Jong (gård i Bærum)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Jong
Jong gård.jpg
Østre Jong gård
Foto: Anders Beer Wilse (1928).
Rydda: Vikingetiden
Utskilt: Ås
Sted: Sandvika
Kommune: Bærum
Fylke: Akershus
Gnr.: 49 og 50
Type: Matrikkelgårder

Jong er i dag to matrikkelgårder i Bærum med gårdsnumrene 49 og 50. Den opprinnelige navnegården Jong var en fullgård fra eldre jernalder. Navnet kommer sannsynligvis av det gammelnorske jórangr. Første stavelse jór, som betyr hest, og angr, som betyr fjordarm eller vik, altså Hestevika. Landhevningen kan forklare navnet.

Historie

Gården kan være skilt ut fra sentrumsgården Ås innunder Tanumåsen. Både Bjørnegård og Kjørbo er skilt ut fra Jong. I 1613 ble Jong delt i Østre og Vestre Jong. Jongsbekken, som rant over Jongsjordene og Bjørnegård og ut i Sandvikselva ved Vaskeberget, var gytebekk for laks og sjøørett. Jong setret på Haugsvollen i Vestmarka. Jong-gårdene var i 1557 av de første navngitte kalkleverandører til Akershus festning.

Vestre Jong

Gårdsnr 49, lå i 1625 under Nesøygodset. Fra 1698 har gården hatt flere forskjellige eiere. På Vestre Jong har det vært 3 bondekalkovner. I 1826 hadde gården 110 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 9 kyr og 10 sauer. I 1868 ble Mellom Jong (Grå Jong), tilkjøpt Vestre Jong. I 1939 var Vestre Jong på 593,5 dekar, hvorav 243,5 dekar var jordbruksareal, 300 dekar var barskog og 50 dekar løvskog. Besetningen var på 3 hester, 1 okse, 27 kyr og 2 griser. I hagen var det 29 frukttrær og 29 bærbusker. Det ble dyrket 40 dekar hvete, 21,5 havre, 12 dekar poteter, 10 dekar kål, 4 dekar fôrbete og 1 dekar fôrmargkål. Til eget hushold ble det dyrket 2 dekar erter, 0,5 dekar purre, 0,5 dekar selleri og 0,5 dekar persille. Bjørnegård skole er bygd på Vestre Jong gårds grunn.

Østre Jong

Gårdsnr 50, var kirkegods tilhørende Oslo domkirke. Den ble bygslet bort helt til 1825. På gården er det en gravhaug og det er funnet en tykknakket flintøks der. Gården har vært mye på salg. I 1826 hadde Østre Jong 115 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 9 kyr og 13 sauer. Østre Jong hadde teinested i Sandvikselva, kalt Hvoslevfisket etter en av gårdens eiere, apoteker Hvoslef. Teinestedet lå litt nedenfor Jongshølen. På Østre Jong har det vært en bondekalkovn. I 1914 ble den nå restaurerte A/S Slependen Kalkfabrik etablert. Den ble drevet til 1940. Mesteparten av Østre Jong og Mellom Jong er utparsellert til boliger.

Husmannsplasser under Østre Jong

Snippen (50/6), Jongsbakken (50/7), Slæpenddalen Remsa (50/10) og Hestehagan var husmannsplasser under Østre Jong. Hestehagan er senere delt i 3 parseller, Søndre, Nordre og Vestre.

Søndre Jong

Bruksnr. 50/2 på Jongsåsen, var tidligere husmannsplass under Østre Jong, men ble tilkjøpt så mye jord fra Bjørnegård at den ble drevet som en selvstendig gård. I 1939 var gården på 79,5 dekar, hvorav 39,5 dekar var til jordbruk og 40 dekar var barskog. Besetningen var på 1 hest, 2 kalver, 1 kvige, 5 kyr, 1 kje, 17 høns, 20 kyllinger og 2 ender. De dyrket 8 dekar havre, 5 dekar grønnfôr, 3,5 dekar poteter og 2 dekar kålrot. I hagen var det 20 frukttrær og 8 ripsbusker. På Søndre Jong bodde den kjente skimakeren Lars Evensen. I 2005 solgte familien Guriby Søndre Jong til boliger.

På Jongsåsen, nordøst for husene på Søndre Jong, foregikk i 1846 den siste henrettelsen med øks i Bærum. Da måtte Peter Olsen Ringeneie legge hodet på blokken fordi han hadde tatt livet av sin kone. Historielaget har utgitt en bok om henrettelsen: Stein Ryans Hustrudrapet i Risfjellkastet.

Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Jong (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.8876283° N 10.4982572° Ø