Mansardtak
Mansardtak er en takform som består av et saltak som er brutt opp i to soner, der den nederste er brattere og ofte kan ha vinduer direkte i taket eller i arker. Løsningen er helst to- eller firesidig, gjerne i kombinasjon med valm i den ene eller begge sonene. Takkonstruksjonen har fått navnet etter den franske arkitekt François Mansart (1598–1666).
Bakgrunnen for konstruksjonen skal være eldre, franske skatteregler. Man måtte betale skatt basert på boareal i fulle etasjer under taket. Ved å endre takkonstruksjonen kunne man få en praktisk talt full etasje på toppen uten å betale skatt for denne. I Norge hadde dette ikke noen betydning, men mansardtak ble oppfatta som en estetisk god konstruksjon, og ble populært også her til lands. Et av de eldste eksemplene i Norge finner man på Austrått.
Galleri
Mansardtakene på Austrått skal være blant de aller eldste i Norge.Foto: Commonsbruker Orland
Mansardtak med fall på to sider, villaen «Aaslien» på Bekkelagshøgda, Oslo.Foto: Leif-Harald Ruud (2022).
Mansardtak med valm og fall på to sider, villa i Arne Garborgs vei på Godlia, Oslo.Foto: Leif-Harald Ruud (2022).
Midtstuen Sanatorium (brant ned i 1989) hadde mansardtak.Foto: Narve Skarpmoen (ca. 1910-20)
Mansarstak, Vinkelgården i Odda.Foto: Harald Hognerud (2004)
Kilder og litteratur
- Mansardtak på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Mansardtak i Store norske leksikon.