Alders- og sykehjem i Røyken

miniatyr

Foto: 350x300pk (Otto Gabrielsen Aasgaard (1871-1939) var den som fremmet forslaget om kommunalt sykehjem i Røyken. Han var gårdbruker på Bryhn, herredskasserer, formannskapssekretær og fattigforstander i Røyken.).

Alders- og sykehjem i Røyken har en historie som går tilbake til 1903, da man første gang tok fatt i arbeidet med å opprette et sykehjem.

I tidligere tider var omsorgen ivaretatt av familie og slekt. Når det ikke var mulig var alternativene tigging, plassering på legd (bo og få mat kort tid på hver av gårdene i bygda) eller havne på fattighus. Denne form for omsorgsarbeide ble avløst ved utvikling og etablering av sykehjem (tidligere også kalt pleiehjem, hvilehjem, aldershjem eller gamlehjem) i kommunene etter 1870.

I Røyken ble ideen om kommunal omsorg først tatt opp rett etter år 1900.

1903 – Ideen om et pleiehjem i Røyken – økonomisk lønnsomt.

Daværende fattigforstander i Røyken, kasserer Otto Aasgaard, fremmet tanken om å få opprettet et sykehjem for å ivareta de mange hjelpetrengende i bygda. I 1903 sendte han det kommunale fattigstyret en plan for hvordan han så for seg at en slik ordning kunne komme i stand.

Røyken kommune brukte den gang kr 13.500 i året på «understøttelse av fattige og syke». Han så for seg at finansieringen av et pleiehjem, i tillegg til kommunens bidrag, også skulle skje ved private bidrag, basarer og lignende. Han mente også at dette ville bli en økonomisk besparelse for kommunen.

Aasgaard satte sin lit til at bygdas kvinner ville ta seg av saken, men han ville selv følge opp saken med å være «Sekretær og give Oplysninger». Både Aasgaard og distriktslegen Georg Henrik Pettersen mente dette ville være et omsorgsarbeid som kvinnene var spesielt skikket til å utføre, og at brukerne ville få det mye bedre med en slik ny ordning.

1907 – Beslutning om en komité for det videre arbeidet.

Kommunelege Nils Koppang og distriktslege Georg Henrik Pettersen møtte i Røyken kommunestyre etter anmodning fra Aasgaard for å snakke om sykehjemsaken. Det ble deretter nedsatt en komité som skulle arbeide videre med saken og fremme et forslag. Komitéen besto av kommunelege Nils Koppang, fattigforstander Otto Aasgaard og snekker Adam Henriksen. Komiteen foreslo en bevilgning på kr 20.000 til et pleiehjem, og allerede året etter ble komiteens forslag vedtatt av kommunestyret.

1909 – Tomtekjøp, i 1910 sto bygget ferdig.

Tidlig i 1909 kjøpte kommunen tomt til oppførelse av sykehjem på Grette, og bygningene sto ferdig og ble tatt i bruk allerede i 1910. En tilsynskomité for hjemmet skulle ha overoppsyn med driften, og den første komiteen besto av fattigforstander Otto Aasgaard, Karsten Follestad, jordmor Alette Gran og doktor Ove Hjort. Røyken hadde nå fått på plass sitt tiltrengte sykehjem, og belegget var på opp mot 20 pasienter i årene som fulgte.

• 

  Bildet viser Røyken sykehjem ca. 1911. Sykehjemmet ble bygget i 1910. Det brant ned julaften 1916.(Fotograf ukjent / Røyken Historielags billedsamling)

• 

  To pasienter i hagen til Røyken Sykehjem sommeren 1913. Forholdene i hagen var enkle; en benk, fluktstoler og en kasse til bord.(Fotograf ukjent / Røyken Historielags billedsamling)

• 

  Det første sykehjemmet i Røyken som sto ferdig i 1910, brant ned julaften 1916. Nytt bygg sto ferdig på samme sted (Grette) våren 1919. Her er beboere og betjening foran det nybygde sykehjemmet.(Fotograf ukjent / Røyken Historielags billedsamling)

1916 - Sykehjemmet brant ned – gjenoppbygget i 1919.

Julaften 1916 brøt det ut brann i hovedbygningen på sykehjemmet. Alle pasientene ble reddet ut, men bygningen brant ned til grunnen. Bare noen uthusbygninger ble reddet. Pasientene ble anbrakt hos slekt og på andre sykehjem i nabokommunene. Allerede et par måneder etter brannen begynte herredsstyret å arbeide med tanken om å gjenoppbygge sykehjemmet, og høsten 1918 vedtok man å bygge nytt til tross for at forsikringssummen langt fra kunne dekke utgiftene til foretaket.

Nytt Røyken sykehjem ble tatt i bruk våren 1919, besto av 18 rom og kunne gi plass til mellom 35 og 40 beboere med den tidens standard. I årene som fulgte steg pasienttallet etter hvert til 26.

1960 – Nybygg og økt kapasitet.

Tidlig på 1960-tallet var kapasiteten sprengt, og det ble satt i gang planarbeid for en utvidelse av hjemmet. Grunnarbeidene ble satt i gang i februar 1963, og første byggetrinn av et helt nytt pleiehjem sto ferdig ved årsskiftet 64-65.

I 1966 ble den opprinnelige bygningen fra 1919 revet, og et byggetrinn 2 sto ferdig 1968. Fra 1970 av skiftet hjemmet navn fra Røyken pleiehjem til Røyken sykehjem, og en egen sykehjemsavdeling ble holdt adskilt fra pleiehjemsavdelingen.

Tidlig på 1970-tallet ble det klart at behovet for sykehjemsplasser oversteg kapasiteten med stor margin. Kommunen hadde nå totalt 44 sykehjemsplasser, mens Buskerud fylkes helseplan forutsatte 60 plasser. Forventet fremtidig behov var ytterligere 30 nye plasser. Etter et par nye bygningsmessige utvidelser, den siste i 1978, hadde man økt kapasiteten til 65 sykehjemsplasser.

1996 – Beslutning om lokale bo- og aktivitetssentre.

• 

  Slemmestad bo- og aktivitetssenter ble opprettet etter vedtak i 1996 om å legge ned det gamle sykehjemmet på Grette og erstatte dette med tre lokale bo- og aktivitetssenter. (Spikkestad, Bråset og Slemmestad).(Foto Victor Iversen / Røyken Historielags billedsamling)

• 

  Bråset bo- og omsorgssenter ble etablert som et samarbeid mellom kommunene Røyken og Asker. Besluttet i 2001 og sto ferdig i 2005.(Foto Victor Iversent / Røyken Historielags billedsamling)

Etter hvert økte belegget på sykehjemmet videre, og opp til 19 beboere delte på ett bad. En videre bygningsmessig oppgradering av hjemmet ble ansett å være umulig. Høsten 1996 vedtok kommunestyret under sterk dissens å legge ned Røyken sykehjem og i stedet opprette tre bo- og aktivitetssentre lokalt i bygda; på Spikkestad, på Bråset og i Slemmestad.

Dette medførte en stor bedring i boforholdene for de eldre, men det førte ikke til flere sykehjemsplasser totalt. Kommunen måtte derfor kjøpe sykehjemsplasser i nærliggende kommuner i tillegg for å møte behovet. Eiendommen og bygningsmassen på Røyken sykehjem ble i oktober 1998 solgt til Olav Thon, som ville bruke stedet som kurs- og konferansesenter. På ettersommeren samme år flyttet de siste beboerne ut, og Røyken sykehjem var historie etter nærmere 90 års drift.

2001 – Beslutning om nytt bo- og omsorgssenter på Bråset.

Kommunene Røyken og Asker besluttet i 2001 å sentralisere omsorgstjenesten i et større senter. Bråset bo- og omsorgssenter sto ferdig i 2005 og har totalt 200 plasser med avdelinger for korttidsopphold, langtidsopphold, lindring og rehabilitering. I januar 2010 ble 23 eldre beboere flyttet fra Slemmestad til Bråset.

I 2013 solgte Asker seg ut av Senteret, da de ikke så seg tjent med eierandel i en institusjon utenfor Asker kommunes grenser. Etter kommunesammenslåingen Asker – Røyken - Hurum, har senteret har i dag en sentral plass i eldreomsorgen i den nye storkommunen.

1918- Fagertun pleiehjem.

Fagertun pleiehjem ble åpnet i 1918. Frøken Laura Ramton ble ansatt som bestyrerinne. I 1987 ble Fagertun pleiehjem nedlagt og de ti pasientene som var der ble alle overført til Røyken Sykehjem..(Fotograf Kornelius Olsvik / Røyken Historielags billedsamling)

Det viste seg tidlig at bygda også trengte et såkalt «gamlehjem», hvor «oppegående» eldre kunne bo istedenfor å være i privat forpleining. Herredsstyret nedsatte i 1916 en komité som skulle arbeide med saken og finne egnede lokaler. Komiteen besto av fattigforstander Adolf Becker, kasserer Otto Aasgaard, snekker Adam Henriksen og kaptein C. S. Jensen. Etter komiteens forslag kjøpte Røyken kommune vinteren 1917-1918 eiendommen Fagertun, gbnr 45/5, av Jens Høvik på nedre Høvik. Stedet ble kjøpt for kr 35.000.

Eiendommen har en flott beliggenhet nede ved sjøen, og hovedbygningen, som var oppført i tre etasjer, hadde tidligere vært i bruk som pensjonat. Gamlehjemmets første bestyrerinne var Laura Ramton.

I perioden 1951-1954 ble hjemmet utvidet, ombygd og modernisert.

1986 – Fagertun lagt ned.

I 1986 vedtok kommunen til tross for sterke lokale protester å legge ned Fagertun Pleiehjem. Ved nedleggelsen året etter var det bare 10 beboere igjen på Fagertun. Disse ble overført til Røyken sykehjem.

Kilder

• Killingstad, A.. Røyken bygd før og nu. Utg. Røyken. Halden. 1928. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Arne Myrvang, Røyken Historielag
• Røyken og Hurum Avis
• Asker kommune
• Store Norske leksikon
• Slektogdata.no

Wikipedia