Emil Sigvart Hauge
Emil Sigvart Hauge (født 1. august 1857 i Kråkstad, død 19. april 1932) var opprinnelig lærer, men utdannet seg senere som prest. Han virket blant annet som fengselsprest i Kristiania og som prest i Grue og i Drangedal, og var prost i Bamle.
Familie
Emil Sigvart Hauge var sønn av gårdbruker Baltzer Samuelsen Hauge og Gunhild Marie Bentsdatter, og var gift med Inger Marie (1859-1930).
Liv og virke
Hauge tok eksamen ved Asker seminar i 1876, og virket deretter som lærer i tre år, først i hjembygda, deretter i Kristiania. Våren 1879 sluttet han som lærer, etter at han samme år hadde tatt middelskoleeksamen.
I 1880 tok Hauge examen artium, og begynte på teologistudiet. I 1884 avla han teologisk embetseksamen og i 1885 tok han praktikum. Hauge første embete var som personellkappelan hos sogneprest Brock i Grue menighet. Her var han til 1890, da han ble utnevnt til bestyrer av latinskolen på “Hauges minde” i Kristiania.
I 1899 ble Hauge forstander for kvinnehjemmet på Grini i Bærum, og fra 1904 var han konstituert prest ved Akershus landsfengsel. Han hadde da fra 1890 fungert som fengselsprest ved Landsfengselet for kvinner.
I 1910 ble Emil Sivert Hauge utnevnt til sogneprest i Dragedal, og i 1916 ble han prost i Bamble prosti. I 1918 måtte han søke avskjed fra begge embeter på grunn av dårlig helse, men fra 1921 var han konstituert prest ved Kristiania landsfengsel.
Bosteder
I folketellingen for 1900 er Hauge oppført på Grini gård i Bærum herred med yrkestittelen Prest ved landsfængslet for kvinder og forstander for Kvindehjemmet. Ved folketellingen for 1910 er han oppført i Drangedal herred som sogneprest med bosted Herikseid. I adresseboka for Oslo for 1927 er han oppført som fengselsprest på adressen Åsdalsveien 26 på Nordstrand i daværende Aker herred.
Ettermæle
I boka Kyrkje og kristenliv i Drangedal soknekall av Aasulv Lande (1950) ble Emil Sigvart Hauge og hans tid i Dragedal beskrevet slik (utdrag):
| Alltid og alle stadar stana han opp og slo av ein prat med folk, eller spurde dei ut om “alle verdens ting”. Sume syntes nok han var vel mykje av ei “gravstikke”, men når dei lærde han å kjenne, vart alle glade i han. … Hauge hadde ikkje særleg lett for å tale, og tørt kunde det ofte høyrast. Det fekk mange til å undrast på om han var ein personleg kristen. Det var sikkert ei miskjenning av han. Saka var at han hadde meir av læraren si nådegave enn av profetens. | ||
Emil Sigvart Hauge er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Prost er benyttet på gravminnet. Av fornavnene er kun Sigvart brukt.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1927
- Aftenposten 21. april 1932; redaksjonell nekrolog over Hauge.
- John Petter Collett: Kirke og menighet i Grue gjennom 150 år. Grue kirke 1828-1978. Grue, Menighetsrådet (1978).
- Aasulv Lande: Kyrkje og kristenliv i Drangedal soknekall. Porsgrunn, 1950]. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Emil Sigvart Hauge i folketelling 1900 for Bærum herred fra Digitalarkivet.
- Emil Sigvart Hauge i folketelling 1910 for Drangedal herred fra Digitalarkivet.