Lars Madsen (1901–1982)

Lars Madsen står ytterst til venstre på dette bildet. Videre mot høyre ser vi hans første kone Charlotte Johanne, svigermora Jørgine Fossen, faren Martin Madsen og mora Laura Madsen. Bildet er tatt på Dikemark.

Foto: Ukjent

Lars Madsen.

Foto: Ukjent / familien

Lars Madsen (født 24. juli 1901 i Hole, død 1982 i Degernes) var anleggsarbeider og småbruker.

Unge år

Han var sønn av Martin Madsen (1873–1939) og Laura Hansdatter Sundøen (1875–1935), og ble født på husmannsplassen Hestehagen under Sundvollen i Hole. Ved dåpen i Hole kirke den 25. desember 1901 ble faren oppført som dagarbeider. Han var nummer tre av fem barn, men vokste bare opp med tre søsken. Den første, Mads Madsen, ble født og døde den 23. januar 1898. Den andre, som også ble hetende Mads, ble født i 1899 og døde i 1940. Randine Nikoline ble født i 1904 og døde i 1985 som den siste av flokken. Og yngstemann var Hans Petter, født 1909 og død 1981.

I folketellinga 1910 finner vi familien på husmannsplassen Gjesvalåsen under Søndre Gjesval i Hole. Faren er oppført som «Arbeider (jordarbeider o.s.v.)», og er oppført sammen med Laura og de fire barna.

En gang etter 1910 flytta hele familien til Asker, der Martin Madsen fikk jobb på gården Dikemark, i tilknytning til Dikemark sykehus. Her kan det skytes inn en liten tilleggsopplysning: Lars Madsen hadde en tilknytning til Asker som verken han eller hans foreldre kan ha visst om. Frantz Nielssøn Riber, som var sokneprest til Asker fra 1612 til 1616, var nemlig hans 8*-tippoldefar.

Ut i yrkeslivet

Vi vet ikke akkurat når de flytta til Asker, men de var i hvert fall der i 1916. Den 3. januar 1917 fikk nemlig Lars en arbeidsattest fra gårdsbestyrer Alf Næss som forteller at han hadde vært dagarbeider der fra april til desember 1916. Han omtales som flink, omgjengelig og samvittighetsfull. Her ser vi altså starten på et langt arbeidsliv; Lars hadde ennå noen måneder igjen til femtenårsdagen da han ble dagarbeider på gården.

Den neste jobben vi kjenner til var på en annen kant av landet. Han dukker nemlig opp i den kommunale folketellinga for Bergen i 1917. Den ble gjennomført 1. februar 1917, og forteller at han flytta dit på julaften 1916 – det var i hvert fall den offisielle datoen. Både han og hans ett år eldre onkel Einar Sundøen (1900–1976) – senere ordfører i Hole kommune – jobba som sporveiskonduktører. De bodde i en av Damsgaard Boligselskab; de hadde blant annet arbeiderboliger for sporveisansatte. Det var en familiekobling til Bergen, for i folketellinga er de ført i husstanden til Einars søster og Lars' tante Petra Dahl (1883–1954) og hennes mann, støperiarbeider Lars Martinsen Dahl (1869–1951).

I 1920 prøvde han seg som sjømann. En attest fra Den norske Amerikalinje, utstedt 23. august 1920, forteller at han var kullemper på S/S «Stavangerfjord» i tre måneder. Igjen får han en god attest, som «en edruelig, paalidelig og dygtig ung mand». Noen videre karriere på sjøen ble det ikke. Kort tid begynte han ved Høyer-Ellefsen, der sluttattesten viser at han var fra 29. august 1920 til 13. mai 1921, og jobba med «jord, fjeld, betongstøpning» – med lønn på to kroner timen. I ei skatteliste publisert i Asker og Bærums Budstikke i 1922 står han som anleggsarbeider, bosatt på Eriksrud, med en inntekt på kr 3500 i året.

I 1924, den 4. oktober, ble han gift i Asker kirke med Charlotte Johanne Fossen (1898–1932) fra Nesbyen. Hun var hushjelp i Asker, og fikk etter hvert jobb på vaskeriet på Dikemark sykehus. De fikk to barn. Arne Martinius (f. 1927) og Thorolf (f. 1931). Da Arne ble døpt i Asker kirke den 1. mai 1927 ble Lars ført opp som anleggsarbeider.

Det er ikke lett å finne ut av alle arbeidsplasser han hadde, men nok en attest viser at han fra 1929 til september 1934 jobba ved kalkfjellet til Slependen Kalkfabrikk. Han skal ha vært «en pligtopfyllende og bra fjel-arbeider».

På et tidspunkt ble han medlem av Norsk Syndikalistisk Føderasjon. Trolig skjedde dette i forbindelse med anleggsarbeid. Særlig på jernbaneanleggene, der han en tid var rallar, var det mange svenske arbeidere som tok med seg syndikalismens idéer til Norge. Blant hans etterlatte papirer ligger N.S.F.s Haandbok : Praktiske raad og anvisninger for L.S. og deres medlemmer, utgitt i 1923. I boka ligger fortsatt bokmerket hans, et postkort fra Mittet & Co. med «Et tro Billede af "Vor Frelser"». Om han var aldri så radikal politisk, holdt han seg til sin kristne tro gjennom hele livet. Senere ble han medlem av Norsk Arbeidsmandsforbund i LO. Det er usikkert når dette skjedde, men fagforeningsboka som han tok vare på har betalingsmerker fra 1962 og utover. Det passer godt med at Norsk Syndikalistisk Forbund kollapsa tidlig i 1960-åra.

Den 12. desember 1932 ble livet snudd på hodet da Charlotte Johanne døde av kreft, bare 34 år gammel. Lars satt brått alene med to små gutter. Sønnen Arne kunne senere fortelle at besteforeldrene Martin og Laura stilte opp, men han måtte finne noe mer varig. De begynte å bli gamle, og hadde faktisk ikke så lenge igjen. Laura døde i 1935 og Martin i 1939.

Den 28. juli 1934 ble han gift i Asker kirke med Signe Alvilde Greaker (f. 1909) fra Degernes. I oktober 1934 kjøpte han en parsell av Ravnsborg, gnr. 28 bnr. 45, for 4425 kroner. Han hadde nok bodd der en stund, for Ravnsborg er oppgitt som adresse andre steder. Med Signe fikk han sønnen Leif (f. 1933).

Småbruker og gruvemann

Noe senere tok han over bruket Greaker lille i Degernes, i dag Rakkestad kommune, fra svigerfaren. Ifølge Norske gardsbruk tok han over i 1934, men det er tvilsomt om det er riktig. Først i februar 1937 solgte han eiendommen i Asker, som da er navngitt Fjellheim. Han fikk 4500 kroner fra anleggsarbeider Albert Iversen for den, litt mer enn han hadde betalt to og et halvt år tidligere.Det er tvilsomt om han kunne tatt seg råd til å vente så lenge med salget hvis han hadde flytta til Degernes allerede i 1934. På Greaker i Degernes skulle han bli boende resten av livet. Det vesle bruket hadde 70 dekar jord og 65 dekar skog. Det var ikke så mye å livnære seg av, men han ble involvert i gruvedrift. I Degernes har det blitt tatt ut mye kvarts, feltspat og glimmer. Lars Madsen drev gruve sjøl i perioder, og jobba også for andre i bygda. Han drev også grustak på småbruket. Økonomisk kan det ikke ha vært enkelt. I Norsk Lysingsblad finner vi flere annonseringer av tvangsauksjoner på grunn av misligholdte lån. Han klarte seg hver gang ved å skrape sammen nok penger til å holde lensmannen fra døra.

På et tidspunkt begynte han i Veidekke, og han holdt seg i jobb helt til sin død. De siste årene skal han ha vært der på konsulentbasis, for han var for gammel til å kunne stå i aktivt arbeid.

Galleri

• 

  Arbeidsattest fra Dikemark, 1917.

Litteratur og kilder

• Lars Madsen i Historisk befolkningsregister.
• Norske gardsbruk : Østfold fylke. 3. Oslo. 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Nyborg, Chris: Upublisert materiale fra slektsforskning, se brukerside for deler av materialet.
• Etterlatte dokumenter fra Lars Madsen, i Chris Nyborgs eie.