Hauger (Asker gnr 85)

Hauger
Alt. navn:	Haugar
Fylke:	Akerhus
Kommune:	Asker
Gnr.:	85

Hauger er gårdsnr. 85 i Asker kommune, på Askerbørskogen. Opprinnelig navn var Haugar, flertall av haug. Navnet uttales /hauer/. Fra gården, gjennom Råtadalen, fører en gammel kirkevei over skogen forbi Drengsrud og Borgen. Hauger hadde sag (registrert 1618) og kvern (registrert 1690) i Verkenselva. I gårdens skog, ved plassen Stupet ligger et dagbrudd hvor det ble tatt kobberkis til verket på Lierskogen som var i drift på 1750-tallet. Nesøygodset eide gården i 1647 og brukeren het Tore. Gården kom i bondeeie litt før 1700. Kristen Tollefsøn (ca. 1655–1736) delte gården i Østre og Vestre Hauger i 1711.

Østre Hauger

Kristen Tollefsøn beholdt selv Østre Hauger etter todelingen av gården. Sønnen Hans hadde bruket til 1768. I 1771 ble Østre Hauger redusert med ca. 30 dekar innmark da Steingrimsrud skilt ut. Deretter var det hele 13 eiere frem til 1852 da Jakob Svendsen (1809–96), født på Gisle, delte Østre Hauger i to like store deler, bruksnr. 85/4 og 5.

I 1826 hadde bruket 106 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 6 småfe.

Østre Hauger

Bruksnr. 85/5, Heggedalsveien 144. Jacob Svendsen beholdt selv dette bruket, og sønnen Martin overtok det i 1881. Eier fra 1924 var den dyktige jordbrukeren Kristian Bjerknes fra Sandsvær. Asbjørg Parming Bjerknes har hatt bruket siden 1961. Våningshuset er fra 1881, fjøs og bryggerhus er også fra 1800-tallet.

I 1865 hadde bruket 2 hester, 4 storfe, 9 småfe og 1 gris. I 1939 66 dekar dyrket jord, 1 hest, 12 storfe og 1 gris.

Østre Hauger

Bruksnr. 85/4, Heggedalsveien 146. Hans Larsen hadde denne delen av Østre Hauger som han solgte til møllerbrødrene Andersen, Jon (Semsmølla) og Martin (Bleikermølla) i 1866. De delte bruket i to slik at Martin fikk bruksnr. 85/6. Adolf Nilsen (1861–1933) kjøpte bruksnr. 85/4, drev det opp og overlot det til sønnen Nils Nilsen Hauger. Brukets eiere siden 1986, Astrid og Helge Lindstad, driver besøksgård med allsidig dyrehold rettet mot skoler og barnehager. Våningshus og driftsbygning skal være fra ca. 1900.

I 1939 hadde bruket 56 dekar dyrket jord, 2 hester, 6 storfe og 4 griser.

Østre Hauger

Bruksnr. 85/6, Heggedalsveien 155. Martin Andersens bruk hadde Sverre Knudsmoen i 1939. Eiere siden 1992 er Bjørn John Knudsmoen og Liv Irene Bakke.

I 1939 hadde bruket 40 dekar dyrket jord og 2 storfe.

Vestre Hauger

Bruksnr. 85/2, Heggedalsveien 130. Da Hauger ble delt i 1711 fikk datter av Kristen Tollefsøn, Marte, og hennes mann Iver Nilssøn Vestre Hauger. Ca. 1770 ble Råtadalen skilt ut som eget bruk med 9 dekar innmark, og i 1790-årene ble Vestre Hauger kjøpt av småbrukeren Ola Jenssøn Råtadalen. Hans etterslekt hadde bruket til 1913. Da var den engelske major Cullan eier i fire år. Andreas Melchior Glückstad Seip kjøpte Vestre Hauger i 1923. Siden 1989 har Carl Seip Hanevold eid bruket.

I 1826 hadde bruket 60 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og 4 småfe. I 1939 89 dekar dyrket jord, 1 hest, 15 storfe, 5 småfe og 4 griser.

Vestenga

Bruksnr. 85/1, Heggedalsveien 103, kalles husmannsplass i 1762, men i 1771 bodde tidligere eier av Vestre Hauger, Kristen Iversøn, der som føderådsmann. Da han døde i 1803, ble Vestenga skilt ut fra Vestre Hauger til Johannes Larsen som kom fra tjeneste hos lensmann Østen Helgesen på Ringi. Johannes utvidet bruket slik at det var det største på Hauger i 1826. Hans etterslekt har fortsatt gården. Ved skifte etter sønnesønn til Johannes, Simen Larsen, overtok svogeren Johan Sørensen Skjellestad gården. Eier siden 1999 er hans sønnesønns datter Inger-Johanne Delphin.

I 1826 hadde bruket 130 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 6 småfe. I 1939 71 dekar dyrket jord, 1 hest, 11 storfe og 6 griser.

Husmannsplasser under Hauger

Hauger hadde de tre husmannsplassene Vestenga (første gang registrert 1762), Stupet (1865) og Mari- eller Karistua i Råtadalen.