Jomfrubråten (Oslo gnr. 152)
Jomfrubråten | |
---|---|
![]() | |
Våningshuset i Jomfrubråtveien 47 A, opprinnelig låve. Foto: Roy Olsen (2008).
| |
Alt. navn: | Egeberg Rydningsplads, Braattum, Braatten |
Først nevnt: | 1723 |
Utskilt: | Ekeberg rundt 1720 |
Sted: | Ekeberg |
Kommune: | Oslo |
Gnr.: | 152 |
Type: | Oppr. rydningsplass, senere matrikkelgård |
Adresse: | Jomfrubråtveien 47 Frierveien 1A og 6 |
Postnummer: | 1179 |


Jomfrubråten, Oslo gnr. 152 har gårdstun beliggende i Jombrubråtveien 46/Frierveien 6, som det eneste gjenværende gårdstunet i bydelen, og tunet har i dag gnr.152/111.
Adkomst
Karlsborgveien, navnsatt 1879 etter løkka Karlsborg, etablert 1863 av Jens Andersen, eieren av Jomfrubråten, var opprinnelig nedre del av gårdsveien til Jomfrubråten fra sjøen ved Kongshavn.
Hovedhuset
Hovedhuset på dette tunanlegget var opprinnelig en gammel, tømret høylåve som ble ombygget til bolighus 1920 og ble da utstyrt med mønekammer og dragehoder. Det opprinnelige våningshuset fra 1879 ble skilt ut fra gården i 1928 og ligger i Frierveien 1A, en sveitservilla i to etasjer.
Christian de Stockfleth (1639–1704) eide området fra 1700, og navnet kommer fra hans datter Isabella Margrethe Stockfleth (1693–1757), som da var rundt 20 år og ugift (jomfru) og eide området fra 1715. Hun ble ikke lenge etter gift med dragonmajor Johan Vosgrav som med dette overtok foruten Jomfrubråten, også halvparten av Tøyen hovedgård og Kjølberg.
Historie
Navnet Jomfrubråten er første første gang brukt i en skatteliste fra 1723. Da gården ble solgt i 1731 blir det nevnt et småbruk hvor eieren bodde.
I 1741 ble Sjursøya som senere fikk matrikkelnr 199 fradelt, men det er usikkert om det fulgte noen bygninger med. I 1752 ble også Kongshavn fradelt, men ble lagt tilbake til Jomfrubråten i 1773.
Utover på 1800-tallet ble gården et ufluktssted for sommergjester og hadde rundt 1900 fire spise- og drikkesteder ved gården.
Utskilte eiendommer, plasser m.m.
- Sjursøya, senere gnr. 199 utskilt 1741.
- Kongshavn, utskilt 1752, tilbake 1773.
- Lille Bekkelaget, plass, utskilt 1797.
- Kullebunnen, plass under Nordseter, Ekebergveien 126, kjøpt i 1808. Utparsellert i 1880. Fra 1939 tomt for Holtet videregående skole som ble bygget der låven og gårdsbygningene lå. I 1981 ble også Bækkelagshallen bygget på plassens område.
- Løkka Karlsborg, Kongsveien 21 (1863)
- Marienlund, opprinnelig «Vestre Kullebund», utskilt i 1878 som sommersted.
- Svenskesletta, nevnt som plass under Jomfrubråten i 1881. Våningshuset, kalt «Svenskestua» hadde adresse i Jomfrubråtveien 22.
- Bekkelagets sportsplass, innkjøpt fra Jomfrubråten 1915.
Eiere
Gården ble drevet av forpakter i hvert fall fram til 1830.
Navn | Kommentar | Tidspunkt |
---|---|---|
Isabella Margrethe Stockfleth | Jomfru | Fra 1715 |
Johan Vosgrav | Major | Solgte 1729 |
Jacob Rasch | Rektor | 1729–1731 |
Finn Pederssøn | 1731–1741 | |
Ole Jacobssøn Bendeke | ½-part | 1741–1747 |
Halvor Erikssøn Asker | ½-til 1747 | 1741–1752 |
Peder Fridrichsen | Generalauditør | 1752–1768 |
Mathea Jacobsdtr. Kaae | Enke etter Fridrichsen | 1768–1796 |
Niels Nielson | Overhoffrettassessor | 1796–1803 |
Claus Tullin | Kjøpmann og hoffintendant | 1803–1806 |
Ludvig Mariboe | Fabrikkeier | 1806–1807 |
Jørgen Wilhelm Brochmann | Justisråd | 1807–1829 |
Jens Andersen | 1830–1866 | |
Jørgen Rustad | 1866– | |
Carl Johan Johnsen | 1878– | |
Anton Andersen | 1886– | |
Dagfinn Elias Arbyst | 1939 | |
Erling og Erik Andersen | 1939– |
Vern
Gårdsanlegget i Jomfrubråtveien 47 er delvis bevart med det ombygde våningshuset, låve med fjøs, vognskjul og drengestue. Dette er vernet som det eneste gjenværende gårdstunet i bydelen.
Kilder og litteratur
- Jomfrubråten gård i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse, s. 273. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Jomfrubråten gård, våningshus
- Jomfrubråten (Oslo gnr. 152) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no (hovedtunet, Jomfrubråtveien 47 og Frierveien 6)
- Jomfrubråten (Oslo gnr. 152) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no (opprinnelig våningshus, Frierveien 1A)