Strandgaten (Bergen)
Strandgaten i Bergen går fra Småstrandgaten til Nordnesgaten. Navnevedtaket er fra 1857, men både gateløpet og navnet er langt eldre; i middelalderen lå det flere geistlige institusjoner og bygårder tilhørende aristokratiet langs den.
Ved bybrannen i 1489 vet vi at det lå hus på begge sider av gaten, og ved bybrannen i 1561 gikk det med 38 eiendommer på øvre side og 39 på nedre. Det ser ut til at det allerede i middelalderen var et skille mellom velstående i den søndre delen og håndverkere, sjømenn og fløttmenn i den nordre delen av gaten. Bybrannen i 1660 førte til at 350 hus langs gaten brant ned. Det ble da reist en del murgårder. En ny bybrann i 1686 førte også til store ødeleggelser. Da ble Nyallmenningen, senere kjent som Holbergsallmenningen, anlagt. Ved bybrannen i 1702 bidro den til å begrense skadene. Den sørlige delen gikk allikevel stort sett med. Fram til 1702 var det mest treetasjes bygninger der, men da området brøt man det mønsteret.
På 1800-tallet ble den omtalt som landets travleste forretningsgate. En opptelling i 1914 viste at det kom 50 000 mennesker spaserende forbi i løpet av atten timer. I løpet av 1800-tallet ble de fleste trapper og kjellernedganger fjerna slik at det ble bedre å gå langs fortauet, og de smårutete vinduene ble erstatta av utstillingsvinduer. Nok en brann ramma området: Etter bybrannen i 1916 ble den sørlige delen av gaten totalt fornyet. I 1971 ble strekningen mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen omregulert til gågate. Dette er en av de strekningene som har endra seg minst siden 1800-tallet. Den nordlige delen av gaten ble skadet ved eksplosjonen på Vågen under andre verdenskrig.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1926 | Forretningsgård | Arkitekt Trygve Solemdal. | |
2 | 1926 | Forretningsgård | Arkitekt Einar O. Schou. | |
3 | 1925 | Forretningsgård | Arkitekter Finn Berner og A.M. Kielland. I middelalderen Hustru Sunnivas gård, nevnt 1463 og brant 1561. | |
4 | 1924 | Forretningsgård | Huser Ark Beyer Bok- og Papirhandel. Arkitekter Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. Fotograf Harald Albriktsen her fra 1940 til 1975. | |
5 | 1935 | Forretningsgård | Oppført for kjøpmann J.P. Broegelmann, og tilhører Broegelmanns legat. Kontorene til Norske Skipsverft. Arkitekt Per Grieg. | |
6–8 | 1920 | Forretningsgård | Første gård som ble gjenreist etter brannen i 1916, for Svaneapoteket. | |
7 | 1926 | Forretningsgård | Arkitekter Fredrik Kavli og Lars Krogseth. Tidligere lå Saltødegården på nr. 7 og 9. | |
9 | 1921 | Forretningsgård | Arkitekt Ingolf Danielsen. Oppført 1921 med senere utvidelser. Kontorene til Yrkesorganisasjonens Sentralforbund. Tidligere lå Saltødegården på nr. 7 og 9. | |
10 | 1927 | Forretningsgård | Arkitekt Trygve Solemdal. Tunnelforbindelse med nr. 11. | |
11 | 1919 | Forretningsgård | Arkitekt Sigurd Lunde. Tunnelforbindelse med nr. 10. Fotograf Wilhelm Andersen her fra 1922. | |
12 | 1927 | Forretningsgård | Arkitekt Ingolf Danielsen. | |
13–15 | 1923 | Kløverhuset, oppført 1923 med større arbeider i 1938. Arkitekt Ingolf Danielsen. Forbundet med Strandkaien 12. Før 1916 Audunsgården. | ||
16–18 | 1926–1930 | Forretningsgård | Arkitekter Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. NRK Bergen i nr. 18 1930–1971. Kontorer for Norges Musikkorps Forbund og Slovakias konsulat. Fotograf Paul Eduard Ritter hadde forretning i den tidligere nr. 16. | |
17 | 1926 | Forretningsgård | Arkitekt Ingold Danielsen, oppført for Wallendal & Søn. Påbygd 1968 v/ arkitekt Atle Urheim. Kontoret for Norsk Internasjonalt Skipsregister. Før 1916 Rosendalsgården. | |
19 | 1932 | Forretningsgård | Arkitekt Torgeir Alvsaker. | |
20 | 1922 | Forretningsgård | Berstadhuset, arkitekt Egill Reimers. Utvida 1938 v/ arkitektn Arent Greve. Skuespiller Magda Blanc bodde her en tid. | |
21–23 | Forretningsgård | Bjørnegården, arkitekt Arent Greve. | ||
25 | Forretningsgård | Arkitekt Sigurd Lunde. Har også adresse til Strandkaien 22. Tidligere Bergen folkeregister, Den norske stats husbank, Skattefogden i Hordaland og Forbrukerkontoret. | ||
28 | Forretningsgård | Fra 1908 til 1916, og kanskje både før og etter dette, Strandgatens Fotografiske Atelier, innehaver Olga Aarsvold. | ||
36 | Forretningsgård | Fotograf Otto Sjurson Talle her fra 1894 til 1915/1916, så fotograf Randi Arnesen til 1919. | ||
53 | Fram til 1702 Jørgen Thormøhlens herskapshus, senere Tetingsalen. | |||
54 | Forfatter Amalie Skram bodde her 1850–1857; minneplate satt opp i 1996. | |||
59–69 | Forretningsgård | Gågatehuset, tidligere Sundt & Co.. Inngang C. Sundts gate 10. | ||
75 | Kjøpmann og konsul Johan Ernst Mowinckel (1759–1816) bodde her. | |||
97 | Politistasjon fra 1910 til 1935. | |||
98 | Fram til 1950-åra Dwerhagens hus. | |||
108 | Politistasjon fra 1874 til 1909. | |||
118 | Nordnes skole fra 1849 til 1867. | |||
124 | Bergens Misjonshotell fra 1899 til 1950. | |||
136 | Tidligere Kjøpmannshuset, gjenreist på Gamle Bergen Museum. | |||
138 | Tidligere bygning er gjenreist på Gamle Bergen Museum. | |||
152 | Til 1944 sto huset der Edvard Grieg ble født her. | |||
190 | Holberg Hotel. På denne eiendommen sto huset der Ludvig Holberg ble født i 1684. | |||
191 | Kontorer for Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap og Fylkeslegen i Hordaland. Løveapoteket. | |||
195 | 1956 | Skole | Bjørgvin videregående skole. Arkitekt Aage Blich. | |
196 | 1976 | Kontorgård | Arkitektene Jørgen Aall, Harald Løkeland og Øyvind Ragde. Oppført for Vestlandske Boligbyggelag og Hordaland fylke. Fylket flytta ut i 1991. | |
197 | 1960 | Kontorgård | Kontorer for Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane; flytta i 1986 til Florø. Her står en verna telefonkiosk av typen «Riks». | |
197 B | 1802 | Kirke | Nykirken. Først reist 1621, siden brent og gjenreist flere ganger. | |
198 | Kontorgård | Kontorer for Bjørgvin bispedømme og Sjømannskirken. | ||
199 | Kontorgård | Kontorer for Redningsselskapet Distrikt Hordaland. | ||
229 | Kontorgård | Kontorer for Fiskeridirektoratet. Arkitekter Elin Strandenes og Hans Jacob Hansteen, som fikk Det nyttige Selskabs pris for god arkitektur i 1990 for denne bygningen. |
Litteratur
- Strandgaten i Bergen byleksikon.
- Strandgaten (Bergen) på Wikipedia på bokmål og riksmål.