 Eivind Johnsrud, Johan Krydsby og Gunder Krydsby foran den første Lommedalsbussen, 1920. Utlånt av Bærum bibliotek. : Den første organiserte kollektivtransporten gjennom Asker og Bærum var sannsynligvis diligencerutene Christiania– Bragernes som ble åpnet på 1700-tallet. De fikk fra 1830-årene konkurranse fra dampskipene, som snart fikk større betydning. I 1872 åpnet Drammenbanen, som ble den viktigste kommunikasjonsåren gjennom Asker og Bærum. Etter den første verdenskrig begynte veibyggingen for alvor, og bussrutene begynte å etablere seg. I dag er bussrutene sammen med tog- og forstadsbanetrafikken viktige for transporten fra Asker og Bærum til Oslo.
De første bussrutene gjennom Asker og Bærum startet allerede 1. mai 1914, da Carl Simonsen gjennom selskapet AS Rutebilerne startet en sommerrute fra Oslo til Drammen. Samme dag startet Ths. Rud Foss og Chr. Michaelsen fra Kongsberg en rute fra Oslo til Notodden. Men de to rutene fikk kort levetid. Den første verdenskrig førte til at det ble vanskelig å starte flere nye bussruter, men ikke minst den teknologiske utviklingen under krigen la grunnlaget for en sterk vekst i bussdriften i årene som fulgte. Les mer …
 Foto: Ranheim: Norske skiløpere (1956) ble stiftet 1. feb. 1914 under navnet Djerv, og hadde 925 medlemmer i 2007. Klubben har fotball, ski, bordtennis og volleyball for kvinner på programmet, samt allidrett for barn i alderen 4–7 år og trim og trening for «godt voksne».
Klubben driver Gjellum idrettspark og Blåfjellhytta (på grensen mellom Asker og Røyken), som i skisesongen også benyttes av turgåere. Trening foregår også i Heggedal Idrettshall. Les mer …
 Føyka sett fra lufta. Foto: Karl Braanaas (2008) , «Føyka», er anlegget til Asker Skiklubb nær Asker sentrum, i klubbens eie siden 1923. Den første tiden benyttet klubben en grusbane, som sto ferdig i 1925. Rett etter den annen verdenskrig startet arbeidet med ny gressbane. Grunnen ble kjøpt fra gården Østre Asker for 68 000 kr. Mesteparten av arbeidet ble utført av medlemmene på dugnad. Banen ble åpnet 1. juli 1950 med fotballkamp mot Skeid. 5000 tilskuere overvar kampen. Gjennom hele 1950-tallet var Føyka arena for en rekke storkamper mens Askers fotballherrer spilte i toppdivisjonen. Det høyeste tilskuertallet var drøyt 7000 under en kamp mot Skeid i 1951. Les mer …
 Engelsrud. Fra boka Asker, utgitt 1917. er gårdsnr. 92 i Asker kommune, med adresse Drammensveien 987. Opprinnelig navn er Ingulfsrud av mannsnavnet Ingulf. Dialektuttalen var /ingulsru/. Engelsrud hadde kvern, registrert i 1690. Fra Engelsrudmyra på halvøya mellom Svinesjøen og Ulvenvannet ble det tatt ut torvstrø til de fleste gårder i Asker i ca. 20 år frem til 1917. Gården hørte til Asker presteembete helt til 1838. I 1647 het prestens leilending Tore Jonssøn. Dikemark Jernverk bygslet gården i ca. 70 år til 1788. Erik Andersen, siste leilending på gården, kom fra Østenstad i 1813. Han kjøpte gården i 1838 og hadde den til sin død i 1850. I 1881 kjøpte Carl Martinsen Berger gården, og hans etterslekt har siden drevet hovedbølet, bruksnr. 92/1. Sønnesønnen Carl Berger drev campingplass på området mellom Drammensveien og Svinesjøen ca. 1950–65. Martin Berger har eid og drevet gården siden 1982. Våningshuset er fra 1948 og driftsbygningen fra ca. 1900, utvidet i 1962. Les mer …
 Fra boka Asker, utgitt 1917. Borgen er en navnegård i Asker kommune. Gården ble tidlig delt i flere bruk. Opprinnelig navn Byrgin, sammensatt av berg eller byrgi (innhegnet sted) og vin (havnegang). Navnet har neppe noe med bygdeborg å gjøre, det er naturlig at beliggenheten under Vardåsen er gjenspeilt i navnet. Dialektuttale var /børjen/. Det er registrert i alt 11 gravhauger forskjellige steder på Borgen. Det var to gårder også i middelalderen, begge ble kirkegods.
Nordre Borgen har gårdsnummer 5, Søndre Borgen gårdsnummer 6.
Les mer …
 Søndre Vettre. Fra boka Asker, utgitt 1917. Vettre er en matrikkelgård (gnr. 58) i Asker. Gården har gitt navn til strøket Vettre.
Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet.
Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Nesøygodset var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger. Les mer … | 
