Asker seminar

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Tresnitt av Asker Seminarium (Waldemar Waldor).

Asker seminar var en lærerskole i Bærum kommune som var i virksomhet fra 1834 til 1898, da skolen ble flyttet til Holmestrand. Skolen lå i Tanum sogn i Bærum herred. I den geistlige inndelingen tilhørte Bærum den gangen Asker prestegjeld, derav navnet på skolen.

Asker seminar var et av «stiftsseminarene» som ble satt i gang etter at det i medhold av skoleloven av 1827 skulle opprettes skoler for å gi opplæring til lærere ved de faste allmueskolene.

Mange personer som seinere gjorde seg sterkt gjeldende i kultur- og samfunnsliv, fikk sin lærerutdannelse ved Asker seminar. Det gjelder blant andre dikteren Aasmund Olavsson Vinje, lærerne og publisistene Anders og Mikkel Trøan, grundtvigianeren Olaf Røst, folkehøgskolepioneren Olaus Arvesen, bygdebokforfatter Lorens Berg, pedagogen og psykologen Helga Eng og billedkunstneren Otto Valstad.

«Det mest anseede i landet»

Knud Gislesen, Asker seminars første og mest markante bestyrer, her avbildet som biskop i Tromsø (ukjent kunstner).

Virksomheten kom i gang på garden Holo i 1834, men flyttet inn i egne lokaler på nabogarden Bjerke i 1839. Sogneprestene i Asker var forstandere for skolen, mens bestyrerstillingen fram til 1869 var knyttet til det residerende kapellaniet der. Første bestyrer (1836-1855) var res.kap. Knud Gislesen. Han får æren for å gjort Asker seminar til å bli «det mest anseede i landet og mønster for de andre stiftsseminarer», som det heter i artikkelen om ham i Norsk biografisk leksikon. Tilsvarende heter det om Gislesen i Norske skulefolk at han ved sin virksomhet i Asker greide «å læra opp, ein kan segja kultivera opp eit nytt lærarstand i landet». Etter Gislesen fulgte Christian Grønbæk Døderlein (1855-1863), Jakob Aars (1863-1869), Erik Berg (1869-1882), Nils Aars (1882-medio 1890). Den siste bestyreren i Asker, fra 1892 til skolen flyttet til Holmestrand, var Georg Fasting (1837-1914). Fasting ble forøvrig rektor ved den nye skolen i Holmestrand, Holmestrand offentlige lærerskole, i 1902 og satt til han gikk av med pensjon i 1912.

1600 lærere

Seminaret var drevet for offentlige midler og var gratis for elevene. Utdannelsen var toårig. Som ved de andre toårige lærerutdanningene var fagene de vanlige folkeskolefag med sterk vekt på kristendom, dertil oppdragelses- og undervisningslære og praktisk lærergjerning.

Ved oppstarten i 1834 var det 11 elever. De første årene lå elevtallet deretter jevnt på ca. 20 årlig, for deretter å stige til et maksimum på 90-100 pr. kull. Alt i alt ble ca. 1600 lærere uteksaminert fra Asker seminar.

Personer med eksamen fra Asker seminar

Grundtvigianeren Olaf Røst (1843-87) var elev ved Asker seminar.
Navn Eksamen Yrkeskarriere Samfunnsvirke
Johannes Belsheim (1829-1909) 1855 Lærer, prest og bibelforsker Prest bl.a. i Bjaalland og i Sør-Varanger, der han også var ordfører 1868-70. Var med på oversettelsen av Bibelen til nynorsk (1889).
Ole Jakob Berg (1847-1917) ? Lærer ved Bjørnsgård skole, Østre Toten, i 48 år (1869-1917)
Mikkel Bjønness-Jacobsen (1863-1941) 1882 Lærer og prest. Lærer ved Aars og Voss skole, senere prest i Østre Toten og på Hamar, biskop i Hamar bispedømme 1922-1934.
Henny Dons (1874-1966) 1897 Lærer og misjonskvinne Blant kristen-Norges fremste kvinnelige ledere i sin tid
Ludvig Drivdal (1864-1932) 1883 Lærer i Kristiania, fra 1895 ved Vålerenga skole. Medlem av fattigstyret i Kristiania og menighetsrådet for Grønland sogn.
Helga Eng (1875-1966) 1895 Mangeårig lærer i Kristiania. Professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo fra 1938. En pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. Den tredje kvinne som tok norsk doktorgrad.
Nicolai Engvoldsen (1848-1934) 1870 (ca.) Forretningsmann i Larvik. Lokalpolitiker i Larvik for Venstre, seinere Arbeiderpartiet. Kommunerevisor.
Emil Sigvart Hauge 1876 Lærer, senere prest Virket blant annet som fengselsprest i Kristiania og som prest i Grue og i Drangedal, og var prost i Bamle.
Hans Hegna (1863-1945) 1893 Lærer og gymnastikkinspektør
Peder Helset (1854-1942) 1879 Lærer i Vestnes 1879-85, Ullensaker 1886-90, Nannestad 1891-1926. Kirkesanger 1902-26. Medlem av herredsstyre og skolestyre, søndagsskolelærer m.m.
Nils Brandt Jordhøy (1812-91) 1835-37 Lærer på Lesja 1838-81. Den første fra Lesja som gikk lærerskole.
Ole Koppang (1842-1932) 1860 Mangeårig overlærer ved Møllergata skole i Kristiania. Aktivt sangpedagog, dirigent og organist.
Regine Kringen 1897 Lærer i Skedsmo 1914-?.
Johan Fredrik Lindahl (1837-1912) 1859 Lærer ved Fredsvoll skole, Østre Toten 1862-93. Kirkesanger ved Balke kirke.
Andreas Larssen (1841-1926) 1862 Omgangsskolelærer i Nedre Eiker, fra 1862 lærer ved Vestfossen Brugsskole, seinere lærer andre steder i landet. Innførte nye skikker som juletrefester og skoleturer, medstifter av diskusjonsklubben «Framskritt».
Johan Anton Lippestad (1844-1913) 1864 I 1879 grunnla Lippestad Torshov institutt for «åndssvake», i 1899 overtatt av Staten. Fra 1904 var Lippestad direktør for det nasjonale adnormskolevesenet (spesialskoler for utviklingshemmede). Bystyrerepresentant i Kristiania. Styremedlem i Den norske husflidsforening og Statens konsulent for husflidsaker.
Martin Lundstein (1872-1973) 1892 Lærer i Etnedal 1892-1937. Ordfører i Etnedal 1926-28, mange andre tillitsverv. Korrespondent for Decorah-Posten.
Martha Ruud ? Lærer i Nannestad fra 1892, i Gjerdrum fra 1921 og i Lillestrøm fra 1923.
Anton Røstøen (1839-1918) 1861 Lærer i Nystuen skolekrets, Vestre Toten 1862-68, seinere handelsmann og gardbruker. Ordfører i Vestre Toten 1892-93 og 1896-1901, stortingsmann for Venstre 1895-1899.
Ole Skattum (1832-1916) 1865 (ca.) Lærer ved Fagernes skole (Østre Toten) 1862-67, lærer og klokker i Skjåk 1867-74, d.s. ved Rud skole (Vestre Toten) 1874-91. Starta fortsettelsesskole i Skjåk, medlem av forstanderskapet i Lom og Skjåk sparebank.
Torbjørn Trageton (1840-1893) 1865 Lærer i Hemsedal og Hol. Første fotografen i Hol.
Michael Velo (1851-1929) 1869 Lærer i Larvik 1874-82 Ordfører i Larvik 1893-97 og 1899-1901, stortingsmann 1898-1900.
Mathias Wildaasen (1827-1910) 1848 Privatlærer for Ole Mustad, seinere lærer i Drammen (1854-57) og Gjøvik (1860-65 og i 1880-åra?). Gardbruker og skysstasjonholder på Gjøvik. Ordfører på Gjøvik 1885-88, redaktør i Gjøviks Blad 1869-71.
Anders Aannerud (1865-1936) 1888 Lærer ved en privatskole i Bærum 1888-89, Aars og Voss skole i Kristiania 1889-92, lærer og kirkesanger i Hof kommune i Vestfold 1892-95. Fra 1895 lærer ved Vålerenga skole i Kristiania, og fra 1912 overlærer samme sted. Formann i Vålerenga menighetsråd, styremedlem i Oslo selvhjelpsforening. Han var varamann i bystyret 1928-30 og kommunalt valgt medlem av skolestyret fra 1929.
Kjersti Aaraas (1875-1955) 1893 Lærerinne i Elverum i 1894, Årstad ved Bergen 1895-97 og Stalsberg skole i Modum fra 1897.
Nils Theodor Holte (1861-1937) 1899? Førstelærer ved opprettelsen av internatskole/tvangskole for skulkere på Asker seminar i 1899, fra 1911 bestyrer på samme skole som da hadde flyttet i 1904 til Gjetemyrsveien 62B Geitmyra tvangskole. Fikk Kongensfortjeneste medalje i gull for sin lange innsats og sitt gode lag med vanskelige gutter ved sin avgang i 1931.

Kilder og litteratur