Frantz Nielssøn Riber

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Frantz Nielsen Ribers håndskrift i et brev til biskop Erik Bredal av Nidaros. Skrevet mellom 1625 og 1646, ettersom Riber omtaler seg som sokneprest i Øyer (pastoris ecclesia Öens in Norvegia).
Det håndskrevne tittelbladet til Ribers forklaring av Salomos høysang, utgitt 1640.

Frantz Nielssøn Riber (født omkr. 1585 i Ribe i Danmark, død 1646 i Øyer) var en danskfødt prest som kom til Norge omkring 1608 og hadde flere embeter her i landet.

Han ble i april 1608 kapellan i Romedal, og hadde dette embetet til 1612. Den geistlige eden ble avlagt til biskop Niels Clausen Senning den 16. april 1608, og Frantz signerte Franciscus Nicolaj Ripensis.[1] Han ble så sokneprest i Asker, hvor han var til 1617. Det året oppsto en skandale omkring Frantz Riber. Det kom anklager om at han skulle ha krenka ei jomfru, og den 17. april 1616 ble han pålagt av Oslo domkapitel å forsvare seg. Det endte med at han trakk seg fra sokneprestembetet i Asker.[2]

Fra 1617 til 1625 var han rektor ved Tønsberg lærde skole, et embete han fikk tildelt av biskop Niels Glostrup av Oslo etter å ha levd en stund «privatus» som Glostrup uttrykker det.[3] Nøyaktig hvor han var i perioden fra han gikk av i Asker til han ble tilsatt i Tønsberg er ukjent. Ved biskopens første visitas fikk han kritikk for måten han gjorde jobben på, men det ser ut til at det så gikk bedre. En ser av bevarte brev at han skrev god latin, og han var også interessert i kultur. I tida han var i Tønsberg skal han blant annet ha satt opp flere skuespill for elevene.

Frantz Riber fikk den 3. mai 1624 kongelig oppreisning, og året etter ble han sokneprest i Øyer. Der ble han til sin død i 1646. I 1643 kom han igjen i trøbbel. Biskop Erik Bredal av Nidaros skulle reise gjennom bygda, og Riber nekta å ta ham imot på prestegården. Biskopen skrev en klage, som ble forfatta «under åpen himmel». Ribers svar er bevart (se utsnitt øverst). Utvekslinga inneholdt nokså kraftige uttrykk, men var ikke uten humor. Riber siterte apostelen Paulus, som flere steder sier at en tilsynsmann skal være gjestfri og gavmild. Men han hevder at «hvis Paulus selv var tilstede i egen person, og bodde ved en offentlig vei, tvang han meg naturligvis aldri til dette at jeg skulle stå for alle, sitte for alle og skaffe alle det nødvendige til livets opphold og det fordi jeg bor ved en kongevei»[4]. Det er ikke noe som tyder på at dette var en protest mot Bredal som biskop eller person; det var nok heller retta mot det at sokneprester og andre ble pålagt å underholde folk av høyere rang som kom forbi, noe som kunne bli temmelig kostbart. Avskrifter av to de brevene sirkulerte i både Trondheim og København, og man anser at det er originalen av Ribers brev som befinner seg i Det kongelige bibliotek i København[5]

Riber visste også å holde seg inne med øvrigheta; i 1640 ga han ut en 282 sider lang forklaring over Salomos høysang, som han dediserte til stattholder Christoffer Urne (se illustrasjon). Han skriver at han ikke er autor, men collector. Med dette mener han at han ikke selv analyserer verket, men at han gjengir andres meninger. Det er uansett et lærd verk, som viser at han var en godt belest mann. Boka er håndskrevet, og det eneste kjente eksemplaret befinner seg i Det kongelige bibliotek i København[6]. Riber kjente Urne godt; han bodde blant annet en tid på Kjørbu ved Sandvika, som Urne eide.

Han var gift med Birgitte Kjeldsdotter (omkr. 1580–etter 1650), som var datter av Kjell Torgeirsson og Brynhild Olufsdotter Hummer. Kjell Torgeirsson var sokneprest i Romedal fra 1584 til 1618, det vil si i perioden mens Frantz Riber var kapellan der. Paret fikk fem barn en kjenner til; av disse er det bare Sara og Anne vi kan være helt sikre på. Christopher virker også temmelig sikker, for i forbindelse med at han ble overfalt ble det nevnt at han var sokneprestens sønn. Thore og Samuel er mer usikre, og er basert først og fremst på navnesammenfallet.

  • Sara Frantzdatter Hummer (1615–1703), gift med Anders Madsson Cold, neste sokneprest i Øyer.
  • Thore Frantzdatter Simengård.
  • Anne Frantzdatter, gift med Rasmus Sørensson i Lom.
  • Christopher Frantzen Lie.
  • Samuel Frantzen Bøe.

Referanser

  1. Finne-Grønn, 1918 s. 40 nr. 30.
  2. Kolsrud, 1949 s. 265 (note 2).
  3. Daae / Huitfeldt-Kaas, 1895 s. 124.
  4. Sitert fra Mamen, 1968 s. 13
  5. Gl. Kgl. samling nr. 3075.
  6. Thott 60

Kilder

  • Daae, Ludvig og H.J. Huitfeldt-Kaas (red.): Biskop Nils Glostrups Visitatser i Oslo og Hamar stifter. Christiania. 1895.
  • Finne-Grønn, S.H.: «Opplysninger om familier i Oslo og det gamle Christiania: 41 Slegten Kold (Cold), et tillæg. Slegten Hummer.» i Norsk Personalhistorisk Tidsskrift. Bind III. Oslo. 1926.
  • Finne-Grønn, S.H. (red.): Geistlig edsprotokoll for Oslo og Hamar stifter 1601–1730. Utg. Riksarkivet. Kristiania. 1918.
  • Ile, Tor: Bygdabok for Øyer. B. 3. 1968.
  • Kolsrud, Oluf (red.): Oslo kapitels kopibog 1608–1618. Oslo. 1949.
  • Mamen, Hans Christen: Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen. Utg. Asker og Bærum historielag. [Sandvika]. 1968. Digital utgaveNettbiblioteket
  • Nyborg, Chris: Upublisert materiale fra slektsforskning, se brukerside for deler av materialet.