Gunnar Isachsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Gunnar Isachsen med ordener. Se også artikkelens diskusjonsside.
Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum

Gunnerius Ingvald (Gunnar) Isachsen (født i Drøbak 3. oktober 1868, død på Borgen i Asker 19. desember 1939) er bl.a. kjent for sitt topografiske arbeid på Otto Sverdrups annen Fram-ferd i Nordøst-Canada 1898–1902, for sine forskningsekspedisjoner til Svalbard 1906–10 og som direktør for Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo.

Karriere

Isachsen tok Krigsskolen i 1891 og ble rittmester i 1898. I årene fra 1903 til 1905 tjenestegjorde han i franske militæravdelinger i Algerie og Paris. Han var fastlønnet offiser fram til 1917 og ble major i landvernet i 1924.

Gunnar Isachsen på ekspedisjon til Svalbard i 1907
Foto: Wilse

Ekspedisjoner

Fra 1898 til 1902 var Isachsen som topograf med Otto Sverdrup på ekspedisjon med «Fram» til den nordvestlige kysten av Grønland og de nordlige øyene i Canada. I dette området kartla Isachsen hele 150000 kvadratkilometer ved hjelp av lange sledereiser. I 1906 og 1907 samarbeidet han med prins Albert av Monaco som finansierte forskningsekspedisjoner til Svalbard. Ekspedisjonsskipet het "Kvædfjord". I 1909 og 1910 ledet han egne ekspedisjoner til Svalbard med skipene "Farm" og "Laila". Hele 43 personer var med på denne ekspedisjonen. I 1911 var han på oppdrag i Japan og Russland. Under forhandlingene om Svalbardtraktaten var han med som ekspertdelegat. Isachsen var dratt til London rett før avtalen skulle underskrives i 1920. Han fikk beskjed om at han måtte til Paris igjen for å uttale seg om et teknisk spørsmål. En dobbeltdekker med en av de mest kjente flyveressene i det franske luftvåpenet ble sendt over Kanalen for å hente Isachsen. Tåke over Paris gjorde det umulig å lande, så de måtte returnere til London. Dagen etter var været bedre, og de tekniske problemen ble løst.

Isachsen var norsk hvalfangstinspektør i Sørishavet i 1929-1930 og leder av Norvegia-ekspedisjonen rundt Sydpolen 1930-1931. Fra 1923 til sin død i 1939 var Gunnar Isachsen direktør for Norsk Sjøfartsmuseum .

Til Borgen i Asker

Isachsen med barna fra 1. ekteskap og barnepleiersken
Foto: ukjent fotograf
Isachsen giftet seg første gang med Signe Amalie Eide født i 1876. Hun døde i Kristiania i 1911, og han satt igjen med tre barn fra 1 til 5 år. Samme år kjøpte han en del av Søndre Borgen og kalte eiendommen Vardeborg.

Februar 1914 var svært kald i Asker. Isachsen selv var dratt ut på en skitur i Vestmarka. Det store huset var kaldt, og tjenestepiken måtte fyre kraftig i alle ovnene. Det ble for varmt bak en av ovnene, og treverket tok fyr. De tre barna Fritjof på 7 år, Nils på 5 år og Gerd på 3 år ble reddet ut av den brennende bygningen av tjenestefolket. De få naboene kom til og fikk reddet ut det de mente var mest verdifullt – et piano. Alle Isachsens papirer med uvurderlige vitenskapelige arbeider ble flammenes rov. Det smeltede metallet fra alle medaljene oppbevares fremdeles som klumper på Vardeborg. Tilfeldigvis var en av naboeiendommene, Kitty Wentzels Vesleborgen ledig, og Isachsen fikk skjøte på denne eiendommen høsten 1914. Da bygningene på jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 skulle rives, kjøpte Isachsen materialer herfra og fikk satt opp et stort arkitekttegnet hus som sto ferdig i 1916- det nye Vardeborg. Vesleborgen ble solgt samme år.

Familie

Isachsen med kone og barn fra 2. ekteskap
Foto: ukjent/Odd Isachsen
I 1916 giftet han seg med Marie Sofie Fredrikke Steenstrup (1884-1958), og de flyttet inn i det nye huset. Her vokste en stor barneflokk opp, Fridtjof (1906-1979), Nils (1908-1971) og Gerd (1910-1992) fra første ekteskap, Kjell (1917-1988), Inger Louise(1919-2005), Karen(1920-1980), Odd (1922) og Finn (1923-1988).

Vardeborg ble samlingsstedet for ungene i Borgenområdet, noe gamle bilder forteller klart om. Datidens polfarere var som astronauter i dag.Sønnen Odd forteller at kameratene nok synes det var stas å komme til dem på gården. I 1938 var Isachsen begynt å bli dårlig. Odd måtte daglig massere faren i tinning og knær, de eldste måtte ta det tyngre utearbeidet. Om kvelden måtte alle være stille mens Isachsen dikterte dagbokhendelser som kona Marie skrev ned. Fra nabogården kunne de se henne i skinnet fra en lampe sitte ved skrivemaskinen til langt på kveld.

Offiseren, polfareren, vitenskapsmannen og familiefaren Gunnar Isachsen døde av hjertesvikt 19. desember 1939 og er begravet på Asker kirkegård.

Se artikkel av Kåre Bjørset i kjeldearkivet Kjeldearkiv:Gunnar Isachsen

Æresbevisninger

  • Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden
  • Kommandørkorset av 2. klasse
  • Kongens fortjenstmedalje i gull
  • En rekke utenlandske ordener og medaljer.
  • Avbildet på norsk frimerke i 2006 ved 100-årsmarkeringen av utforskningen på Svalbard.

Bibliografi

Kilder

Eksterne lenker