Forside:AB-leksikon

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om AB-leksikon
Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon er et lokalhistorisk oppslagsverk for Asker og Bærum, utgitt i 2008. Etter først å ha kommet i bokform på Kunnskapsforlaget, lå det i fra 2011 til 2014 på internett som ableksikon.no. Hovedredaktør for bokverket var Tor Chr. Bakken og bilderedaktør Karl Braanaas, begge med lang fartstid i distriktets lokalavis Budstikka.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Asker Skiklubbs logo
Foto: Ranheim: Norske skiløpere, 1956/Nasjonalbiblioteket
Asker Skiklubb, stiftet 14. desember 1889, er Norges største idrettslag med omlag 5000 medlemmer (2010). Daglig leder er Svein Granerud.

Klubben var en ren skiklubb frem til innlemmelsen av Asker Idrettsforening (stiftet 1913) i 1923, deretter tok den også opp fotball og friidrett. Skigruppen ble delt i alpin, hopp/kombinert og langrenn i 1972.

Øvrige grupper er «karagruppa» (1936), håndball (1938), orientering (1945), kajakk (1973), trim (1977), barneidrett (1987), volleyball (1997), skiskyting (2003) og bandy (2008, tidligere egen gruppe i perioden 1935-46).

Andre aktiviteter er skiorientering og kappgang. Turorientering i Norge (i Asker: «Askeladden») ble introdusert av Asker Skiklubb (Jan Martin Larsen) i 1966. Stor produksjon av orienteringskart fra 1958.   Les mer …

Føyka sett fra lufta.
Foto: Karl Braanaas
(2008)
Asker Stadion, «Føyka», er anlegget til Asker Skiklubb nær Asker sentrum, i klubbens eie siden 1923. Den første tiden benyttet klubben en grusbane, som sto ferdig i 1925. Rett etter den annen verdenskrig startet arbeidet med ny gressbane. Grunnen ble kjøpt fra gården Østre Asker for 68 000 kr. Mesteparten av arbeidet ble utført av medlemmene på dugnad. Banen ble åpnet 1. juli 1950 med fotballkamp mot Skeid. 5000 tilskuere overvar kampen. Gjennom hele 1950-tallet var Føyka arena for en rekke storkamper mens Askers fotballherrer spilte i toppdivisjonen. Det høyeste tilskuertallet var drøyt 7000 under en kamp mot Skeid i 1951.   Les mer …

Søndre Vettre. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Vettre er en matrikkelgård (gnr. 58) i Asker. Gården har gitt navn til strøket Vettre.

Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet.

Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Nesøygodset var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger.   Les mer …

Asker golfbane er banen til Asker Golfklubb, her fotografert i mars 2016, utenfor sesong.

Asker Golfklubb ble stiftet i 1992, og har ca. 1250 medlemmer. Klubben har et 18-hulls anlegg ved Hogstad gård; Asker golfbane, med adresse Høgåsveien 35. Her ligger også klubbhuset, Golfstua.

Klubben har hatt sportslig fremgang, og ble i 2008 rangert blant de beste klubbene i landet. I 2006 ble det NM-gull i juniorklassen til Karinn Dickenson og Philip Kaiser.   Les mer …

Hovedbygningen på Drengsrud.
Foto: Stig Rune Pedersen
(2016)

Drengsrud er en gård i Asker, Johan Drengsruds vei 52. Gården har gitt navnet til strøket Drengsrud.

En steinøks er funnet på gården i 1884. Det var kalkovn nord for gårdstunet.

Gården ble kirkegods i middelalderen, og i 1647 var Kongen (staten) eier. Den kom i bondeeie i 1719. I 1752 inngikk Drengsruds eier, Ellef Eriksøn Åby, en avtale med hoffsteinhogger Jacob Fortling som fikk rett til å bryte marmor i Drengsrudmarka. Kvaliteten viste seg å være for dårlig, men spor etter virksomheten vises fortsatt. Fortling hadde bedre resultater på Gjellebekk i Lier. Hans Hansen fra Bø i Røyken kjøpte Drengsrud i 1809.   Les mer …

Bekkestua bibliotek.
Foto: Ukjent fotograf, AB-leksikon (2011)

Bekkestua bibliotek er Bærum biblioteks hovedavdeling, og ligger i Gamle Ringeriksvei 44 på Bekkestua.

Bekkestua bibliotek ble Bærums hovedbibliotek fra 1981. Det flyttet da inn i nye tidsmessige lokaler tegnet av arkitekt Thomas Willoch. Sandvika bibliotek hadde inntil da vært hovedbibliotek i kommunen. Bekkestua bibliotek hadde da i mange år holdt til i Bygningsarbeidernes hus.

Hovedbiblioteket har Bærum biblioteks fellesavdelinger: administrasjon, innkjøpskontor og registrering av media for alle bibliotekene. Publikum har tilgang til Bærums største voksenavdeling, barneavdeling, musikkavdeling og Bærumssamlingen. Fra 1994 er det pc-/internettilbud for lånerne. Biblioteket har automatiske utlåns- og innleveringsautomater. Bekkestua bibliotek leier ut foredragssal og mindre møterom samt utstillingslokaler. Gratis kulturarrangement holdes jevnlig på biblioteket.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:AB-leksikon/Eksterne ressurser
 
Kategorier for AB-leksikon
ingen underkategorier
 
Andre artikler