Heggedal (Asker gnr 79)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Heggedal (gård i Asker))
Hopp til navigering Hopp til søk
Heggedal
No-nb digibok 2013091708024 0377 1.jpg
Hovedgården. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Sokn: Heggedal
Kommune: Asker
Fylke: Viken
Gnr.: 79
Gateadresse: Heggedalsbakken 23

Heggedal er gårdsnr. 79 i Asker kommune med adresse Heggedalsbakken 23. Gården har navn etter elven Hegga som kommer fra Heggsjø i Kjekstadmarka og renner sammen med Grovassdraget fra Vestmarka i Heggedal. Hegga har sitt navn fra heggetrærne langs elven.

Navnet Heggedal hovedgård som nå brukes om det gamle tunet har en eier i nyere tid lagt til uten at det foreligger noe historisk grunnlag for det. På gården er det funnet en meisel av rød sandstein. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på Arnestad til 1700 og sag og mølle ved utløpet av Gjellumvannet.

Knut Jonsøn var leilending på Heggedal i 1647. Christiania stiftsprosti disponerte gården. Fra begynnelsen av 1700-tallet til 1779 hadde prostiet to bruk på gården. På begynnelsen av 1800-tallet ble inntektene av gården overført til amtmannen i Akershus.

Gården kom ikke i bondeeie før i 1844 da Truls Hansen, sønn av siste leilending, fikk kjøpe den. Først Martin, så Erik og til sist Gabriel Blakstad hadde gården 1868–90. Tomt for Christiania Tændstikfabrik ble utskilt i 1872 (bruksnr. 79/2). Våningshuset ble innredet til skole og benyttet som det til 1907 da skolen ble flyttet til nytt bygg på Nedre Gjellum samtidig som det ble åpnet ny vei fra Heggedal til Vollen. I 1890 ble gården kjøpt av Jonas Lund Christiansen. Han satte i gang utparsellering som industriutbyggingen i Heggedal hadde skapt grunnlag for. En gruppe arbeidere i Heggedal eide gården noen få år etter 1900. Alf Whist, Heggedal Tekstilfabrikk, kjøpte både Heggedal, Sætre og del av Gjellum og Bjerkås 1916–18. Som en følge av landsvikoppgjøret etter krigen overtok Asker kommune disse eiendommene i 1947. Da var det fortsatt en betydelig jordbruksdrift på Heggedal gård. Den store driftsbygningen brant i 1950, og våningshuset ble benyttet til sosialboliger og forfalt raskt.

Det var rundt 1970 planer om rivning av den gjenværende gårdsbebyggelsen, men bygningene ble bevart, se Heggedal Hovedgård. Mye av jordbruksarealet er utbygd, resten leies ut.

I 1826 hadde bruket 250 dekar innmark, 4 hester, 16 storfe og 16 småfe. I 1939 160 dekar dyrket jord, 2 hester, 16 storfe og 6 griser.

Åmot

Tidligere jordbrukseiendom, bruksnr. 79/11, utskilt fra bruksnr. 79/1 i 1894 til Johan Hansen. Eier i 1939 var Leif Buttingsrud, senere eide han Østre Sebjørnsrud bruksnr. 82/2. Åmot er helt utparsellert og bruksnr. 79/11 ble slettet i 1987.

I 1939 hadde bruket 35 dekar dyrket jord, 1 hest og 4 storfe.

Haugen

Bruksnr. 79/12, Underlandsveien 46, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 79/1 i 1894 til Oluf Olsen. Eier fra 1910 var Erik Underland. Stein Underland har hatt bruket siden 1988.

I 1939 hadde bruket 77 dekar dyrket jord, 2 hest og 9 storfe.

Nyhus

Bruksnr. 79/37, Røykenveien 322, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 79/1 i 1910. Til dette bruket hørte eng- og jordstykker samt en skogteig. Det var drevet frilandsdyrking før Pauline og Ole Kristiansen kjøpte stedet i 1929, og det var tepper av tusenfryd på store deler av eiendommen. Ole var leder på Heggedal Trevarefabrikk, med et spesielt renommé som håndverker. Det var han som sto for utførelsen av prekestolen til Heggedal kapell, innviet i 1931. Ryktet som snekker gjorde at han også fikk oppgaven med å innrede kjøkkenet i prinsessenes dukkestue på Skaugum. Sønnedatteren Unni Britt Tyribakken eide bruket fra 1982. Asker kommune fkjøptre Nyhus i 2000. Våningshuset skal være fra omkring 1840, senere påbygd og restaurert, nå utskilt fra bruksnr. 79/37.

I 1939 hadde bruket 33 dekar dyrket jord, 1 hest og 3 storfe.

Husmannsplasser under Heggedal

Under Heggedal lå de tre husmannsplassene Kverna (første gang registrert 1771), Nyhus (1825) og Haugen (1865).


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Heggedal (Asker gnr 79) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 59.7836447° N 10.4387629° Ø