Forside:Røyken

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
KOMMUNEDEL: BorgenHovedgårdenLandøyaRisengaSolvangTorstadVollenHurumRøyken

Om Røyken
Røyken kommune er en tidligere kommune på Hurumlandet i Buskerud fylke. Den grenser mot Drammensfjorden i vest og Oslofjorden i øst. Kommunen ble oppretta i 1838 og hadde grenser mot kommunene Lier og Hurum i Buskerud fylke. I tillegg grenset kommunen mot Asker kommune i Akershus fylke. Den eneste grenseendringa som har vært siden 1838 var en mindre justering i 1996, da et område med 70 innbyggere ble overført til Asker. I juni 2016 vedtok kommunestyrene i Røyken, Hurum og Asker å slå sammen de tre kommunene. Den nye kommunen fikk navnet Asker, og ble etablert 1. januar 2020.

Administrasjonssenteret var Midtbygda. Det var flere tettsteder i kommunen: Båtstø, Åros, Røyken, Hyggen, Nærsnes og Slemmestad. De to sistnevnte opptrer ikke som egne tettsteder i Statistisk sentralbyrås oversikter, da de regnes som del av tettstedet Oslo. Kommunen tilsvarer det tidligere Røyken prestegjeld. Det hadde ved avviklinga av prestegjeld i 2004 tre sokn: Røyken, Slemmestad og Nærsnes og Åros. Prestegjeldets hovedkirke var Røyken kirke, som antas å ha blitt reist i 1229. Røyken lensmannsdistrikt er en del av Søndre Buskerud politidistrikt. Kommunen ligger under Drammen tingrett.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Kjell Blegen, til høyre, og Oskar Flaterud. Lederne av Totenfolkets Forening til bevaring av Totenåsen. Faksimile fra Oppland Arbeiderblad 22. mars 1973.

Kjell Blegen (født 5. november 1929 i Vestre Toten, død 24. juni 1975 i Bærum) var sivilingeniør. Han er særlig kjent som en av lederne for Totenås-aksjonen i 1973/74, da «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen» opponerte mot det de mente var overtramp fra Mathiesen Eidsvold Værk, representert av brukseier Haaken S. Mathiesen. Fra vinteren 1973 brukte han all tida si på den såkalte Totenås-aksjonen. Blegen og gardbruker Oskar Flaterud stilte seg i spissen for ei gruppe totninger som mente at brukseier Mathiesen tok seg til rette på Totenåsen, som i hovedsak var allmenningens grunn. Mathiesen hadde imidlertid eiendom i området ved Steinsjøen, og deler av denne leide han ut til Forsvaret som skytefelt. Blegen og totningene mente at mesteparten av det som Mathiesen eide her, egentlig var allmenningsgrunn.

I juni 1973 toppa konflikten seg, da et kompani fra Sessvollmoen nekta å skyte så lenge det var tvil om eiendomsretten til området. Samtidig plasserte medlemmer fra foreninga seg i skuddlinja, og satt der i timesvis. Til slutt ble aksjonistene, anført av foreningsleder Kjell Blegen, fjerna av politiet med makt. I 1974 ble Blegen og Oskar Flaterud dømt til ubetinga fengsel for ulovlig selvtekt.   Les mer …

Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100 000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i fortsatt bruk.
Foto: Kjetil Lenes
(2005)

Christiania Portland Cementfabrik ble etablert i 1892 i Slemmestad i Røyken i nåværende Asker kommune for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd på Langøya utenfor Holmestrand. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner.

Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1 082 677 tonn. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken. Sementovnene ble stengt i 1987 mens sementmøllene var i drift til 1989.   Les mer …

Oversiktskart Isløypa på Nærsnes. For hvert av de seks inntegnede kartutsnittene er det et eget avsnitt nedenfor som beskriver de synlige restene av gamle anlegg/steder med isdrift i områdene som kartutsnittene dekker. Om du går turen, finner du informasjonstavler med QR-lenke til artikler i Lokalhistoriewiki ved ni av anleggene (dammer og isstabler).

Isløypa på Nærsnes gir en oversikt over hvor du finner mer enn 30 av de gamle, fremdeles synlige, anleggene og stedene fra isdriften på Nærsnes i nåværende Asker kommune. Nærsnes er i en unik situasjon ved at mange av de gamle anleggene fra 100 års isdrift fremdeles er godt synlige og tilgjengelige. Historien er også godt dokumentert i offentlige dokumenter, gamle aviser, gjennom mange gamle fotografier og i AS søndre Nærsnes’ arkiver.

Innen korte avstander kan du på Nærsnes fremdeles se de fleste av dammene og tjernene der isen ble skåret. Det er fremdeles veier, og rester av veiene, der isen ble transportert. Grunnmurer etter flere isstabler er synlige, og de tilrettelagte flatene der det sto ishus og isstabler, ligger fremdeles i terrenget. Det er rester der noen av bryggene og lasteplassene lå, og det er rester av de viktige landfestene for skipene. Mye av dette befinner seg på eller i nærhet av kyststien som går gjennom Nærsnes.   Les mer …

D/S «Asker» ved Vollen brygge omkring 1916, med «Maud» i bakgrunnen.
Foto: Mittet & Co.
D/S «Asker» var en båt som gikk i rute på Indre Oslofjord. Den ble overtatt 1893 av Dampskibsselskabet Asker, Røken og Hurum, som selskapets eneste nybygde skip. Skipet ble bygd av Christiansands Mek. Verksted og satt i en rute fra Kristiania med anløp i Konglungen, Bjerkøya, Vettre, Blakstad, Vollen, Slemmestad og Nærsnes. Anløpsmønsteret endret seg noe over tid, men fortsatte i ruten frem til det i 1941 ble rekvirert av tyskerne. I april 1945 kom det tilbake, men nå var rutetrafikken på hell, og skipet fikk bare en mindre oppussing.   Les mer …

Nærsnes kirke høsten 2019.
Foto: Victor Iversen
Nærsnes kirkeNærsnes i Asker kommune ligger på en høyde over Oslofjorden. Den er omgitt av frodig skog mot syd og øst, på nordsiden går Sundbyveien. Det er en liten trekirke med plass til 150 personer. Det er en aktiv kirkeforening som tar vare på den, og ofte er det innslag med sang og musikk fra lokale krefter. Kirken blir brukt til korøvelser og tilsteninger for barn og unge.Kirken har en lang historie som strekker seg tilbake helt til 1880 tallet. På Nærsnes hadde det lenge vært ønske om et sted hvor de kunne holde gudstjenester. Det begynte med at det ble satt opp et telt på eiendommen til Thorvald Baarsrud i 1884. Teltet ble liggende der hvor Baarsrud senere hadde sag, det som nå er Nopec 1.   Les mer …

Kystlaget bruker Sliskeslippen som symbol i logoen.
Nærsnes kystlag er lokallag av Forbundet KYSTEN og ble stiftet 15. januar 2000. Kystlaget har i dag (2020) ca. 190 medlemmer. Kystlaget holder til i Nærsnesbukta (Promhavn slipp) i tettstedet Nærsnes i Asker kommune. Nærsnes, som ligger litt utenfor Slemmestad på vestsiden av Indre Oslofjord, er et sted som har lange tradisjoner innenfor fiskeri, skipsfart, skipsbygging og iseksport. Her har Nærsnes kystlag gjort seg godt synlige med flere aktiviteter og prosjekter. Det første prosjektet kystlaget gikk i gang med, var å restaurere en eldre sliskeslipp, en av de eneste bevarte i Norge. Som en av de første kystlagene i forbindelse med Forbundet KYSTENs kampanje «Adopter et kystkulturminne», valgte Nærsnes kystlag i mars 2012 sliskeslippen til sitt kulturminne. Kystlaget fikk Røykens kommunes kulturpris i 2014. Kystlaget ferdigstilte i 2019 en rekonstruksjon av en av isstabelene fra «istiden» i andre halvdel av 1800 tallet hvor mer en 100 seilskuter gikk fra Nærsnes og området rundt med naturis til forskjellige land i Europa.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Røyken
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler