Kjell Torgeirsson (prest)

Kjell Torgeirssons segl fra 1583. Avtegna av Per Reidar Christiansen.

Seglet han brukte ved hyllinga av Christian IV i 1591. Fra Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610.

Kjell Torgeirsson (død 1618) var sokneprest i Romedal prestegjeld. Den første gangen han nevnes i kjeldene er i 1591, men mye tyder på at han da allerede i lengre tid hadde vært prest på stedet. Trolig tok han over embetet en gang i 1570-åra, eller han var kapellan der en periode.

Hans forgjenger i presteembetet var Ture Olufsson Hummer. Kjell ble gift med hans søster Brynhild Olufsdotter Hummer, og vi kan sette opp denne familieoversikten:

• Kjell Torgeirsson

Gift med Brynhild Olufsdotter Hummer. Barn en kjenner:

• Birgitte Kjellsdotter, gift med Frantz Nielsen Riber da han var kapellan i Romedal.
• Bodil Kjellsdotter.
• Hans Kjellsson, kapellan på Toten og sokneprest i Slidre. Gift Med Marthe Bertelsdotter Mule, sønnedatter av Kristen Mule.
• Olaf Kjellsson.
• Brynhild Kjellsdotter (usikker).

Den yngste dattera, Brynhild, er man som det antydes noe usikker på. En del av usikkerheten går på om Brynhild Olufsdotter er mora hennes; det er mulig at Kjell ble gift igjen etter hennes død, og at hun er oppkalt etter hans første kone slik skikken gjerne var. Det forklarer en bemerkning i ei liste over prester som Peter Henrik Cold skrev ned i 1770. Teksten omhandler Kjells datterdatter Sara Frantzdatter Hummer, og det står at hennes mor var Brynhild Svale, datter av Mogens Svale. En mulig forklaring på dette, ut over at Cold kan ha fått overlevert feil historie, er at Kjell Torgeirsson gifta seg på nytt med ei datter av lensherre Mogens Wernersen Svale og Inger Eriksdatter.

Gjennom datteren Birgitte var han oldefar (mormors far) til den senere soknepresten i Romedal Isak Andersson Cold. Familien var bosatt på Romedal prestegård.

Vi kjenner hans segl fra to anledninger, i 1583 og 1591. Det har et rutemønster i skjoldet og bokstavene K T over. Rutemønsteret har blitt satt i sammenheng med et sjakkbrett, og det har derfor blitt foreslått at herr Kjell var av den ætten som senere ble kalt Skaktavl. Samtidig kan det se ut til at det er hans kone som har den sterkeste forbindelsen med denne ætten, ettersom den er knytta til slekta Hummer som hun tilhørte. Vi kjenner ikke til hvem Kjells foreldre var, bortsett fra farens navn, så om ikke andre kilder skulle dukke opp er det vanskelig å plassere ham sikkert i noen ætt.

Navnet hans er her normalisert til Kjell Torgeirsson. I eldre kilder finner vi den danske formen Kjeld eller Kield, og Jens Nilssøn (se nedenfor) bruker formen Chiell. Farsnavnet er også skrevet som Toger og Tøger, som er (danske) former av samme navn som Torgeir.

Kjell ble immatrikulert ved universitetet i Rostock i 1657, og ser ut til å ha tatt en magistergrad der. Vi vet også at han i 1575 fikk et skriftlig løfte om Austad prebende eller Hellig legems alter; dette ble gitt til ham først i 1600.

Vi vet også noe om ham gjennom Jens Nilssøns visitasberetning fra 1594. Han overhørte prestens preken over Mattheusevangeliet, og ga sjøl sine formaninger til menigheten. Det nevnes flere gjester som var hos Kjell Torgeirsson under visitasen, som vi må tilhørte hans mer eller mindre faste omgangskrets: Sokneprest til Løten Peder Svendsen, sokneprest til Stange Kristoffer Jenssen, kirkeverge og tidligere lensmann Thomas Skådin, lensmannen Albert - som beskrives som en enøyd, dansktalende mann av tysk avstamning - Thomas Skjelve fra Stange, samt Thomas Skådins svoger Kristoffer Løken. Det var andre gjester også, men disse nevnes ikke ved navn. Det fortelles også i Jens Nilssøns beretning at han ved avreisa ga Bodil Kjellsdatter og hennes bror, som han ikke skriver navnet på, en mark hver. Trolig var det Hans Kjellson som fikk denne gaven.

Herr Kjell døde i 1618. Oluf Børgesen ble sendt fra Oslo for å fylle embetet i vakansen; han var den som førte Jens Nilssøns bøker i pennen. Allmuen i Romedal var ikke fornøyd, og han ble raskt erstatta med den neste soknepresten, Erik Kristoffersson Glad som var kapellan i Vågå ved utnevnelsen.

Litteratur og kjelder

• Brøgger, A.W. (red.): Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseerindringer 1574–1597, Kristiania 1885
• Christiansen, Per Reidar: «Hans Jakobssøn Lo og sveinene på Akershus slott 1557–61» i Genealogen nr 1/2001. Utg. Norsk Slektshistorisk Forening. Oslo. 2001.
• Bjarne Morthoff og Jacob Sverre Løland: Romedalboka: Garder og slekter. B. III. 1979. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Stuve, B.O.: «Hedemarkslekten Hummer og dens efterslekt på Melby i Biri» i Hedmark slektshistorielags tidsskrift
  • Vol. 4. Hamar. 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Vol. 5. Hamar. 1960/1965. Digital versjon på Nettbiblioteket.