Sicherheitsdienst
Sicherheitsdienst (SD, «Sikkerhetstjenesten») var en etterretningsorganisasjon og del av det nasjonalsosialistiske maktapparatet i Tyskland mellom 1932 og 1945 og de okkuperte områdene av Europa under andre verdenskrig. SD var ansvarlig for tallrike forbrytelser og ble målrettet brukt til å bekjempe politiske motstandere og underkue befolkningen. Gjennom sine utenlandsavdelinger beskjeftiget organisasjonen seg også med spionasje og hemmelige operasjoner.
Fra 1936 var SD offisiell etterretningstjeneste for riket med hovedoppgave å informere Gestapo om politiske motstandere. SD ble regnet som en søsterorganisasjon til Gestapo. Mellom 1933 og 1939 var SD underlagt Sicherheitspolizei (SIPO), og etter 1939 ble disse to slått sammen og direkte underlagt Reichssicherheitshauptamt (RSHA), som samtidig ble opprettet som det overordnede organet for hele den tyske sikkerhetstjenesten og som igjen var direkte underlagt Heinrich Himmler.
Virksomhet i Norge
I Norge ble SD og SIPO etablert i juni 1940 under felles kommando med politigeneral Wilhelm Rediess som sjef under hele okkupasjonen. Rediess' offisielle tittel var Der höhere SS- und Polizeiführer Nord, Polizeigeneral. Norge var det første okkuperte landet hvor SIPO og SD sto under felles kommando, og Rediess var da leder for alt tysk politi i Norge, med unntak av feltgendarmeriet (militærpolitiet) som var en del av Wehrmacht. Rediess rapporterte direkte til både Heinrich Himmler i Tyskland og Josef Terboven i Norge, og hadde et nært samarbeid med Terboven.
Den faktiske lederen av SIPO og SD i Norge var i praksis Rediess' nestkommanderende, SS-Oberführer Heinrich Fehlis (grad tilsvarende oberst) med den offisielle tittelen Befehlshaber der Sipo und des SD (BdS). Fehlis hadde bakgrunn fra SD i Tyskland, og kom til Norge i slutten av april fra Stapostelle Frankfurt.
Fehlis endret fra de første såkalte Einsatzkommando til betegnelsen landsdelskommandoer, Kommandeure der Sipo und des SD (KdS), som ble etablert i Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø, mens hovedkvarteret med toppledelsen ble etablert på Victoria Terrasse i Oslo. Dette ble kalt Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD (BdS), da betegnelsene KdS og BdS var både for sjefsstillingen og kommando-området. Under disse kommando-områdene ble det opprettet avdelinger, og under avdelingene kunne det være underliggende kontorer, kalt referater.
Organisering
Virksomheten ble organisert slik at den korresponderte med den tilsvarende i Reichssicherheitshauptamt, deres overordende organ. Fehlis hadde seks avdelinger under seg med ulike oppgaver:
- Abteilung I (Personal og organisasjon)
- Abteilung II (Økonomi og administrasjon)
- Abteilung III (SD, sikkerhetstjenesten)
- Abteilung IV (Gestapo)
- Abteilung V (Kripo, kriminalpolitiet)
- Abteiling VI (Utenriksavdelingen)
De viktigste avdelingene var Abteilung III SD og Abteilung IV Gestapo.
Fra februar 1945 og frem til frigjøringen ble bunkeren kalt Festung Furulund på Ullern benyttet som hovedkvarter for Fehlis og hans stab. Årsaken til flyttingen var etter sigende det allierte bomberaidet på Victoria Terrasse, sist nyttårsaften 1944. Abteilung IV (Gestapo), da under ledelse av Siegfried Fehmer, ble imidlertid igjen på Victoria Terrasse.