Urskog fort
Urskog fort, også kalt Dingsrud fort, er et demolert sperrefort på Lierfoss i Aurskog-Høland kommune.
Historikk
I løpet av tiden fra 1895, med stadig større politisk spenning opp mot 1905, ble det fra norsk hold gjennomført tiltak for å styrke forsvaret mot Sverige, offisielt for å styrke unionsforsvaret. Ved Dingsrud på Lierfoss i Aurskog ble det i perioden juni 1901 til januar 1903 oppført et sperrefort med plass til flere hundre mann. Dingsrud skulle fylle ut gapet mellom de nyanlagte fortene ved Ørje og modernisering av de gamle festningene ved Kongsvinger og Fredriksten. Fortet er enkelt bygget for 15 kanoner i åpne stillinger. Kanonene hadde en rekkevidde på ca. 6 km og kunne derved nå til Bjørkelangen. Fortet er imidlertid omgitt av tett skog, noe som hindrer direkte skyting. Dette ville gjøre fortet utsatt for svensk haubits-ild idet haubitser med sin krumme granatbane ikke i samme grad er hindret av vegetasjon.
18. september 1905 ble 326 mann mobilisert til tjeneste ved fortet. Av de 15 kanonstillingene ble åtte bestykket.
Som en del av fredsavtalen ved unionsoppløsningen i 1905, (Karlstad-forliket), ble alle våpen fjernet i 1906, fortet ble demolert og det ble opprettet en demilitarisert sone[1]. Det var skepsis i begge land om sonen ville bli respektert, men den levde opp til forventningene og ble ikke formelt opphevet før i 1993.[2]
Etter at fortet var demolert ønsket både kommunen og tidligere eier å kjøpe stedet, men først i 1937 gikk militæretaten med på å selge området til Aurskog kommune mot at det ble holdt åpent for allmennheten og bevart som historisk minnesmerke.[2]
Kommandantboligen med uthus og kasernen ble stående og er fremdeles godt bevart i dag. Muranleggene og skyttergravene ble gravd fram igjen i 1983 og restaurert. En minnestøtte over mobiliseringen er satt opp ved veien opp til Dingsrud gård.
Referanser
- ↑ Th. Boye: Traktater angaaende krigsførsel og nøitrales forhold, Grøndahl, 1914, Kristiania
- ↑ 2,0 2,1 Ellen Monica Mørch: «Fortet som aldri kom i krig - Urskog fort 1905», hovedoppgave i historie 2003