Bybrannen i Bergen 1916
Bybrannen i Bergen 1916 var en katastrofal brann som ødela en stor del av det sentrale Bergen den 15. januar 1916, og som gjorde omkring 2700 mennesker hjemløse. I en by som hadde slitt med bolignød i mer enn to tiår ble det et stort arbeid å få tak over hodet til alle som trengte det.
Brannutbruddet
På ettermiddagen den 15. januar 1916 ble det holdt vareopptelling i J. Berstads boder på Strandkaien. Noen tjæreballer lå stable i gangen, og da arbeiderne tente et talglys for å se bedre tok det straks fyr i det svært brannfarlige materialet. De forsøkte å lempe ballene ut på sjøen, men da de åpna dørene mot sjøsida ble det gjennomtrekk, og brannen blussa kraftig opp. Boden ble overtent, og kvart over fem på ettermiddagen ble Bergen brannvesen kalt ut.
Slukningsarbeidet
Da brannvesenet kom til Strandgaten var lufta allerede full av røyk. De hadde rykka ut med tre brannvogner, men det ble raskt klart at her måtte man ut med alt som fantes av materiell og mannskaper. Bergen var prega av trange gater med trehusbebyggelse, slik man fortsatt finner i noen bydeler - noe som fremdeles er en stor utfordring for brannvesenet.
Hele rekka av boder langs Vågen tok fyr, og brannen gikk over Smørsalmenning. Brannvesenet hadde ingen mulighet til å kjempe direkte mot flammene, og måtte i stedet stadig trekke seg bakover mens de forsøkte å redde bygninger som ennå ikke hadde tatt fyr. Litt ut på kvelden brant hele kvartalet mellom Strandgaten og Markeveien, og så spredde brannen seg videre til begge sider av Torvalmenningen. Det ble langt på kveld før man endelig klarte å stagge brannen ved Kalmargjerdet og Engen. Til slutt brant det bare i Christies gate, og brannvesenet kunne gå løs på de siste flammene og slukke brannen.
Blant bygninger man klarte å redde var Hotel Norge, Bergen Børs og Den Permanente Utstillingsbygning, der Vestlandske kunstindustrimuseum nå holder til. Børsbygningen ble redda ved at en av de tre dampsprøytene brannvesenet hadde ble satt til å holde den konstant våt, mens andre bygninger ble dekka til med våte presenninger. En betydelig andel av Bergens innbyggere deltok i slokkingsarbeidet eller bidro med å redde innbo og løsøre ut av bygninger. Det var et farlig arbeid, for hus raste og vindusruter ble sprengt av varmen.
Skadene
380 bygninger ble helt eller delvis ødelagt. Disse hadde til sammen 612 leiligheter, og i dem bodde mellom 2700 og 2800 mennesker som nå var hjemløse.
Det var også 388 butikker, 242 verksteder, 42 fabrikker, 219 kontorer og 288 lagerrom i bygningene som brant. Dermed var omkring 1000 arbeidsplasser tapt inntil man kunne få tak over hodet igjen. De tre avisene Gula Tidend, Bergens Aftenblad og Bergens Tidende var blant bedriftene som ble ramma. De fire hotellene Holdts, Victoria, Metropol og d'Angleterre brant ned, og seks forsikringsselskaper mista sine kontorer. Videre ble Hambros skole og Fortunens folkeskole flammenes rov.
Flytter vi oss litt vekk fra de umiddelbare konsekvensene kan vi se at det som brant var et av strøkene som var så karakteristisk for Bergen. Flere av husene var fra 1600- og 1700-tallet, og det kaotiske småhusområdet nær Vågen var totalt ødelagt. Ut mot Strandgaten var bygningene stort sett nyere, men også de hadde blitt en viktig del av bybildet.
Forsikringsoppgjøret beløp seg til drøyt 33 millioner kroner. Det skulle vise seg å være altfor lite til å dekke skadene. Dette hadde to årsaker. For det første var mange bygninger i utgangspunktet underforsikra, og for det andre hadde den kraftige inflasjonen under første verdenskrig ført til at forsikringssummene ikke lenger stemte med de faktiske prisene. Dermed ble selv de som mente de hadde sikra seg stående med for lave forsikringsbeløp.
Gjenoppbygging
Formannskapet i Bergen ga utvida fullmakter til ordføreren for å sikre at arbeidet gikk så raskt som mulig, og det ble oppretta en husvillekomité allerede dagen etter brannen. Mandag den 18. januar kunne man begynne å rydde i brannruinene. Det aller meste måtte bare rives i det området som var hardest ramma.
Mange av de som var blitt hjemløse skaffa selv husrom hos familie eller venner, men i en by er det også alltid mange innflyttere som ikke har et slikt nettverk. En rekke forsamlingslokaler ble åpna for de hjemløse, som raskt måtte komme seg under tak i de kalde januarnettene. Det ble også satt opp brakker, først i Byparken og i Børneparken, og deretter i brannområdet etter hvert som det ble rydda.
Det var to store utfordringer som kom på politikernes bord etter brannen. Det første var at bolignøden som man hadde slitt med helt siden 1890-åra ble voldsomt forsterka. Det andre var at man måtte regulere brannstrøket på en hensiktsmessig måte når man skulle bygge det opp igjen. For Arbeiderpartiet førte prosessen til større oppslutning, for partiet hadde lenge krevd at byens myndigheter måtte gå mer aktivt inn i boligbygging. Det ble en langvarig strid, og først et stykke ut i 1920-åra var brannområdet ferdig gjenreist.
Galleri
Etter brannen ble det laget mange postkort fra brannområdet, og det er også mange fotografier fra andre kilder. Vi gjengir her de som er lasta opp til Lokalhistoriewiki, de fleste av dem fra Nasjonalbibliotekets samlinger. En av de som tok bilder var Louis Anton Jacobsen, som mista atelieret sitt ved Torvalmenningen i brannen.
Smørsalmenning.Foto: Louis Anton Jacobsen
Smørsalmenning. Teatret overlevde brannen.Foto: Louis Anton Jacobsen
Brannruiner.Foto: Louis Anton Jacobsen
Brannruiner.Foto: Louis Anton Jacobsen
Brannruiner.Foto: Louis Anton Jacobsen
Brannruiner.Foto: Louis Anton Jacobsen
Brannruiner.Foto: Louis Anton Jacobsen
Brannruiner.Foto: Louis Anton Jacobsen
Brannruiner.Foto: Louis Anton Jacobsen
Brannruiner.Foto: Louis Anton Jacobsen
Byparken.Foto: Louis Anton Jacobsen
Kalmargjerdet.Foto: Louis Anton Jacobsen
Kalmargjerdet.Foto: Louis Anton Jacobsen
Brannområdet sett fra Kalmargjerdet.Foto: Louis Anton Jacobsen
Strandgaten.Foto: Louis Anton Jacobsen
Strandgaten.Foto: Louis Anton Jacobsen
Strandgaten.Foto: Louis Anton Jacobsen
Strandgaten.Foto: Louis Anton Jacobsen
Fra Strandgaten mot Tyskekirken og Domkirken.Foto: Louis Anton Jacobsen
Strandgaten.Foto: Louis Anton Jacobsen
Starvhusgaten.Foto: Louis Anton Jacobsen
Olav Kyrres gate.Foto: Louis Anton Jacobsen
Klosteret.Foto: Louis Anton Jacobsen
Torvet.Foto: Louis Anton Jacobsen
Torvet.Foto: Louis Anton Jacobsen
Torvet.Foto: Louis Anton Jacobsen
Torvet.Foto: Louis Anton Jacobsen
Ruinene av Grand Café.Foto: Louis Anton Jacobsen
Corps de Garde.Foto: Louis Anton Jacobsen
Byparken.Foto: Louis Anton Jacobsen
Brakker under oppføring.Foto: Louis Anton Jacobsen
Brakker under oppføring.Foto: Louis Anton Jacobsen
Brakker under oppføring.Foto: Louis Anton Jacobsen
Strandgaten.Foto: Ukjent / Mittet & Co.
Hotel Metropol og Hambros skole.Foto: Ukjent / Mittet & Co.
Markeveien.Foto: Ukjent / Mittet & Co.
Brakker i Byparken.Foto: Ukjent / Mittet & Co.
Brakker i Byparken.Foto: Ukjent / Mittet & Co.
Brakker i Byparken.Foto: Ukjent / Mittet & Co.
Brakker.Foto: Ukjent / Mittet & Co.
Brakker på Nordnes.Foto: Ukjent / Mittet & Co.
Torvet etter brannen.Foto: Ukjent / Mittet & Co.
Torvalmenningen.Foto: Ukjent / Mittet & Co.
Brannruiner.Foto: Ukjent / Mittet & Co.
Brannruiner.Foto: Ukjent / Mittet & Co.
Utsikt fra brannstasjonen.Foto: Ukjent
Brannområdet sett fra Torvet.Foto: Ukjent
Torvalmenningen.Foto: Ukjent
Strandgaten.Foto: Ukjent
Brannruiner.Foto: Ukjent
Brannruiner.Foto: Ukjent
Holdts Hotel var en av bygningen som gikk tapt.Foto: Ukjent
Holdts Hotel etter brannen.Foto: Louis Anton Jacobsen
Litteratur
- Ertresvaag, Egil: Bergen bys historie. B3. Et bysamfunn i utvikling 1800–1920. Utg. Universitetsforlaget. Bergen. 1982.
- Ihlebæk, Oscar: Bergensbrannen 1916. Utg. Bergen kommune. Bergen. 1958.