Kjørbo (gård i Bærum)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjørbo
Kjørbo gård Søborg.jpg
«Sandviken og Kjørbo», Kjørbo gård i Sandvika på et xylografi fra 1867 av Andreas Ludvig Søborg.
Rydda: Vikingetiden
Utskilt: Jong
Sted: Sandvika
Fylke: Akershus
Kommune: Bærum
Gnr.: 52
Type: Matrikkelgård
Adresse: Kjørboveien 32
Postnummer: 1337 Sandvika
Gårdsbygningene ved sjøen med kontorbygningene som Asker og Bærum politidistrikt flyttet i 2009 inn i de tidligere lokalene til Saga Petroleum bak.
Foto: Karl Braanaas

Kjørbo er i dag en park og tidligere storgård og matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 52. Den ligger sørvest for Sandvikselvas utløp. Den var egentlig en liten gård fra vikingtiden skilt ut fra Jong. Navnet kommer av kjarr, som betyr kratt på sumpig grunn, og bu, dvs. 'gården med den kjerrbevokste sumpige marken'. Landhevningen er nøkkelen til forståelsen av navnet.

Eldre historie

Kjørbo er den eldste gården med fast bosetting i Sandvika. Både Kjørbo, Kalvøya og Borøya ble avfolket ved Svartedauden.

Den danske adelsmannen Christoffer Urne eide et stort antall gårder i Asker og Bærum (herunder Kjørbo) mellom 1639 og 1663. I 1639 kjøpte Urne også gården Lysaker i Bærum, der hans fogd Peder Nielsøn bosatte seg. Lysaker ble da setegård for Nesøygodset, ikke Kjørbo, som tidligere antatt. Etter Christopher Urnes død i 1663 solgte sønnen Christian Urne Nesøygodset med Kjørbo og Lysaker til den danskfødte Knud Frandsen, slottsskriver på Akershus. Han bosatte seg senere på Kjørbo, som han opparbeidet til en storgård og kalte «Kjørboholm». Dermed ble rollene mellom Nesøya og Kjørbo byttet om. Gårdsbruket på den en gang så mektige «Nessøe Hoffuidtgaard» ble nå et underbruk under sin tidligere ødegård Kjørbo.

Etter en høyesterttsdom i 1681 ble deler av Knud Frandsens eiendomsmasse tvangssolgt av hans kreditor Jacob Dirrichsen. I 1682 solgte Dirrichsen Kjørbo og et tyvetalls gårder til Anna Jacobsdatter Felber, enke etter Johan Krefting og eier av Bærums Jernverk. Kjørbo med underliggende ødegårder og øyer overdro hun samme år til sin sønn Jacob Krefting.

Bærums Verk anla under Conrad Clausons ledelse rundt 1780 et steinkullfyrt stålverk med engelsk teknologi på gården. Kjørbo forble i Krefting-familiens eie inntil gården i 1763 ble solgt til Morten LeuchBogstad.

Kjørbo hadde husmannsplasser på øyene Kalvøya og Borøya med Saraholmen (52/2).

I Tanum kirke hadde Kjørbo sin egen stol. Kjørbos bondekalkovn lå ved stranden nord i Bestemorskogen. Kjørbo var en typisk proprietærgård. Forpakter fra 1787, Johan Reinholdt Grauer, kjøpte gården i 1801 av Peder Anker, som hadde eid gården i 10 år. Grauer var en agrar foregangsmann, som eide Kjøbo til 1819. Han anla frukthage og dyrket poteter i stor stil, og brakte med seg tuja og en sort rose til Norge. Kjørbo hadde et «fiskeri».

Axel Bruun overtok gården etter sine svigerforeldre, og den forble i familiens eie fram til 1968.

I 1853 kjøpte Herman Hoë Brodtkorb gården, og fru Brodtkorb ga penger til bygging av bedehus ved enden av Kjørboalleen. Etter dem overtok svigersønnen, høyesterettsadvokat Axel Bruun gården, og hans etterslekt eide den fram til 1968.

I 1826 hadde Kjørbo 240 mål innmark, med en besetning på 4 hester, 14 kuer og 16 sauer. Utsæden var 16 tønner korn og hele 38 tønner potet. I 1939 hadde Kjørbo gård 900 dekar totalareal, hvorav 295 dekar var jordbruksareal. Brukeren Thomas Waller hadde 4 hester, 2 kalver, 2 okser, 4 kviger, 30 kyr, 4 gris og 10 høns. Han dyrket 21 dekar hvete, 80 dekar havre, 16 dekar grønnfôr, 13 dekar poteter, 20 dekar kålrot, 1 dekar gulrot og 0,5 dekar jordbær. I hagen var det 71 frukttrær og 119 bærbusker.

Bygningsmasse

Bygningskomplekset består av tre deler fra tre forskjellige epoker. Opprinnelig lot daværende eier Christopher Urne bygge et praktbygg i sin tid mellom 1643 og 1663, men dette er det ingen synlige rester av over bakken. Våningshusets østre fløy, en lang bygning i laftet tømmer med saltak, ble bygd av Johan Krefting d.y. før 1723, mens den vestre, murte fløyen ble bygd av Grauer i perioden 1801–25 i bindingsverk med mansardtak. Østfløyen er arkitektonisk en miniatyr av Bogstad gård, men er betydelig endret gjennom årene. Et tårn i stein og tegl binder de to fløyene sammen, det ble tegnet av stadskonduktør Christian Heinrich Grosch, og bygd av Brodtkorb i 1853. Den opprinnelige hovedbygningen lå i retning nord-sør. Den praktfulle klebersteinspeisen i bruskbarokk fra 1659, i Knud Frantzens tid på Kjørbo, er fredet. I stuen er det interessante veggmalerier fra ca år 1800. Trappen ut mot sjøen kalles Dyvekes trapp. Riksantikvaren gjorde farge- og bygningshistoriske undersøkelser av våningshuset i 1976. Jon Brænne hos Riksantikvaren skrev i 1990 en grundig bok om undersøkelsene av Kjørbo.

Gården er utparsellert til kontorer og butikker. Låven er bygd om til parkeringshus. Thiis & Co kjøpte Kjørbo med de gamle bygningene og omliggende tomt, men solgte til konsulentfirmaet Norconsult som bygde sitt hovedkontor her. De solgte videre til oljeselskapet Saga Petroleum. Da det i 1999 ble nedlagt og delt mellom Hydro og Statoil, ble Kjørbo kontorer for Hydro. De solgte videre til Entra Eiendom i 2005. Asker og Bærum politidistrikt flyttet inn i 2009. Det oppussede våningshuset leies ut til selskapslokaler.

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Helge Dahl, 15. mai 2018.

Eksterne lenker


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Kjørbo (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.88596995302342° N 10.525754289440913° Ø