Drammensveien (Asker og Bærum)
Drammensveien er hovedveien vestover fra Oslo gjennom Asker og Bærum til Drammen, i dag kjent som E18, en betegnelse den har hatt siden innføring av nytt veinummersystem på riksveinettet og opprettelse av europaveier i 1967. Dagens firefeltsvei, som ble åpnet i 1977, er den fjerde traséen for Drammensveien gjennom Asker og Bærum siden den ble bygget som Kongevei, dvs. kjørbar riksvei, på 1600-tallet. Anlegget av Kongeveien ble påbegynt i 1624 og antas fullført for trafikk på hele strekningen Christiania–Bragernes (Drammen)–Kongsberg i 1667. Vi kan imidlertid ikke snakke om noen Drammensvei i egentlig forstand før i 1811 da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til Drammen.
Middelalderens hovedvei vestover fra Oslo
Det har selvfølgelig også før 1600-tallet vært jevnlig forbindelse mellom Oslo og Drammen gjennom Asker og Bærum, men trafikken i middelalder og sagatid, sikkert også tidligere, foregikk langs en sti/ridevei. Det var for øvrig ikke særlig stor trafikk det var tale om fra det gamle Oslo og vestover. Dette har sammenheng med at Oslo frem til 1600-tallet hadde liten betydning som havn for bygdene i Vest-Oppland og Buskerud, herunder de store dalene i vest og nordvest (Land, Valdres, Hallingdal, mv.). Oslo hadde i så måte større betydning som havn for Hedmark og Romerike. Trafikken fra Vest-Oppland og Buskerud fulgte derimot hovedsakelig vassdragene til Tyrifjorden og videre via Modum og Eiker til Tønsberg, eventuelt til Drammensfjorden, eller via Lierdalen direkte til Drammensfjorden.
Det har også vært en del trafikk over land mellom Tønsberg og Oslo helt fra sagatiden og frem til 1600-tallet; denne forbindelsen ble mye brukt dersom det var snakk om å komme fort frem. Men på denne strekningen har vi en rekke vitnesbyrd om at veien ofte ble brukt bare til Asker; herfra ble det så nyttet båt videre til Oslo. Viktigste ferdselsåre fra Asker til Oslo vinterstid gikk over isen på fjorden. Oftest skjedde denne overgangen fra ridevei/sti til ferdsel på fjorden ved Slependen.
Kongeveien 1677
Drammensveien ble opprinnelig bygget som Kongevei mellom Kongsberg og Christiania, altså primært en «Kongsbergvei» og ikke en «Drammensvei». Det var således behovet for en kjørbar vei fra Kongsberg, der det var gjort sølvfunn i 1623, til Christiania, som lå bak byggingen av veien og ikke primært behovene for en forbindelse mellom Christiania og Bragernes. Dette avspeiles også i det forhold at den ble bygd fra Kongsberg og østover, til nærmeste havnemulighet som var Drammenselva ved Hokksund. På den måten kunne man på raskeste måte dra nytte av den nye veien, og strekningen Kongsberg–Hokksund stod ferdig til bruk omkring 1630. Siden fortsatte veibyggingen østover, først til Bragernes og siden videre østover til Christiania. Det tok imidlertid ytterligere nesten 40 år før den var ferdig utbygd på hele denne strekningen.
Gjennom Asker og Bærum måtte Kongeveien passere Lysaker og Sandvika; dette var steder som fra siste del av 1500-tallet fikk et betydelig oppsving i kjølvannet av de mange vannsagene som etter hvert ble oppført i Lysakerelva og Sandvikselva, og i Sandvika var fremfor alt trafikken til og fra Bærums Verk av betydning. Det ble bygd broer på Kongeveien begge steder; de tidligere rideveiene fra Oslo og vestover hadde krysset de to elvene lenger nord.
Drammensveien på 1800- og 1900-tallet
Først etter rundt 100 års ferdsel på Kongeveien gjennom Asker og Bærum ble det gjort vesentlige ombygginger av veien, ikke minst etter et lokalt initiativ av bl.a. av Asker-presten Johan Christopher Vogelius. Viktigste endring i traseen var at den mellom Nesbru og Asker stasjon ble flyttet fra de lavere partiene forbi Høn opp til de høyereliggende områdene forbi Hvalstad, Asker kirke og Skaugum. Vest for Askerelva avviker traséen for 1770-veien lite fra den opprinnelige Kongeveien.
Etter omleggingen i 1770-årene ble det stort sett bare utført mindre forbedringer på Drammensveien før siste del av 1800-tallet. Dette hadde bl.a. sammenheng med innføringen av ny veilov i 1851 og ikke minst etter at veilovens bestemmelser om plikten for grunneierne langs en offentlig vei til å yte arbeidsinnsats ved veianlegg, ble opphevet i 1882.
Den neste større ombyggingen av veien skjedde i mellomkrigstiden. Da ble veien omlagt på store deler av strekningen mellom Lysaker og Nesbru med bl.a. ny bro over Sandvikselva i 1934, etter senere flytting av traséen til dagens firefeltsvei har denne brua fått navnet Rådhusbrua.
Dagens firefelts vei
Alt i 1939 startet planleggingen av en Drammensvei med fire felt, og dette var første gang en slik vei skulle bygges i Norge. Den ble bygget med en såkalt «boulevard-profil», dvs. med direkte avkjørsler og uten planfrie kryss. Men noen utbygging kom ikke i gang før 1955 og da som et resultat av den sterkt økende biltrafikken i 1950-årene. I første omgang ble veien fra Oslo vestover til Blommenholm ombygd, og denne første strekningen i fire felt stod klar i 1961.
Det var imidlertid først ved ombyggingen av veien lenger vest at det ble aktuelt å bygge ut veien med motorveistandard. Den første parsellen med motorveistandard var de 2,3 km Fusdal–Oreholtet forbi Asker stasjon med bro over jernbanen som stod ferdig i 1962. Så fulgte den 1,8 km lange strekningen Blommenholm–Kjørbo med Sandvika bro og Sandviksbukta og Sandvikselva, ferdigstilt i 1965 og den 4,1 km lange strekningen vestover fra Asker stasjon til grensen mot Lier, som stod ferdig i 1969. Den 4,3 km lange parsellen Kjørbo–Holmen på grensen mellom Asker og Bærum ble så fullført i 1972. Arbeidet med den nye Drammensveien ble avsluttet med to parseller på strekningen Holmen–Fusdal i Asker hvorav den siste stod ferdig i 1977. Det tok etter dette bortiomot 40 år fra planleggingen av den nye Drammensveien startet i 1939 til den i 1977 var fullført med firefelts motorveistandard på hele strekningen gjennom Asker og Bærum.
Bygninger m.m.
Nesten alle bygningene langs Drammensveien har nå adresse til tilliggende veier.
Bærum
- 312. «Ufoen» på Lysaker; arkitekt Njål Eides særegne kontorbygning i glass og stål fra 1980. Den lå opprinnelig helt inntil motorveien, men da Lysakerlokket skulle bygges i 1990, ble hele bygningen på 10 tonn flyttet hel med kranbil noen hundre meter lenger sørover, til Arnstein Arnebergs vei 31.
Asker
- 852. Nycomed Pharmas fabrikkanlegg.
- 876. Sagbråten, tidligere bruk under Nordre Borgen, stort næringsbygg oppført 2008.
- 969. Sporten, en karakteristisk, flott trebygning oppført i 1923, da som «Sportsstuen kafé». Siden 1981 har det vært elektrisk forretning her. Bygningen, som eies av familien Fjeldstad, er godt ivaretatt.
|
Drammensveien (Asker og Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |