Hambros skole
Hambros skole i Bergen ble etablert i 1878 av skolebestyrer Edvard Isak Hambro (1847–1909), senere stortingspresident C.J. Hambros far.
Skolen startet sin virksomhet i Kong Oscars gate overfor Domkirken, og flyttet i 1882 til en egen bygning i Muségaten 5, som fram til 1974 var navn på gaten fra Rådstuplassen til Kaigaten, nå en del av Rådstuplassen. Fra 1888 holdt skolen til i en skolebygning oppført for formålet på hjørnet av Muségaten og Kaigaten.
Den opprinnelige planen var at skolen skulle være en forskole for det praktiske liv, og derfor gi mer praktisk utdanning enn middelskolen. Men økende krav om middelskoleutdanning gjorde at Hambro måtte endre på sitt opprinnelige opplegg. Handelsfag ble en del av fagkretsen, det ble også gitt ettermiddagsundervisning for voksne.
I 1885 ble det startet et treårig latingymnas, og reallinje kom til 1891. Stifterens datter Elise Hambro (1881–1966) ledet skolen etter farens død, sammen med Gerhard Stoltz. Skolen var kjent for sitt pedagogiske opplegg, noe som gjode den særlig viktig for bygdeungdom som søkte inn til byen for å få utdanning.
Skolebygningen brant ned i bybrannen i Bergen 1916, og elevene ble overført til andre skoler, fram til den nye Sydneshaugen skole var ferdigstilt i 1921 og erstattet Hambros skole.
Noen lærere
| Navn | Fra | Til | Fag |
|---|---|---|---|
| Nordahl Rolfsen | 1882 | 1888 | Norsk |
| Rolf Grieg | 1900 | 1908 | Filologi |
Noen elever
| Navn | Eksamensår | Senere |
|---|---|---|
| Torleiv Farnes | 1886 | Sogneprest |
| Rolf Grieg | 1887 | Filolog |
| Peter Rosendahl | 1888 | Ingeniør |
| Gerdt Henrik Meyer Bruun | 1892 | Statsråd |
| Albert Joleik | 1896 | Pressemann m.m. |
| Henrik Olaus Aardalsbakke | 1900 | Lærer og lokalpolitiker |
| C.J. Hambro | 1902 | Politiker |
| Bertel Sherdahl | 1902 | Bergingeniør |
| Johan Grieg | 1902 | Lektor |
| Ole Michael Selberg | 1904 | Matematiker og rektor |
| Olav Riste | 1905 | Skkolemann |
| Arnfinn Brekke | 1909 | Rektor |
| Johan Martin von der Fehr | 1910 | Sogneprest |