Isstabler på Graffodden Nærsnes

Foto fra 1890-tallet. Midt på bildet ser vi den store isstabelen på Graffodden. Til høyere for denne ligger en mindre stabel på et lite platå nærmere sjøen. Til venstre for den store isstabelen ser vi isrenna som kommer inn fra Schwartzdammen. Til høyre for den den lille stabelen er det en isrenne ned til lasteplassen i bakkant av odden. I bukta bak lasteplassen sees hekken av dampskipet D/S Mimi. Huset i forgrunnen var eiendommen Odden, som ligger der Røyken Seilforening i dag har sitt anlegg. I vannkanten midt på bildet er det tre fortøyningsfester i tømmer og stein. Bildet er utsnitt av et større fotografi (Foto A/S Søndre Nærsnes)

Isstabler på Graffodden Nærsnes. Graffodden er odden som skiller havna til Røyken båtforening og stranda nederst på jordene til gården Nordre Nærsnes. I siste halvdel av 1800-tallet anla gården isstabler ved denne odden. Her kunne skutene ligge helt inn til land å laste is. Når du går kyststien fra Grundvik mot Nærsnes passerer du både lasteplassen og stedet for isstabler. Stedet som anlegget ligger på blir ofte kalt Graff/Graffodden, etter navnet på den familien som har eid eiendommen siden 1887.

Den største grunnmuren er så å si intakt

Nede ved sjøen på eiendommen Nordre Nærsnes, (gnr. 43 bnr. 1), ligger det en stor grunnmur etter en isstabel på mellom kyststien og jordene (bilde 1).

I tillegg er det to flate områder mellom den store grunnmuren og stranda. Her har det i tillegg vært en eller to mindre stabler. Støttemuren fra den nedre stabelen er godt synlig fra strandsiden (bilde 2). Støttemuren fra den midtre danner kanten av det platået som kyststien passerer over (bilde 3). Det var vanlig at isstabler ble trappet ned i terrenget for å utnytte området best mulig.

Grunnmuren til den store isstablen dekker i overkant av 750 m2 og kunne romme mer enn 5000 tonn med is. De mindre stablene kanskje opp mot 1000 tonn hver.

Bilde 1: Platået for den øverste og største isstabelen på Graffodden. Arealet er på ca. 760 m2. I bakgrunnen Nærsnes Grendehus og kirken. Isen kom fra dammen ovenfor kirken og ble send i isrenne det siste stykke ned mot stabelen. (Foto: Victor Iversen 2021)

Is fra Schwartzedammen – og muligens fra Graffdammen

Vi antar at hovedmengden av is til disse stablene kom fra Swartzedammen. Denne dammen var anlagt på slutten av 1860-tallet av høyesterettsadvokat Jens Arbo Schwartz fra Drammen.  I kontrakten mellom Schwartz og Nordre Nærsnes ble det avtalt at det i tillegg til dammen skulle oppføres en isrenne og ishus samt brygge og fortøyningsinnretninger for fartøy nede ved fjorden. Kontrakten ble inngått i 1867.

Fra dammen til isstablene

Fra Schwartzedammen til området der isrenna startet er det nesten flatt terreng. Dette gjorde det mulig for hest og slådd å transportere isblokkene fra dammen til isrenna. Isrenna kan du se bak huset Odden på bildet fra 1890-tallet.

I isrenna skled isen ned isstabelen og ble stablet i florer (lag) på en bestemt måte. Det var egne folk som utførte dette arbeidet. Disse spesialistene ble kaldt isstuere. Når stabelen var full ble isen dekket med sagflis som isolasjon både på sidene og på toppen. (Se artikkel Lagring i isstabel Nærsnes).

På eiendommen Nordre Nærsnes er det også en annen isdam som i dag kalles Graffdammen. Den ligger noen få meter høyere enn isstablene på Graffodden. Vi har ikke funnet dokumentasjon for frakt av is fra Graffdammen til denne isstabelen, men det er fullt mulig at is ble fraktet hit med hest og slådd.

Uttak av is – rett om bord i skutene

Uttak av is til skutene må ha vært relativt enkelt fra disse stablene. Båtene kunne legge til helt inntil fjellet, like nedenfor stablene (bilde 4). Isen kunne da føres rett om bord på isrenner, eller rett til stedet dit lastebommene nådde.

Når prisene var lave i kjølige somre var det viktig å holde kostnadene ned. Derfor var effektiv transport og lagring viktig. Minst mulig håndtering, og korte avstander.

Denne isstabelen var muligens i drift fra tidlig 1870-tallet etter at kontrakten var inngått.  Vi har ingen sikker informasjon på når stablene ble faset ut, men antar at det var slutt etter første verdenskrig.

De synlige restene

Graffodden er ett av fire områder i Nærsnesbukta med synlige rester fra isdriften. Kyststien passerer rett over det midterste av platåene for isstabling og grunnmurene er synlige. Videre innover i bukta passerer kyststien også på eller tett ved, restene etter isstablene på Bryggebakken, Flatstranda og Mellomstranda.

• 

  BIlde 2: Grunnmuren til det nederste platået for isstablene på Graffodden. Bak det røde båthuset ser vi geunnmuren til neste nivå der kyststien passerer over. (Foto: Victor Iversen 2021)

• 

  Bilde 3: Kyststien passerer over platået der sen midterste av isstablene på Graffodden lå. Går du ned mot det røde båthuset, kommer du til det nederste platået. Da ser du også grunnmuren til disse platåene, og har lasteplassen til venstre. (Foto Victor Iversen 2021)

• 

  Bilde 4: Lasteplassen nedenfor isstablene på Graffodden. Her kunne mindre skuter legg til helt inn mot fjellet. Isen kunne da enkelt føres om bor via isrenner, eller løftes med bom fra lasteplassen ved stranda (Foto: Ragnar Vadseth 2020)

Kilder:

• Asker kommunes kartsider
• Pantebøker hos Digitalarkivet.no
• Røyken Historielag, Bygdemagasinet nr. 71, mai 2017
• Gamle fotografier
• Restene av anlegget
• Ragnar Vadseth, Nærsnes Kystlags prosjekt om isdriften på Nærsnes