Edgar Smith Berentsen (1895–1982)
Edgar Smith Berentsen (født 15. juli 1895 i Chicago, død 5. november 1982 i Oslo) var arkitekt. Hans arbeider var hovedsakelig innen funksjonalismen. Han sto bak store prosjekter som Sinsen hageby og A/S Balkeby og etter krigen tegnet han flere borettslag for OBOS.
Familie
Han var sønn av legen Berent Martin Berentsen (1843–1912) og operasanger Anna Smith (1857–1906). Hun var søster av arkitekt Einar Smith, og halvsøster av arkitekt Ove Ekman.
Faren hadde emigrert til USA i 1875 og etablert seg som lege i Chicago. Hans foreldre ble gift 26. april 1890, og fikk først hans eldre bror Robert i 1891 og bodde først i Chicago hvor Edgar Smith Berentsen ble født, men de bodde i 1901 i Minneapolis, hvor faren var lege og moren var sangpedagog. De brukte her navnet Behrens.
Men etter at moren døde sommeren 1906, flyttet han sammen med faren og broren samme høst tilbake til farens fødeby Bergen og bosatte seg i den velstående området Store Parkvei 14 (fra 1948: Parkveien).
Han tok examen artium i 1914 på reallinjen på Hambros skole i Bergen. Han ble samme år immatrikulert på arktektutdanningen på Norges tekniske høgskole hvor han tok avluttende eksamen våren 1919. I årene 1920 til 1922 hadde han studierreiser til en rekke europeiske land som inkluderte blant annet et opphold ved École des Beaux-Arts i Paris.
Han ble gift i Oslo 3. november 1927 med Agnes Christine Landmark (1904–1997). De fikk datteren Agnes, senere gift Dolan (1929–2005) og sønnen Edgar Anthon Berentsen (1932–2023).
Han er gravlagt i en familiegravsted på de søndre delen av Vår Frelsers gravlund i Oslo, sammen med blant andre onkelen, arkitekt Einar Smith.
Virke
Han ble etter endt utdannelse ansatt i firmaet Michalsen, Smith, Michalsen, hvor onkelen Einar Smith var en av partnerne. Han arbeidet også en periode i Aker reguleringsvesen, hvor August Nielsen var reguleringssjef.
Sammen med onkelen Einar Smith etablerte han i 1925 et eget arkitektkontor, og i denne perioden sto bak blant annet Merkurgården, Kongens gate 15/Nedre Slottsgate 4, som framstår som et godt eksempel på en forretningsgård i overgangsperioden fra klassisisme til funksjonalisme.
Etter av Einar Smith døde i 1930 hadde han sitt eget arkitektkontor. Dette lå fra 1930 i Drammensveien 4 (i dag Henrik Ibsens gate 4), etter krigen lå dette i Rosenkrantz' gate 10, mens han og familien bodde i en leilighet i tredje etasje i Frognerveien 62 ved Frogner plass, senere fra 1954 i Markstien 6 på Holmen/Smestad.
- Noen viktige arbeider
- Sinsen hageby (fra 1930), reguleringsplan og bygningene
- Omfatter adresser i Olav Hegnas vei, Lørenveien, Breisjåveien, Sinsenveien og Vidsynveien.
- Dikemark sykehus, betjeningsblokker og småhus
- Frognerveien 64 (1935) bygård, sammen med Wilhelm Kielland
- A/S Balkeby (1937/1938), fire blokker med til sammen 354 leiligheter, eksempel på funksjonalistisk boligområde, fasader i rødt tegl og samlet rundt tre solsider av parkområdet.
- Dunkers gate 4
- Holmboes gate 5–7
- Industrigata 31
- Oscars gate, sykepleieskole
- Drammensveien 112 (1939), frittliggende boligblokk
- Bergstien 3, blokk 1–5 (1949, OBOS)
- Voldsløkka borettslag, oppr. Voldsløkka II (1949, OBOS), fire blokker med 165 treroms leiligheter.
- Kongsvingergata 1
- Mogata 2–4
- Uelands gate 69–77
- Stavangergata 1-5
- Frydenbergveien 7–11 (1954, OBOS), i dag adresse Grenseveien 13-17, tre frittliggende blokker i fire etasjer, 24 tre roms- og 24 toroms leiligheter med balkong.
- Rustadåsen borettslag, (1964, OBOS), 92 leilighetene er fordelt på seks blokker i Rustadsaga 1-13 og 2-14.
- Stallerud borettslag, (1966, OBOS), med sju rekkehus med i alt 39 leiligheter i Stallerudveien.
- Stasjoner på Lambertseterbanen på T-banen (1966):
Noen arbeider
Fra Sinsen hageby (fra 1930), her Vidsynveien, sett fra krysset med Olav Hegnas vei.Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Fra Balkeby (1937/1938), Industrigata med nr. 31 til venstre, og Dunkers gate 4 til høyre og det tilhørende parkområdet foran.
Balkeby, sett fra adkomsten fra Industrigata 31 til høyre, og Dunkers gate 4 til venstre og Holmboes gate 5-7 på den andre siden av det tilhørende parkområdet.
Frittstående blokk i Drammensveien 112 (1939).Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
En av blokkene i Uelands gate 69-77, Voldsløkka borettslag (OBOS) (1948-50).Foto: Leif-Harald Ruud (2025).
Oppr. Frydenbergveien 7–11 (1954), i dag Grenseveien 13-17.Foto: Oslo gårdkalender 1945-1955, ss. 26/131
Kongens gate 5 (1957), postmoderne fasade 1992.Foto: Chris Nyborg (2013).
Deler av Stallerud borettslag bak.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Manglerud stasjon, sett fra perrongene retning sørvest (1966).Foto: Tommy1972 (2015).
Kilder og litteratur
- Edgar Smith Berentsen i Norsk kunstnerleksikon
- Studentene fra 1914 : utgitt til fem-og tyveårsjubileet, s, 26. Utg. Grøndahl. Oslo. 1939. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Vi fra NTH : de første ti kull : 1910-1919, ss. 181-182. Utg. Dreyer. Stavanger. 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo gårdkalender : Nybygg 1925-1945/1945-1955. Utg. I kommisjon: Fredhøi. Oslo. 1949/Uten år. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo adressebok, Vol. 52, ss. 1098,1478. Oslo. 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo adressebok, Vol. 76, s. 154. Oslo. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Edgar Smith Berentsen på grav.no
- Edgar Smith Berentsen i Historisk befolkningsregister