Forside:AB-leksikon

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om AB-leksikon
Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon er et lokalhistorisk oppslagsverk for Asker og Bærum, utgitt i 2008. Etter først å ha kommet i bokform på Kunnskapsforlaget, lå det i fra 2011 til 2014 på internett som ableksikon.no. Hovedredaktør for bokverket var Tor Chr. Bakken og bilderedaktør Karl Braanaas, begge med lang fartstid i distriktets lokalavis Budstikka.

AB-leksikon på Lokalhistoriewiki

I 2016 ble internett-innholdet integrert i Lokalhistoriewiki. Tekst og bilder ble overført, og ansatte på Norsk lokalhistorisk institutt la med assistanse fra frivillige ut stoffet. I ettertid har en rekke artikler blitt utvida og/eller oppdatert.

 
Smakebiter
Fra 1917 til 1978 ble villaen i Evjebakken benyttet som Rosenvilde Husmorskole.
(1950)
Rosenvilde videregående skole ligger i Brynsveien 116 på Hauger i Bærum. skoleåret 2010/2011 har skolen omkring 640 elever og 110 ansatte. Rektor fra 2014: Terje Bentzen. Dronning Sonja var elev ved skolen i 1962.   Les mer …

Solbergbakken i 1918, etter den første utvidelsen. Fra Norske skiløpere, utgitt 1956.
Solbergbakken var en hoppbakke i Solbergåsen i Bærum. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker.

Bærums Skiklub kjøpte grunnen av gården Solberg for kr 5500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første Solbergrennet ble holdt 12. februar 1888.

Bakken var de første årene verdens største, og Olaf Tandbergs bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord.Det siste store Solbergrennet ble arrangert i forbindelse med skiklubbens 70-årsjubileum i 1955. Senere ble den hederskronte bakken igjen pionéranlegg med plastdekke (1977) og samlet hoppere fra hele Østlandet, men nye og større plastbakker ble mer populære, og siden 1992 har ikke Solbergbakken vært i bruk – verken sommer eller vinter.   Les mer …

Ruinene av plassen Askelia ligger ved foten av Ramsås (Bærum).
Foto: Siri Iversen
(2022)
Askelia i Vestmarka i Bærum er en tidligere plass under gården Øvre Ringi. Bygningene lå sørvest på Jordbrufeltet tett opp under Ramsås. Her bodde fra 1875 svensken Erik Gustav Hansen med sin kone Marie og hennes søster Marta. Noe skarpt samlivsmessig skille mellom kona og hennes søster var det visstnok ikke, etter hva hans kone en gang sa! I 1910 ble huset solgt til nedrivning og flyttet til Levrejordet under Kolsås. I dag er det en del av en privatbolig. Grunnmuren etter to hus i Askelia er fortsatt godt synlig.   Les mer …

Eivind Johnsrud, Johan Krydsby og Gunder Krydsby foran den første Lommedalsbussen, 1920. Utlånt av Bærum bibliotek.
Busstrafikk i Asker og Bærum: Den første organiserte kollektivtransporten gjennom Asker og Bærum var sannsynligvis diligencerutene ChristianiaBragernes som ble åpnet på 1700-tallet. De fikk fra 1830-årene konkurranse fra dampskipene, som snart fikk større betydning. I 1872 åpnet Drammenbanen, som ble den viktigste kommunikasjonsåren gjennom Asker og Bærum. Etter den første verdenskrig begynte veibyggingen for alvor, og bussrutene begynte å etablere seg. I dag er bussrutene sammen med tog- og forstadsbanetrafikken viktige for transporten fra Asker og Bærum til Oslo. De første bussrutene gjennom Asker og Bærum startet allerede 1. mai 1914, da Carl Simonsen gjennom selskapet AS Rutebilerne startet en sommerrute fra Oslo til Drammen. Samme dag startet Ths. Rud Foss og Chr. Michaelsen fra Kongsberg en rute fra Oslo til Notodden. Men de to rutene fikk kort levetid. Den første verdenskrig førte til at det ble vanskelig å starte flere nye bussruter, men ikke minst den teknologiske utviklingen under krigen la grunnlaget for en sterk vekst i bussdriften i årene som fulgte.   Les mer …

Motiv fra Dikemarkveien i Asker kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Dikemarkveien i Asker kommune går sørover fra Drammensveien ved Engelsrud til Dikemark sykehus, der den går over i Heggedalsveien.

Området rundt sykehuset og det tidligere jernverket heter Dikemark. Veianlegget ble overlevert 18. september 1915.   Les mer …

Minnesmerket over Øyvinn Øi på Kalbakken i Oslo ble reist 9. april 1996, like ved der han ble drept.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Øyvinn Øi (født 19. juni 1901 i Hadsel i Nordland, død 9. april 1940) var hæroffiser med solid militær utdanning fra både Norge og Frankrike. Han gjorde seg bemerket da han i 1939 advarte i et foredrag i Oslo Militære Samfund om hvordan et eventuelt angrep på Norge ville kunne foregå. Den 9. april 1940 ble han selv den første norske hæroffiser som ble drept i kamp med tyskerne. Øyvinn Øi var sønn av prest, senere lektor Gunnar Larssen Øi (1874–1966) og Thora Elise Lind (1878–1969), og ble gift i 1925 med farmasøyt Aagot Hesselberg (1899–1976). Han var far til økonomen Tor Hesselberg Øi (1939-2012).   Les mer …
 
Se også
Søk i AB-leksikon.


Kategorier for AB-leksikon
ingen underkategorier
 
Andre artikler
 
Siste endringer