Torgeir Rasmussen Bræck
Torgeir Rasmussen Bræck (født 27. april 1837 i Skjåk, død 13. mars 1915 i Oslo) var lærer, prest og ordfører. Han var bondegutt, og var en av de første, kanskje den aller første, fra heimbygda som fullførte en universitetsutdannelse.
Bakgrunn og familie
Torgeir Bræck var født og oppvokst på gården Nedre Brekk (gnr. 8.1), en middels stor gård på Bersustrond i Skjåk. Foreldrene var Rasmus Rasmussen Bræk (29.08.1810–21.10.1871) og Lene Sylfestsdatter Bræk (født 1815 i Luster). Ved siden av å være gårdbruker var faren lærer og kirkesanger. Morens familie er omtalt som «gamle gode haugianere» med vestlandsbakgrunn.[1]
Torgeir var eldst i en søskenflokk på ni. Han var således odelsgutt, men valgte altså en helt annen framtid enn å bli neste bonde på slektsgården. Søskenflokken utmerker seg også ellers ved – for sin tid og stand – utradisjonelle valg av yrker og livsbaner. Spesielt slående er at hele fire av de ni, derunder den eneste jenta, ble tannleger med offentlig tannlegeeksamen rundt 1880. (Se oversikt i artikkel om Lina Breck.)
Torgeir Bræck var gift med Henriette Aminda Lexow, født 13.mars 1847. Hun var datter av Sofie Serafine Heidekker og kjøpmann og/eller skipper Jens Lexow i Drøbak. Torgeir og Henriette Bræck fikk to sønner, Jens Ragnvald Lexow Breck (1871–1959), cand. theol. og blant annet sogneprest i Uranienborg kirke[2], og Sigurd (1873–1899), gartner.[3]
Utdannelse og yrkeskarriere
Bræck tok først lærerutdanning, uteksaminert fra Asker seminar i 1858. Mens han arbeidet som lærer i Kristiania, leste han privat til artium og ble student i 1863. Han tok embetseksamen (cand. theol.) i 1867.
Bræck synes å ha fortsatt som lærer også et par års tid etter avlagt embetseksamen. I 1869 ble han bestyrer for Borgerskolen i Namsos, men fikk året etter prestekall i Hattfjelldal i Nordland. Der var han også ordfører i perioden 1873–1877. Fra Hattfjelldal flyttet han til Nannestad på Romerike, der han var residerende kapellan i åtte år. I 1885 ble han sokneprest i nabosoknet Gjerdrum, der han ble værende til han tok avskjed i 1908. Som pensjonist flyttet han til Kristiania, og ble boende der til sin død.
Referanser
- ↑ Studenterne fra 1889. 1914. S. 35 Ragnvald Lexow-Breck.
- ↑ Norges kirke og presteskap ved 900-årsjubileet. Utg. Hanche. 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket s.116
- ↑ Kirkeby, B. 1961 s. 157.
Kilder og litteratur
- Hattfjelldal prestegjeld. Utg. Arrangementskomiteen. 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hosar, Hans P.: Skjåk bygdebok, band 3. Historia 1798-1914. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket. (Side 378.)
- Kirkeby, Birger. Gjerdrum bygdebok. Utg. kommunen. 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket. (Side 157.)
- Norges gejstlighet i 1914. Utg. Hanche. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sæter, Ivar. Gjerdrum : jubilæumsskrift 1914. Utg. Arnesens Bok- & Akcidenstrykkeri. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket. (Side 55.)
- Ættebok for Skjåk Band 1. H. H. Neumann og Erling Bruheim: Skjaaks slægter. Alfabetisk ordnet efter gaardsnavnene. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket. (Side 27.)
- Thorgeir Bræck i Historisk befolkningsregister.