Nærsnes

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Utsikt over Nærsnes fra Morbergtoppen januar 2020. I forgrunnen båthavna i Grundvik. Bak stikker Nærsnestangen ut nordover i fjorden. Fra det innerste av bukta og opp mot skogen ligger de nyeste boligområdene. I forkant av den nyere bebyggelsen ser vi Grendehuset og Nærsnes Kirke (delvis skjult av trær) .(Foto: Victor Iversen)

Nærsnes, tettsted i Asker kommune som ligger sydøst for Slemmestad. Nærsnestangen vender nordover i Oslofjorden og danner den ene siden av den lune Nærsnesbukta.


Om stedet, virksomheter og tilbud

Stedet har en lokal Joker-forretning med post som ligger på «Stasjon’». Her finner du også kunstgalleriet Rødfjell.

To seilskuter ligger ved Bryggebakken i Nærsnesbukta og laster is fra iseksportør Baarsrud ca år 1900. Ved Bryggebakken ble det lastet is både fra isstabler og is som kom rett fra isdammene. I bakgrunnen, over baugen på nærmeste skute, sees huset på Odde. Dette var før ombyggingen og navneendringen til det vi i dag kjenner som Steinborg. (Foto fra Røyken Historielag/Blåhella Kystsamling)

På buktas østside ligger den vel 100 år gamle Promhavn Slipp, der også Nærsnes Kystlag holder til. Nærsnes båtforening med småbåthavn gjestebrygge ligger ved siden av Promhavn Slipp.
Inne i Grundvik , i buktas vestside, ligger Amundsens Båtslipp med verksteder og småbåthavn for Røyken Båtforening. Røyken Seilforening har et anlegg ved Bryggebakken inne i Nærsnesbukta.

Stedet har fremdeles noe gårds- og skogsdrift. Flere mindre service- og håndverksvirksomheter er også registrert på Nærsnes.

Nærsnes har to barnehager. Det er Nærsnes barnehage som holder til i Grendehuset og Nærsnes Kystbarnehage som ligger ved skolen og idrettsanlegget. Nærsnes har egen barneskole. Like ved ligger fotballbanen og klubbhuset til Nærsnes og Åros Idrettsforening. Den gamle skolen er nå Nærsnes Grendehus, og ligger like ved siden av Nærsnes Kirke.

Det er to velforeninger på Nærsnes, Nærsnes Vel og Øvre Nærsnes Vel. Mange av de lokale veiene på Nærsnes er private, og drevet av egne veilag.

Nabokafeen er en aktiv facebook-gruppe for informasjon, initiativ, synspunkter og innspill.

KFUK-KFUM driver Strandheim Leirsted lengst ut på Nærsnestangen.

Isskjæring på Bårsrutjernet 1904.Dette var den første stedet man skar is for eksport og den største isdammen på Nærsnes. Mannen helt til venstre er Adam Baarsrud (1870-1961), som overtok som iseksportør etter sin far Thorvald Baarsrud (1837-1910) (Foto fra Røyken Historielag)

Avstanden til Slemmestad, som er et av Askers lokalsentre, er ca. 4 km.

Rutebåten D/S Sætre ankommer Isachsbrygga på Nærsnestangen i 1939. Denne brygga hadde både butikk og kafe, og var et viktig knutepunkt på Nærsnes. (Foto fra Knut Erik Wennerslund)

Fritid og nærområder

Det er flere flotte badeplasser. Du kan bade fra Graffstranda, Propsen, Ellefen eller Torskeberget. Bading fra flytebrygga i den lune båthavna er også mulig.

Trivelige turstier går fra bukta og innover i marka. Her finner du idylliske partier ved flere av de gamle isdammene. Er vinterværet kaldt og snøfattig, er isdammen gode skøytebaner. Deler av kyststien går fra Grundvik, langs vannet i bukta, der du kan se mange rester fra isdriften. Videre går Kyststien opp i Bårsrudmarka, med flotte utsiktspunkter, og derfra videre ned mot Ramton.

Navnet Nærsnes

Stedsnavnets opprinnelse antas å være fra det norrøne mannsnavnet Neriðr og naturformasjonen nes.

De eldste bosetterne.

I forbindelse med utbygging av nye boligområder, ble det i 2009 funnet spor etter de eldste bosetterne på Nærsnes. Tre boplasser fra den eldre steinalder, de såkalte Nøstvetkulturen 7000-4800 f.Kr. ble funnet. Plassene lå 50-75 meter over havet og vitner om at stedet var brukt i hele perioden fram til ca. 4500 f.Kr., da det begynte å bli faste bosettinger og dyrking av jorden.

Fram til 1800-tallet bodde det få mennesker på Nærsnes.

I 1343 eide Nonnesæter Kloster i Oslo deler av Nærsnes. Fram til begynnelsen av 1700-tallet var det kun ett gårdsbruk på Nærsnes. Dette ble senere delt, og det kom etter hvert til enkelte andre små boplasser. Fra gammelt av var Nærsnes, som så mange andre steder langs fjorden, et sted med gårdsdrift, skogsdrift og fiske. Fra gammelt ble det også drevet saltkoking. Noe som forklarer navnet Saltbutangen og Saltbukta.
Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det bare noen få gårder og bosteder.
Folketellingen i 1801 viste at det på Søndre Nærsnes med tilhørende boplasser hadde 7 husholdninger, totalt 33 personer. Baarsrud hadde 2 husholdninger, totalt 17 personer, og Nordre Nærsnes hadde 9 personer i en husholdning. Totalt bodde det 59 personer her.

Lirekassemannen kommer til Saltbutangen ca. 1910-1912. Barna er fra venstre; Johan Svendsen, Johan Løkkeberg, Olga Hyggen, Synnøve lillelien, (Emmy ?) Lillelien, Asta Lillelien, Randi Lillelien, (Luna?) Henriksen, Helene Henriksen, Nils Henriksen, 2 gutter, Sundelius (Foto fra Arve Solli).

Isproduksjon, industri og vekst.

Fra rundt 1850-1860 kom isdriften i gang på Nærsnes. Sammen med skogsdrift, skipsbygging, sjøfart og fiske ble aktiviteten så stor at Nærsnes, mot slutten av 1800 tallet, ble det største tettstedet i Røyken. I tillegg ble det rundt 1900 etablert både teglverk, steinbrudd og slipp. Søndre Nærsnes hadde egen gårdssag. Aktivitetene ga jobb og god inntekt til både arbeidsfolk og bønder og arbeidere fra nærområdene. Props (støttestokker for gruveganger) ble også sendt ut fra Nærsnes. Derav navnet Propsen på friområdet innerst i bukta.
Thorvald Baarsrud var fra ca. 1870 og noen år fremover stedets viktigste entreprenør, og var involvert i både Isdrift, skogsdrift og teglverk.

Utover 1900-tallet ble næringsvirksomheten redusert. Den siste isen ble levert rundt 1960. Teglverk og steinbrudd var for lengst lagt ned. Etter 2. verdenskrig ble også omfanget av fiske mindre.

Det har opp gjennom årene vært mange lokale små virksomheter og butikker på Nærsnes.

Promhavn slipp og havna til Nærsnes båtforening. August 2020. Promhavn Slipp et en av få slipper i indre Oslofjordområdet med kompetanse for restaurering av større gamle trebåter. Mange av oppdragene er gitt av sentrale myndigheter for restaurering av skip av kulturhistorisk verdi. (foto: Svend Aage Madsen)

Kommunikasjon

Fra 1877 startet driften av dampbåten D/S Duen som seilte strekningen Kristiania-Drøbak med mange stopp under veis. Nærsnes fikk dermed en rask og god kommunikasjon med hovedstaden. Det var brygger både i Grundvik, på Nærsnestangen og på Svaberg.
Rutebåtene var til glede for både stedets befolkning og viktige for "badegjestene". Fra siste halvdel av 1920 tallet startet bussforbindelsen og utover til Røyken og Hurumlandet. Bussene overtok, og på 1950-tallet var det sutt fjordbåtenes ruter til Oslo.

Det nye Nærsnes – et trivelig tettsted ved fjorden

Nærsnes ble tidlig et feriested for velstående Oslo-borgere. Om sommeren flyttet mange Nærsnesfolk ut i uthuset og leid ut hovedhuset til «badegjester». Ekstrainntekter fikk mange også ved dyrking og salg av frukt. Fruktoppkjøpere kjørte rundt og hentet frukt helt fram til midten av 1980-tallet.

Nærsnes´ nærhet til Oslo og flotte beliggenhet ved Oslofjorden har gjort stedet til et meget attraktivt sted å bo. Utbygging av nye boligfelt og tilflytting startet fra slutten av 1970-tallet. Det ble utbygging i flere etapper. I 2019 hadde Nærsnes ca. 1900 innbyggere.


Les mer om Nærsnes’ historie

I Loklalhistoriewiki vil du finne artikler og fotografier om stedets historie. Flere artikler og bilder kommer. Dessuten har Røyken historielag mange artikler om Nærsnes i sine årbøker og Bygdemagasin. De har også en lenke til Nærsnesalbumet (1983) med mange bilder fra det gamle Nærsnes. Mye av historien finner du også i Bygdebøkene for Røyken.

Lykke til!

Kilder:

A, Killingstad; Røyken Bygd før og nu 1928

Terje Martinsen; Røyken Bygda og menneskene 1840 – 1940

Ole Sønju, Røyken Historielag; Minne fra Nærsnesdagen 22/8-1992

Kjell Erik Sønsterud, Røyken Historielag. Årbok 2010, Skrift nr. 27; Før Røyken ble Røyken

Folketellinger


Galleri

Koordinater: 59.76144° N 10.50951° Ø