Bjerkås (gård i Asker)

Bjerkås
Bjerkås, etter akvarell fra 1860-åra. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Alt. navn:	Bjørkås
Fylke:	Akershus
Kommune:	Asker kommune
Gnr.:	68

Bjerkås er en tidligere gård i Asker kommune (gnr. 68), mellom Elnes og Slemmestad. Opprinnelig navn Birkiås, som betyr bjerkbevokst ås. Dialektuttalen var /bjørkås/.

Det er funnet en steinøks og et kar av kleberstein med ornamentprydet skaft. I 1647 hadde Nesøygodset 89 % eierandel i gården, og presteembetet i Hurum hadde 11 %. Brukeren het Truls.

I 1655 ble det nevnt på tinget i Asker at Bjerkås lå øde etter at de som bodde der hadde dødd under pestepidemien året før.

Jon Knutsøn fra Høn giftet seg med enken etter leilendingen Helge Evensøn Bjerkås og kjøpte gården i 1722. Bjerkås ble delt i 1785.

Øvre Bjerkås

Gnr. 68/1, Bjerkåsveien 65. Vilhelm Halvorsøn fra Bruset (1761–1848) kjøpte hovedbølet da gården ble delt. Hans etterkommer Harald Martinsen Bjerkås overtok gården i 1883 og startet anlegg av isdammer. De ble forpaktet av iseksportør Thomas Wiborg. Senere overtok Harald Bjerkås driften selv med hele fire dammer, Stupengdammen, Nygårdsdammen (Bjerkåsmyra), Sibiriedammen og Bjønnhøldammen. Christiania Portland Cementfabrik i Slemmestad kjøpte bruket og drev det med forpakter. Eternittfabrikken og kloakkrenseanlegget VEAS ble bygd på gårdens grunn. I perioden 1970–90 ble det skilt ut store boligarealer. Asker kommune eier Stupenga og friarealet Sjøstrand (opprinnelig navn Sørstrand). Våningshus av Akershustypen fra 1700-tallet og stabbur fra 1800-tallet er bevart av det gamle gårdstunet, nå gnr. 68/260.

I 1826 hadde bruket 120 dekar innmark, 2 hest, 8 storfe, 11 småfe. 1939: 180 dekar dyrket jord, herav 109 dekar eng.

Nedre Bjerkås

Gnr. 68/2, Bjerkås terrasse 30, utskilt fra bnr. 1 i 1785. Tidligere eier av hele Bjerkås, Erik Andersøn, beholdt dette bruket da gården ble delt. En tid var bruket delt i tre, men igjen samlet av Jørgen Larsen i 1891. Bruket ble helt utparsellert til boliger 1965–80. Brukets våningshus fra 1800-tallet, ombygd i 1891, er bevart.

I 1826 hadde bruket 47 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 4 småfe. 1939: 50 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe.

Husmanns- og strandsitterplasser under Bjerkås

Under Bjerkås lå Bjerkåsstranda/Øvre Sørstrand (første gang registrert 1762) og Bjerkåsholmen (1865).

Litteratur og kilder

• Benedictow, Ole Jørgen: Svartedauen og senere pestepidemier i Norge. Utg. Unipub. Oslo. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Eksterne lenker

• Norske Gaardnavne
• Birchaas i folketelling 1801 for Asker prestegjeld fra Digitalarkivet