Dagny Fridrichsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Dagny Fridrichsen (født 13. februar 1898 i Horten, død 21. juni 1970) var kommunepolitiker og stortingspolitiker for Høyre.

Veterinærfrue og sanitetskvinne

Dagny Fridrichsen ble født Dagny Soot i Horten, og var datter av Karen Magdalene Andreassen (1867-1957) og ingeniør Harald Soot (1867-1956). Som ung gikk hun på handelsskole og arbeidet som arkivar ved Marinens verft i Horten, før hun ble gift med distriktsveterinær Gisle FridrichsenRøros i 1924.[1]

De neste tjue åra bodde de ulike steder i landet, alt etter hvor ektemannen virket. De var på Røros fram til han 17. mai 1927 ble ansatt som distriktsveterinær i Bø i Telemark,[2] der de ble fram til han 7. mars 1935 ble ansatt i samme stilling i Numedal og Sandsvær,[3] med kontor på Kongsberg. Her begynte han praksisen 1. mai samme år,[4] og han ble i stillinga fram til han 19. november ble utnevnt til distriktsdyrlege i Gausdal.[5]

Dagny Fridrichsen og ektemannen bodde i Gausdal i mange år, og hun var aktiv i Østre Gausdal sanitetsforening, blant annet som formann i minst tre års tid: I 18. mars 1941 heter det at hun har blitt gjenvalgt,[6] mens hun 24. februar 1944 «fraba seg bestemt gjenvalg» som formann, og Ragna Waalen ble valgt i hennes sted.[7] Også etter lederskapet var hun aktiv i foreninga: 26. februar 1946 hadde de planer om å bygge ei badstue ved Fjerdrum skole, og Fridrichsen satt i komiteen sammen med blant andre Ragna Waalen.[8]

Ekteparet Fridrichsen fikk iallfall to barn, døtrene Wenche, som døde i 1948, 21 år gammel, og Berit, som forlovet seg med herredsskogmester Christian Platou i 1949.[9]

Lokal og nasjonal politikk

I 1946 flyttet Fridrichsen og ektemann til Ås, som ble det stedet der de var bosatt lengst. Her var de bosatt på Nygård.[10] Også i Ås engasjerte hun seg i lokalsamfunnet: Hun var medlem av Ås husmorlag, og satt i representantskapet for Ås sparebank fram til 1970. Viktigst var imidlertid engasjementet hennes i Høyre: Hun var blant annet med på å stifte Ås Høyrekvinners Klubb i 1948, og hun var formann for klubben i seks år.

Høsten 1951 ble Fridrichsen første gang valgt inn i herredsstyret som én av tre representanter for Høyre. Av de 28 representantene var hun ei av to kvinner, den andre var Karen Røed for Bondepartiet.[11] Høsten 1955 ble Fridrichsen gjenvalgt, og dette året fikk hun og Røed følge av fire kvinner til i herredsstyret: Tordis Viddal Strand for Venstre, og Helga Mathilde Engh, Otilie Josefine Svingen og Sigrid Sørli for Arbeiderpartiet.[12] Parallelt med kommunalpolitikken var hun medlem i fylkesstyret i Akershus Høyre, og ikke minst formann i Akershus krets av Høyrekvinners Landsforbund fra 1956.

Mot slutten av 1950-åra gikk Fridrichsen inn i rikspolitikken. Hun ble valgt inn som første vararepresentant for Akershus for perioden 1958-1961, og hun rykket opp som representant 21. mars 1959 etter at representant Hartvig Caspar Christie (1839-1959) døde.[13] Hun satt på Stortinget resten av perioden, litt over to og et halvt år, og var fra 17. april 1959 til 30. september 1961 medlem av protokollkomiteen og den hemmelige protokollkomiteen.

Noter

  1. Det ble lyst for ekteskap mellom de to i Arbeidets Rett 1924.03.31. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Arbeidets Rett 1927.05.17. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Porsgrunns Dagblad 1935.03.07. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Kongsberg Dagblad 1935.04.12. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Kongsberg Tidende 1937.11.20. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Gudbrandsdølen 1941.03.18. Digital versjonNettbiblioteket.)
  7. Gudbrandsdølen 1944.02.24. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. Dagningen 1946.02.26. 19460226. Digital versjonNettbiblioteket. Både Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer meldte det samme, samme dag.
  9. Akershus Amtstidende 1948.03.01. Digital versjonNettbiblioteket; Akershus Amtstidende 1949.01.14. Digital versjonNettbiblioteket.
  10. Akershus Amtstidende 1946.10.14. Digital versjonNettbiblioteket.
  11. Akershus Amtstidende 1951.10.10, side 2. Digital versjonNettbiblioteket.
  12. Norske kommunalpolitikere, side 156.
  13. Biografi over Christie på stortinget.no.

Kilder og litteratur

Avisomtaler på syttiårsdagen

Avisnekrologer