Birger: Slekta fra Kirkeby i Maridalen, Kolofon, 2007
- Maridalen kultur- og natursti : Byantikvarens skilting av kulturminner og landskap i Maridalen. Utg. Byantikvaren i Oslo. Oslo. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.