Borgen (navnegård i Asker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Borgen
No-nb digibok 2013091708024 0085 1.jpg
Søndre Borgen. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Kommune: Asker kommune
Fylke: Akershus
Gnr.: 5 og 6

Borgen er en navnegård i Asker kommune. Gården ble tidlig delt i flere bruk. Opprinnelig navn Byrgin, sammensatt av berg eller byrgi (innhegnet sted) og vin (havnegang). Navnet har neppe noe med bygdeborg å gjøre, det er naturlig at beliggenheten under Vardåsen er gjenspeilt i navnet. Dialektuttale var /børjen/. Det er registrert i alt 11 gravhauger forskjellige steder på Borgen. Det var to gårder også i middelalderen, begge ble kirkegods. Nordre Borgen har gårdsnummer 5, Søndre Borgen gårdsnummer 6.


Nordre Borgen

Tidligere gårdsbruk, Borgentoppen 37. Gården var tidligere kirkegods som borgeren Johan Garmann d.e. disponerte i 1647. Brukeren het Anders. Siste eier av Nesøygodset, Knut Frandsen (1624–1687), kjøpte gården ca. 1670, og den kom i bondeeie da godset ble oppløst. I 1762 het gårdbrukeren Ellef Hanssøn, som siden kjøpte Søndre Borgen. 100 år senere eide og drev Erik Eriksen gården sammen med nabobruket Hagaløkka hvor han bodde (se Fusdal). Han delte gården i to i 1869.

I 1826 hadde gården 148 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe.

Husmannsplasser under Nordre Borgen

  • Sagbråten (se nedenfor, første gang registrert 1835)
  • Oreholtet (1865)

Nordre Borgen (bnr. 1)

Gamlestua på Nordre Borgen. Bygningen er fra slutten av 1600-tallet
Foto: Martin Kverne (repro)

Erik Eriksens sønn, slakter Hans Eriksen, eide bruket i 1888. Asker kommune har eid gårdsnr. 5 bruksnr. 1 siden 1979 og bl.a. bygd Hagaløkka skole der. Våningshuset på det gamle tunet til Nordre Borgen, kalt Gamlestua, sies å være 350 år.

Bokhandler Bertram Dybwad og kunstmaler Gustav Wentzel kjøpte bruket sammen i 1896. Gustav og Kitty Wentzel bodde da på Hasselbakken som de hadde kjøpt i 1892. Etter at dette huset ble solgt på tvangsauksjon i 1901, bodde ekteparet Wentzel med sine to sønner i Gamlestua. I 1904 ble det fra hovedbølet skilt ut to bruksnummer. Parsellen med Gamlestua ble br.nr. 14. Br.nr. 13 ble vederlagsfritt skilt ut til Kitty Wentzel som med finansiell bistand fra sin mor, Karen Marie Bætzmann fikk bygd huset Bjørneborgen (se under) oppkalt etter den yngste sønnen Bjørn. Gustav Wentzel solgte sin halvpart av Nordre Borgen til Dybwad i 1905.

Bjørneborgen

Ingertun (Bjørneborgen).
Foto: Jon Christofersen (2015).

Bjørneborgen ble påbegynt før eiendommen formelt var skilt ut i 1904. Kitty Wentzels mor, Karen Marie Bætzmann fikk tinglyst rett til «Altanværelset og de to alkover i annen etg mot øst.» Huset ble finansiert ved forskudd på arv.

Bjørn Wentzel som huset var oppkalt etter, skrev mange år senere til sine tremenninger Tora Ursin og Truls Zeiner-Henriksen: «Huset vårt het Bjørneborgen og var ganske stort. Det var matkjeller, vaskerom og kullkjeller. Fra en veranda kom man inn i en stor gang med bred vinkeltrapp opp til annen etasje. Til høyre dør til kjøkken som også hadde egen inngang utenfra. Rett inn stor stue, spisestue og et lite bibliotek. Annen etasje hadde mange soverom pluss fars store atelier. Foran stuen og det store soveværelset var den en stor overbygget veranda med en skjønn utsikt til hovedstaden og fjorden helt ned til Drøbak, innrammet av slanke hvitstammede bjerker, hvor orrfugl og fasaner slo seg ned på vinterstid, og en liten «flaggstanghaug.» Mot de andre Borgengårdene et lavt, langt uthus med stall, gris, do, vedskjul og hønsehus. Og et ishus hvor det ble lagret skårne isblokker i sagflis for at de kunne holde sommeren gjennom til bruk i iskassene, som den gang var et nødvendig inventar i alle kjellere.»

I 1908 hadde ekteparet Wentzel i realiteten skilt lag. Kitty drar til USA med yngstesønnen Bjørn og averterer både Bjørneborgen og Vesleborgen for utleie. I 1910 bor kongefamiliens tannlege Johan Brun i huset. Bjørneborgen ble så solgt til Georg Næser i 1913, så videre til prost Eivind Spenning i 1916. Han forandrer navnet til Ingertun etter sin mor. Slinning var Kristianias første sjømannsprest. Han selger i 1922 eiendommen til Anna Bøe, redaktøren av Urd. Hun bor der sammen med sine søstre Cecilie og Karoline. Anna Bøe solgte huset til familien Aakrann i 1956. Anna Bøe bodde hos dem til hun døde i april. Aakrann er fremdeles eier av eiendommen.

Vesleborgen

Vesleborgen i 1919.
Foto: Ukjent fotograf/Odd Isachsen

Vesleborgen ble skilt ut fra Bjørneborgen i 1905. Kitty Wentzels mor, Karen Marie Bætzmann hadde bodd sammen med Wentzelfamilien, men fikk bygget sitt eget hus nærmere Gamle Borgenvei. Hun hadde tegnet huset selv og klarte seg alene uten hjelp i huset. Naboen Anders Borgen syntes det ble mye bygging. Bjørn Wentzel skriver: «Anders Borgen klaget fælt over all byggingen. «Fælt te bygging det ska bli her nå da. Og så slike moderne greier som utslagsvask og innlagt vann og en tørrdo tel gamlefrua og en innretning på veggen tel å slå ner. Og på den sto det noe utenlandsk «pisoire» Ja, jeg var veldig imponert jeg også, men slikt var jo for oss – bare se og ikke røre. Men heldigvis for sjelefreden til Anders, bad var det iallfall ikke –bare den gode gamle lørdagsvasken i zinkbaljen på soveværelset.»

Fru Bætzmann var søster til Kristian Fougner som hadde kjøpt Drengsrud gård i 1901. Fra Vesleborgen var det utsikt til den staselige hovedbygningen på Drengsrud der Petra Fougner (født Wiel) nå drev gården etter at Kristian Fougner døde i 1902. Da fru Bætzmann døde i desember 1907, arvet Kitty Wentzel huset. I folketellingen 1910 ser vi at det bor en ugift hollandsk skuespillerinne med sin fire måneder gamle datter i huset. Hun har fått navnet Hermine Schlynenburg, men det riktige navnet er Hermine Schuylenburg. I oktober 1914 kjøper den kjente polfarer Gunnar Isachsen huset. Hans eiendom Vardeborg som lå noen hundre meter fra Vesleborgen, brant ned i februar 1914. Familien trengte et bosted og flyttet inn på Vesleborgen snart etter. I en artikkel i Budstikka fra 3. oktober 1947 står det at «på Vesleborgen har malerne Wentzel, Singdahlsen samt billedhugger Visdal satt seg et vakkert minne ved å male skjønne landskaps-og stillebenbilder på tak, vegger og dørfyllinger i to etasjer.»

Isachsen solgte eiendommen i 1917 til Helge Sandberg, som selger til Erling Øverland i 1919, som selger til lensmann Olaf Taarneby samme år. Han selger til fabrikkbestyrer Ingolf Kolstad i 1927. Den 14. september averteres det i Budstikka at enkefru Kolstad skal holde auksjon over innbo og løsøre på grunn av flytting. Ole Nils og Aslaug Tveter kjøper Vesleborgen. I 1989 kjøper Espen Bratlie eiendommen. Han solgte Vesleborgen til nåværende eiere familien Narum i 2011.

Kilder


Sagbråten
Foto: Odd Isachsen

Sagbråten 5/2

Sagbråten i Drammensveien 876 var en tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 5/1 i 1869 og solgt til Iver Larsen Fusdal. I 1875 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 6 småfe, 1 gris.

Halve bruket ble skilt ut i 1889 og lagt til Drengsrud. Resten var da 48 dekar, redusert til 19 dekar dyrket jord i 1939.

Kopi av vanntroa som sto nede ved Drammenveien. Odd Isachsen i stolen.
Foto: Jon Christofersen

Her er det plassert en kopi av vanntroa som sto nede ved Drammenveien. Det sildrer fremdeles i Borgenbekken. Asker kommune eide bruket fra 1995 og kalte det Haugeiendommen etter en tidligere eier. I 2008 oppførte selskapet Schlumberger et stort næringsbygg på eiendommen.

Søndre Borgen gnr 6

Gården var tidligere kirkegods som i 1647 var tillagt lagmannsembetet i Christiania. Brukeren het Erik. Gården kom i bondeeie tidlig på 1700-tallet. Bernt Bartolomeussøn og Kari Hansdotter hadde gården, som moren delte mellom sønnene Jørgen og Bartolomeus i 1744. I 1801 var dessuten [[Kullebund] (Kølabonn) skilt ut slik at det var tre bruk på gården. Søndre Borgen hadde eierandel i saltkokeri på Syverstad. Det ligger tydelige rester av kalkovn på gården. I 1601 leverte Torstein Borgen 26 ½ tonn kalk til Akershus festning. Martin Blakstad og senere Knut T. Asker sikret seg rettigheter fra Søndre Borgen til å drive isproduksjon i Bondivannet.


Søndre Borgen (bnr. 1)

Søndre Borgen.
Foto: Ukjent

Tidligere gårdsbruk, gnr 6/1, adresse Søndre Borgen 20. Da Bartolomeus Berntsøn døde i 1786, kjøpte Ellef Hanssøn på Nordre Borgen bruket. Hans sønn Nils Ellefsen, som overtok i 1801, var en kjent pantelåner i bygda på en tid da det ikke var noen bank. Martin Paulsen fra Grinibråten i vestre Bærum og Annette Andersdatter fra Ånnerud hadde bruket ca. 1870–1900 og solgte til Norges og Sveriges sendemann i Washington, bergenseren Johan Anton Wolff Grip i 1903. Han bygde et nytt hus sør for det gamle våningshuset. (Senere skilt ut som Vardeborg). Grip holdt fast ved sin troskapsed til svenskekongen ved unionsoppløsningen i 1905 og ble svensk statsborger. Han solgte eiendommen i september 1906 til amerikaneren CA Porter som året etter selger til en hjemvendt norsk-amerikaner Olaus Johannesen i mars 1907. Denne familien finner vi Folketellingen i 1910. Han får skilt ut en eiendom rundt huset Grip bygde. Denne eiendommen ble kalt Vardeborg da polfarer Gunnar Isachsen kjøpte i 1911. Olaus Johannesen selger til advokat Onsager i august 1912. I 1913 kjøper enkefru Anna Bjørset bruksnummer 1. Hun drev pensjonatskole for piker 1914–27, Anna Bjørsets pensjonatskole. I 1934 selger Bjørset til Arnt Ødegård som driver et barnehjem på gården. Anna Bjørset kjøper tilbake gården på auksjon i 1936 og selger i 1938 til Oslo kommune. På gården ble det da opprettet en avdeling under Dikemark sykehus.

Rønningen skole er bygget på denne gårdens grunn.

I 1826 hadde bruket 144 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 6 småfe. 1875: 1939: 10 dekar dyrket jord.

Søndre Borgen (bnr. 6)

Søndre Borgen brnr 6
Foto: Jon Christofersen
Janna og Othilie Borgen
Søndre Borgen brnr 6 ca 1950
Foto: ukjent

Tidligere gårdsbruk, gnr 6/6, Borgentoppen 5. Jørgen Berntsøn fikk dette bruket med det opprinnelige gårdstunet da gården ble delt. I 1784 overtok Jørgen Kristoffersøn fra plassen Vassbonn bruket. Etter ham fulgte sønnen Anders Jørgensen født 1786. I 1865 har sønnen Tollef Andersen tatt over, mens faren har føderåd på gården. I 1875 bor Kristian Pedersen på gården. Han er født i 1830 og gift med Anne Marie Andersdatter Aannerud. Deres eldste sønn Edevard dro til sjøs og slo seg senere ned i Hurum som lærer. To søstre ble gift på gårder i Asker, Marte med Anders Johnsen på Solberg og Karoline med Christian Fusdal. Nest eldste sønn Anders Kristiansen tok over gården i 1898. Han var ugift og bodde på Søndre Borgen sammen med sine ugifte søsken Otto, Othilie og Janna. Otto var hjulmaker og skysskar. Othilie var diakonisse og Janna trygdekassesjef i Asker. Anders Borgen begynte tidlig på 1900-tallet å parsellere ut hyttetomter. Flere forlagshus i Kristiania hadde eiendommer på Borgen.

Anders solgte gården i 1935 til Sigrid Oxholm Weil. Den hadde da 70 mål jord og 700 mål skog. Datteren Liv var 13 år gammel da familien flyttet fra Frogner til Borgen. Liv (g. Tangvald-Pedersen) fortalte selv litt om den første tiden på søndre Borgen, og har eid gården siden hun overtok den etter foreldrene. Både våningshuset og drengestua skal være fra annen halvdel av 1600-tallet, men våningshuset er påbygd en etasje. Utparsellering har pågått fra 1950-årene til 2001. Borgen ungdomsskole er bygd på brukets opprinnelige grunn.

I 1826 hadde bruket 68 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 3 småfe. 1939: 70 dekar dyrket jord, 1 hest, 6 storfe, 2 griser.

Kølabonn (Kullebund)

Gården har sitt navn fra en kølabånn, rester etter en gammel kullmine. Kullet herfra ble nok brukt på Dikemark Jernverk.

Kølabonn (Asker gnr 6/2) er registrert i matrikkelen av 1823 som husmannsplass under Søndre Borgen. I Folketellingen 1801 bor husmann med jord Anders Olsen født i 1761 og kona Anna født 1759 på bruket.

Det var Hans Eriksen som eide bruket i 1801. Han kom fra Sjøvollen under Østenstad og kona Ingeborg Kristoffersdatter var fra plassen Vassbonn.

Asker Tomteselskap kjøpte bruket i 1965. Hele eiendommen ble utbygd og gårdstunet er borte. Det lå ved Kullebunnveien 25.

Kullebunnveien er oppkalt etter gården.

Vassbonn

Tidligere husmannsplass og gårdsbruk,Vassbunn ble skilt ut fra bruksnr. 6/1 i 1867 til Ole Madsen Kølabonn. Han overdro Vassbonn til sønnen Martin Olsen i 1886. Nils Lundstrøm kjøpte bruket i 1921. Området ble fullstendig utbygd i 1970-åra, og gårdsbygningene er borte.

I 1939 hadde bruket 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe.

Vardeborg

Vardeborg, bruksnr. 6/17, Søndre Borgen 15, ble skilt ut fra bruksnr. 6/1 i 1911 til den kjente polfarer og direktør for sjøfartsmuseet, Gunnar Isachsen. Sønnen Odd Isachsen overdro gården til sin sønn Øivind Isachsen som nå driver bruket. Materialene til det nåværende våningshuset kom fra en bygning som var utstilt på Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 og sto ferdig i 1916. Huset som Isachsen kjøpte i 1911 brant ned i februar 1914. Det var opprinnelig lite jord som hørte med til gården, men ved makeskifte i 1960-årene framsto jordene ved Vardeborg slik som vi ser det nå (2016).

I 1939 hadde bruket 33 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe.

Småbruk utskilt fra Søndre Borgen

Husmannsplasser under Søndre Borgen

Se også

Eksterne lenker


Koordinater: 59.8291994° N 10.4233052° Ø

Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Borgen (navnegård i Asker) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.