Sjøormen i Rømsjøen

Sjøormen i Rømsjøen har angivelig blitt observert av flere personer over en lang periode. I 1993 fortalte to av de som skal ha sett den om vesenet i lokalavisa Indre Akershus Blad: Blant annet skal Astrid Myrvold ha sett ormen i 1929, mens ekteparet Asbjørn og Solveig Holmedal hevda å ha sett den i 1976. Ikke alle i Rømskog tror at det er en sjøorm, og en teori som ble presentert er at det er en malle, en fisk som kan bli over fire meter lang og som er funnet i Sverige tidligere.

Innsjøen

Rømsjøen ligger i tidligere Rømskog kommune i Østfold, som nå er en del av Aurskog-Høland kommune i Akershus. Den har utløp gjennom Oselva til Dalsland kanal i Sverige. Innsjøen har et areal på 13,66 km² ved midlere vannstand, og ligger på 138 moh.

Flere fiskeslag lever i sjøen. De vanligste er abbor, gjedde og mort, men man finner også blant annet ørret og sik.

Observasjoner

Astrid Myrvold fortalte at hun sommeren 1929 var nede ved sjøen for å hente vann. da hun så noe langt og svart som lå på land. I 1993 forklarte hun at det ligna på et plastrør, men at det var noe man ikke hadde den gangen. Brått ble det bevegelse, og vesenet bukta seg gjennom ugresset ned i sjøen. Hodet stakk opp, og hadde to ører som sto rett opp. Den svømte raskt, og halen var som en fiskefinne. Hun løp hjem og fortalte mora om det. Mora gikk ned til sjøen, men så ingenting. Brødrene hennes trodde ikke på det, og gjorde narr av henne. Etter dette fortalte hun ingen om det hun hadde sett før Asbjørn Holmedahl fortalte sin historie. Astrid Myrvold var omkring 23 år gammel da dette hendte.

Asbjørn og Solveig Holmedahl hevda å ha sett sjøormen den 20. september 1976. Han var da omkring 49 år gammel, mens hun var omkring 42. Han kjørte skolebussen, og hun var tilfeldigvis med i den samme bussen den dagen. Asbjørn Holmedahl så en bevegelsen i vannkanten, og trodde det var en elg som hadde svømt over fra øya som lå ute i sjøen. Han stoppa bussen og fortalte alle at det snart ville komme en elg opp av vannet. Men i stedet så han noe langt som kom opp fra vannet. Han gikk ned til vannkanten for å se nærmere på det, men fant ikke noe. Solveig Holmedahl kunne også fortelle at hun i 1993, kort tid før avissaken kom på trykk, hadde sett noe mistenkelig i sjøen igjen. Men hun var ikke sikker på om det var det samme som hun så i et glimt i 1976.

I 1992 skal det ha vært en ny observasjon. Bjørg Bøhn, hennes mann Thorleif Bøhn og dattera Anne Grethe var på hytta ved Rømsjøen. De kjente Asbjørn Holmedahl, og hadde hatt mye moro av historien hans. Men denne sommeren så Bjørg Bøhn et langt legeme i sjøen, og ropte på mannen og dattera. De så alle at noe langt svømte mot land, og løp ned til sjøen. Da de ko dit så de bare noen virvler i vannet der noe hadde dykka ned. Fram til denne sommeren hadde de fleipa med Holmedahl, men etter denne opplevelsen mente de også at det var et ukjent vesen i sjøen.

Mulig forklaring

Magne Krogstad fra Rømskog mente at det finnes en naturlig forklaring. Han mente at det må være en stor fisk, og at det kan være en malle. Det er ikke funnet maller i Norge, men de er kjent i Sverige – og Rømsjøen er knytta til svenske vassdrag. Europeisk malle har blitt målt til opptil 4,6 meter med vekt på over 300 kilo. Krogstad har lett etter vesenet med ekkolodd. Han var ikke i tvil om at sambygdingene hadde sett noe merkelig, men mente altså at det ikke var en sjøorm, men en malle som hadde kommet seg over i Rømsjøen. Krogstad kjente innsjøen godt, da han var en ivrig fisker. Sommeren 1992 tok han blant annet ei gjedde på hele 12,5 kilo der.

Leting etter sjøormen

I 2002 kom Global Underwater Search Team til Rømskog for å lete etter sjøormen. Ekspedisjonen ble leda av Inge Falk fra Gøteborg. Teamet var utstyrt med ekkolodd, hydrofon og andre instrumenter for leting under vann. En av nettene de var der hørte de en mystisk lyd, men de så aldri noen sjøorm. En av teammedlemmene, Espen Samuelsen fra Halden, kunne fortelle at sjøormen i Rømsjøen hadde blitt nevnt allerede på 1700-tallet.

Belønning

I 1994 annonserte ordfører Johs. Ramberg at kommunen ville gi en belønning på 10 000 kroner til en som kunne legge skinnet av sjøormen på skrivebordet hans. Det førte til reaksjoner fra dyrevernere, så ordføreren presiserte at han bare ville ha skinnet, og mente at ormer jo skifter skinn, så man trengte ikke å flå den.

Kilder og litteratur

• Eliassen, Sven G. (Sven Gøran). Kulturhistorien fra de eldste tider fram til 1902. Utg. Rømskog kommune. Rømskog. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• «Mystiske Rømsjøen!» i Indre Akershus Blad 1993.07.19. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• «På jakt etter sjøormen» i Sarpsborg Arbeiderblad 2002.06.22. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Rømsjøen på Wikipedia på bokmål og riksmål.