Festung Furulund
Festung Furulund (Furulund bunker) var et militært kommandosenter som ble opprettet høsten 1943 på Furulund i Oslo, i forretningsgården fra 1937 og på tilstøtende rekvirerte eiendommer i det omkringliggende villaområdet. I 1943 etablerte Sipo en radio- og sambandsstasjon her.[1]
Bunkeren på Furulund ble bygget inn i berggrunnen på Vækerøåsen på baksiden av forretningsgården.[1] Anlegget besto av kontorer for Sipo, en underjordisk sambandssentral med fire radiosendere og forsvarsverker.[1] Bunkeren går 20 til 30 meter inn i fjellet, og en 30 meters tunnel fører til en annen utgang.[1] Grunnplanen for bunkeren er ikke rettvinklet, men nærmest anlagt i L-form.[2] Hovedinngangen ligger på nordøstre side av en bergknaus og nødutgangen på den sydvestre. Eksteriøret består av en enetasjes gråstensmur, med blant annet inngangsdør, luke og gittervindu.[3] Blant arbeidsstyrken som utførte byggingen var også en utekommando fra Grini fangeleir, i slutten av november 1944 utgjorde dette 160 fanger.[4]
Gestapo holdt til i forretningsgården Stangelandgården, med adresse Vækerøveien 24 hvor de hadde kontorer og senere hovedkvarter, og butikkvinduene ble murt igjen.[1]
Området fikk luftvernkanoner, mitraljøsestillinger, våpenmagasin og proviantlager. Rundt 40 villaer ble rekvirert av høyere offiserer, og beboerne måtte i mange tilfeller flytte ut på svært kort varsel, og i mange hager ble det laget skyttergraver.
I Furulundsveien, på andre siden av holdeplassen ble det anlagt fire mannskapsbrakker.
Furulund holdeplass på Lilleakerbanen ble stengt og rundt hele anlegget var det piggtrådgjerder, sperringer og skytestillinger. Området avsperret fra høsten 1943 fram til krigens slutt.
Fra februar 1945 og frem til frigjøringen ble bunkeren brukt som hovedkvarter for sjef for Sipo og SD i Norge Heinrich Fehlis. Årsaken til flyttingen var etter sigende det allierte bomberaidet på Victoria Terrasse.[5] Fehlis bodde i den rekvirerte Stangelandgården, et treetasjes betonghus i Vækerøveien 24. Bunkeren strakte seg til nærstående villaer og besto blant annet av ammunisjonslager og kommunikasjonssentral. Flere villaer i nærområdet var rekvirert og tjente som boliger for Gestapopersonell. Bunkeren og forsvarsstillinger ble bygget ved tvang av blant annet fanger fra Grini fangeleir.[6]
Bunkeren er anlagt med en hovedstoll med tre større utskytedende rom. Begge adkomstene skiller seg fra det som var vanlig ved at de er ekstra sikret. Hovedinngangen ligger 90 grader på hovedstollen, mens nødutgangen har en «sikksakk-formet» grunnplan. Hensikten var å vanskeliggjøre inntrengning av fienden i anlegget og minner sterkt om løsninger man finner i gamle festningsverk. Eksteriøret ved hovedinngangen består av en enetasjes gråstensmur, med blant annet inngangsdør, luke og gittervindu. Interiøret består av stoller med teglmurte tønnehvelv og krysshvelv. Både tak og vegger er malt. Ingen sambandstekniske installasjoner er bevart. Anlegget er gått ut av bruk og er i privat eie, men er ikke igjenmurt.[2]
Furulund bunker ble etter krigen en periode brukt av Heimevernet i nærforsvaret av Fornebu flyplass, en er i dag nedlagt. Den er et listeført kulturminne.[2] Som kulturminne forteller den om Grinifangenes tvangsarbeid, og illustrerer den omfattende tyske byggevirksomheten under okkupasjonen.[3]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Furulund (strøk), Oslo byleksikon
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Festung Furulund på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- ↑ 3,0 3,1 Furulund bunker, Forsvarsbygg, sist endret 5. januar 2018
- ↑ Vollestad 2022: 166.
- ↑ Berit Nøkleby (2003) Gestapo: Tysk politi i Norge 1940-45 – Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo. ISBN 82-03-22788-0.
- ↑ Martin Bergesen (9. juni 2012). Festung Furulund. Dagbladet. Besøkt 30. august 2016.
Kilder og litteratur
- Vollestad, Per. Livet på Grini under annen verdenskrig : kampen for tilværelsen i Norges største fangeleir. Utg. Kagge. Oslo. 2022. Digital versjon på Nettbiblioteket.