Strandgaten (Bergen)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Strandgaten 156 til 162.
Foto: Ukjent / Riksantikvaren
Strandgaten med Nykirken.
Foto: Ukjent / Riksantikvaren
Strandgaten sett fra Muren etter brannen i 1916.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Strandgaten i Bergen går fra Småstrandgaten til Nordnesgaten. Navnevedtaket er fra 1857, men både gateløpet og navnet er langt eldre; i middelalderen lå det flere geistlige institusjoner og bygårder tilhørende aristokratiet langs den.

Ved bybrannen i 1489 vet vi at det lå hus på begge sider av gaten, og ved bybrannen i 1561 gikk det med 38 eiendommer på øvre side og 39 på nedre. Det ser ut til at det allerede i middelalderen var et skille mellom velstående i den søndre delen og håndverkere, sjømenn og fløttmenn i den nordre delen av gaten. Bybrannen i 1660 førte til at 350 hus langs gaten brant ned. Det ble da reist en del murgårder. En ny bybrann i 1686 førte også til store ødeleggelser. Da ble Nyallmenningen, senere kjent som Holbergsallmenningen, anlagt. Ved bybrannen i 1702 bidro den til å begrense skadene. Den sørlige delen gikk allikevel stort sett med. Fram til 1702 var det mest treetasjes bygninger der, men da området brøt man det mønsteret.

På 1800-tallet ble den omtalt som landets travleste forretningsgate. En opptelling i 1914 viste at det kom 50 000 mennesker spaserende forbi i løpet av atten timer. I løpet av 1800-tallet ble de fleste trapper og kjellernedganger fjerna slik at det ble bedre å gå langs fortauet, og de smårutete vinduene ble erstatta av utstillingsvinduer. Nok en brann ramma området: Etter bybrannen i 1916 ble den sørlige delen av gaten totalt fornyet. I 1971 ble strekningen mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen omregulert til gågate. Dette er en av de strekningene som har endra seg minst siden 1800-tallet. Den nordlige delen av gaten ble skadet ved eksplosjonen på Vågen under andre verdenskrig.

Eiendommer

Nr. Oppført Type Historie Bilde
1 1926 Forretningsgård Arkitekt Trygve Solemdal.
2 1926 Forretningsgård Arkitekt Einar O. Schou.
3 1925 Forretningsgård Arkitekter Finn Berner og A.M. Kielland. I middelalderen Hustru Sunnivas gård, nevnt 1463 og brant 1561.
4 1924 Forretningsgård Huser Ark Beyer Bok- og Papirhandel. Arkitekter Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. Fotograf Harald Albriktsen her fra 1940 til 1975.
5 1935 Forretningsgård Oppført for kjøpmann J.P. Broegelmann, og tilhører Broegelmanns legat. Kontorene til Norske Skipsverft. Arkitekt Per Grieg.
6–8 1920 Forretningsgård Første gård som ble gjenreist etter brannen i 1916, for Svaneapoteket.
7 1926 Forretningsgård Arkitekter Fredrik Kavli og Lars Krogseth. Tidligere lå Saltødegården på nr. 7 og 9.
9 1921 Forretningsgård Arkitekt Ingolf Danielsen. Oppført 1921 med senere utvidelser. Kontorene til Yrkesorganisasjonens Sentralforbund. Tidligere lå Saltødegården på nr. 7 og 9.
10 1927 Forretningsgård Arkitekt Trygve Solemdal. Tunnelforbindelse med nr. 11.
11 1919 Forretningsgård Arkitekt Sigurd Lunde. Tunnelforbindelse med nr. 10. Fotograf Wilhelm Andersen her fra 1922.
12 1927 Forretningsgård Arkitekt Ingolf Danielsen.
13–15 1923 Kløverhuset, oppført 1923 med større arbeider i 1938. Arkitekt Ingolf Danielsen. Forbundet med Strandkaien 12. Før 1916 Audunsgården.
16–18 1926–1930 Forretningsgård Arkitekter Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. NRK Bergen i nr. 18 1930–1971. Kontorer for Norges Musikkorps Forbund og Slovakias konsulat. Fotograf Paul Eduard Ritter hadde forretning i den tidligere nr. 16.
17 1926 Forretningsgård Arkitekt Ingold Danielsen, oppført for Wallendal & Søn. Påbygd 1968 v/ arkitekt Atle Urheim. Kontoret for Norsk Internasjonalt Skipsregister. Før 1916 Rosendalsgården.
19 1932 Forretningsgård Arkitekt Torgeir Alvsaker.
20 1922 Forretningsgård Berstadhuset, arkitekt Egill Reimers. Utvida 1938 v/ arkitektn Arent Greve. Skuespiller Magda Blanc bodde her en tid.
21–23 Forretningsgård Bjørnegården, arkitekt Arent Greve.
25 Forretningsgård Arkitekt Sigurd Lunde. Har også adresse til Strandkaien 22. Tidligere Bergen folkeregister, Den norske stats husbank, Skattefogden i Hordaland og Forbrukerkontoret.
28 Forretningsgård Fra 1908 til 1916, og kanskje både før og etter dette, Strandgatens Fotografiske Atelier, innehaver Olga Aarsvold.
36 Forretningsgård Fotograf Otto Sjurson Talle her fra 1894 til 1915/1916, så fotograf Randi Arnesen til 1919.
53 Fram til 1702 Jørgen Thormøhlens herskapshus, senere Tetingsalen.
54 Forfatter Amalie Skram bodde her 1850–1857; minneplate satt opp i 1996.
59–69 Forretningsgård Gågatehuset, tidligere Sundt & Co.. Inngang C. Sundts gate 10.
75 Kjøpmann og konsul Johan Ernst Mowinckel (1759–1816) bodde her.
97 Politistasjon fra 1910 til 1935.
98 Fram til 1950-åra Dwerhagens hus.
108 Politistasjon fra 1874 til 1909.
118 Nordnes skole fra 1849 til 1867.
124 Bergens Misjonshotell fra 1899 til 1950.
136 Tidligere Kjøpmannshuset, gjenreist på Gamle Bergen Museum.
138 Tidligere bygning er gjenreist på Gamle Bergen Museum.
152 Til 1944 sto huset der Edvard Grieg ble født her.
190 Holberg Hotel. På denne eiendommen sto huset der Ludvig Holberg ble født i 1684.
191 Kontorer for Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap og Fylkeslegen i Hordaland. Løveapoteket.
195 1956 Skole Bjørgvin videregående skole. Arkitekt Aage Blich.
196 1976 Kontorgård Arkitektene Jørgen Aall, Harald Løkeland og Øyvind Ragde. Oppført for Vestlandske Boligbyggelag og Hordaland fylke. Fylket flytta ut i 1991.
197 1960 Kontorgård Kontorer for Fylkesbåtane i Sogn og Fjordane; flytta i 1986 til Florø. Her står en verna telefonkiosk av typen «Riks».
197 B 1802 Kirke Nykirken. Først reist 1621, siden brent og gjenreist flere ganger.
198 Kontorgård Kontorer for Bjørgvin bispedømme og Sjømannskirken.
199 Kontorgård Kontorer for Redningsselskapet Distrikt Hordaland.
229 Kontorgård Kontorer for Fiskeridirektoratet. Arkitekter Elin Strandenes og Hans Jacob Hansteen, som fikk Det nyttige Selskabs pris for god arkitektur i 1990 for denne bygningen.

Litteratur