Fallabygningen
Fallabygningen er ei loftstue i Skrukkelia i Hurdal på Romerike. Den ble bygd på 1700-tallet på Vestre Falla, og skal etter tradisjonen være satt opp av skogfinner som innvandret til bygda på 1600-tallet. Stua ble flyttet til nytt tun i 1812, og ble i 1971 flyttet ned til Skabland, der Mathiesen Eidsvold Værk (MEV) har ei lita samling av eldre bygninger.
Loftstue
Loftstua som stuetype har ifølge Laila Grastvedt Wiese aner tilbake til middelalderens stasloft, der man brukte andreetasjen som gjestehus og til oppbevaring av verdisaker. I tillegg til Fallabygningen er det iallfall tre slike loftstuer bevart på Romerike i dag, nemlig bryggerhuset i Garsjøen i Hurdal, hovedbygningen på Gamle Hvam museum i Nes, samt Oppsalbygningen på Eidsvoll museum.[1]
Første etasje har akershusisk grunnplan, noe som var svært vanlig på Østlandet på 1700-tallet: Den har inngangsdør midt på langveggen, der man kommer rett inn i stua, som var oppholdsrom for familien, med gråsteinspeis i hjørnet rett framfor inngangen. Til venstre går det ei dør inn til kammerset. Ettersom Fallabygningen er ei loftstue, har den overetasje med svalgang langs hele langveggen, med inngang til hvert rom. Ifølge Erling K. Lundberg var det soveplasser i overetasjen, som lå godt inntil den varme gråsteinspipa, samt at det var ei luke som slapp opp varm luft fra stuerommet nedenfor. Stigen opp til overetasjen kunne dessuten trekkes opp når man skulle sove.[2] Ifølge Gisle Midttun har stua opprinnelig hatt sval også på grunnplanet, under utstikket.[3]
Historie
Det er usikkert når Fallabygningen ble bygd. Grastvedt Wiese vurderer at stua trolig er fra midt på 1700-tallet, mens Arvid Garsjømoen daterer den til «første halvdel av 1700-tallet».[4] Den ble satt opp på finneplassen Vestre Bentefallet, som senere ble matrikulert som Vestre Falla. I en bildetekst i Hurdal bygdebok står det at Fallabygningen «likner på hus i Garsjøen og Rustad-Tømte som også skal stamme fra finner»,[5] men det er verdt å merke seg at det ikke er noen særegent skogfinske trekk ved denne stua: Den akershusiske grunnplanen med peis i hjørnet er helt typisk for Østlandet på 1700-tallet.
I alle tilfeller ble stua satt opp mens Falla-plassene var husmannsplasser under garden Gjervika i Gran. I likhet med Østre Falla ble Vestre Falla matrikulert som eget bruk i 1812, og da ble det bygd nye hus på nytt tun. Fallabygningen ble da flyttet til det nye tunet, og ble brukt som bryggerhus og skåle (vedskjul).[6] Midttun skrev i 1934 at himlingen i kammerset var tatt bort ettersom rommet var i bruk som skåle, i tillegg til at døråpningen var blitt gjort større.[7]
I løpet av 1800-tallet havnet så å si hele Skrukkelia under Eidsvoll Verk, og Tostrup & Mathiesen kjøpte Vestre Falla i 1869.[8] På midten av 1900-tallet var det planer om at Fallabygningen skulle til Hurdal bygdetun, men ifølge Erica Helene Mathiesen kom det aldri lenger enn at stua ble demontert og lagret på Meieriodden, der den ble liggende til forfalls. I stedet ble det til at den kom til MEVs private «bygdetun» på Skabland i 1971, der den står i dag sammen med fire andre bygninger.[9]
Galleri
Tverrsnitt, målt opp av Halvor Vreim.
Tverrsnitt, målt opp av Halvor Vreim.
Fotnoter
Litteratur
- Grastvedt, Laila. Veiviser til kulturminner i Hurdal. Utg. Hurdal kommune. Hurdal. 2003. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Garsjømoen, Arvid: «Finnebygda Hurdal», i Skytilen : medlemsblad for Romerike historielag, Vol. 35 Nr. 4. Skedsmokorset, 2017. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lundberg, Erling K.: «Gamle hus restaureres på Skabland», side 307 i John Granly (red.): Det Beste fra Vi og værket : 1956-1994 : historiske perler av almen interesse. Utg. Eidsvoll historielag. Eidsvoll. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mathiesen, Erica Helene. Og bakom suser skogene .. : Mathiesen Eidsvold Værk 350 år. Utg. Mathiesen Eidsvold Værk. 2022. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Midttun, Gisle. «Gårdsanlegg, hus og innbo», i Norske bygder : Romerike II. Utg. John Grieg. Bergen. 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tveter, Olav: Hurdal bygdebok. Bind 2: Gards- og slektshistorie. Utg. Hurdal kommune ved bygdeboknemnda. 1958. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Koordinater: 60.4416726° N 10.856597° Ø