Jomfrubråten (Oslo gnr. 152)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Jomfrubråten
Oslo, Jomfrubråtveien 47 A.jpg
Våningshuset i Jomfrubråtveien 47 A, opprinnelig låve.
Foto: Roy Olsen (2008).
Alt. navn: Egeberg Rydningsplads, Braattum, Braatten
Først nevnt: 1723
Utskilt: Ekeberg rundt 1720
Sted: Ekeberg
Kommune: Oslo
Gnr.: 152
Type: Oppr. rydningsplass, senere matrikkelgård
Adresse: Jomfrubråtveien 47
Frierveien 1A og 6
Postnummer: 1179
Frierveien sett fra Jomfrubråtveien. Bygningen til venstre var drengestue til Jomfrubråten.
Foto: Roy Olsen (2007).
Jomfrubråten på et maleri fra 1920. Det grønne huset langs veien (i dag Frierveien) er drengestua, den tidligere høylåven (i dag hovedhuset) skimtes bak mellom bygningene, driftsbygningen og forpakterboligen i forlengelse av denne.
Maleri: Lars Larsen (1876–1995)/Oslo Museum

Jomfrubråten, Oslo gnr. 152 har gårdstun beliggende i Jombrubråtveien 46/Frierveien 6, som det eneste gjenværende gårdstunet i bydelen, og tunet har i dag gnr.152/111.

Adkomst

Karlsborgveien, navnsatt 1879 etter løkka Karlsborg, etablert 1863 av Jens Andersen, eieren av Jomfrubråten, var opprinnelig nedre del av gårdsveien til Jomfrubråten fra sjøen ved Kongshavn.

Hovedhuset

Hovedhuset sett fra tunet.Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum
Foto: 1941

Hovedhuset på dette tunanlegget var opprinnelig en gammel, tømret høylåve som ble ombygget til bolighus 1920 og ble da utstyrt med mønekammer og dragehoder. Det opprinnelige våningshuset fra 1879 ble skilt ut fra gården i 1928 og ligger i Frierveien 1A, en sveitservilla i to etasjer.

Navnet

Christian de Stockfleth (1639–1704) eide området fra 1700, og navnet kommer fra hans datter Isabella Margrethe Stockfleth (1693–1757), som da var rundt 20 år og ugift (jomfru) og eide området fra 1715. Hun ble ikke lenge etter gift med dragonmajor Johan Vosgrav som med dette overtok foruten Jomfrubråten, også halvparten av Tøyen hovedgård og Kjølberg.

Historie

Navnet Jomfrubråten er første første gang brukt i en skatteliste fra 1723. Da gården ble solgt i 1731 blir det nevnt et småbruk hvor eieren bodde.

I 1741 ble Sjursøya som senere fikk matrikkelnr 199 fradelt, men det er usikkert om det fulgte noen bygninger med. I 1752 ble også Kongshavn fradelt, men ble lagt tilbake til Jomfrubråten i 1773.

Utover på 1800-tallet ble gården et ufluktssted for sommergjester og hadde rundt 1900 fire spise- og drikkesteder ved gården.

Utskilte eiendommer, plasser m.m.

Eiere

Gården ble drevet av forpakter i hvert fall fram til 1830.

Eiere av Jomfrubråten
Navn Kommentar Tidspunkt
Isabella Margrethe Stockfleth Jomfru Fra 1715
Johan Vosgrav Major Solgte 1729
Jacob Rasch Rektor 1729–1731
Finn Pederssøn 1731–1741
Ole Jacobssøn Bendeke ½-part 1741–1747
Halvor Erikssøn Asker ½-til 1747 1741–1752
Peder Fridrichsen Generalauditør 1752–1768
Mathea Jacobsdtr. Kaae Enke etter Fridrichsen 1768–1796
Niels Nielson Overhoffrettassessor 1796–1803
Claus Tullin Kjøpmann og hoffintendant 1803–1806
Ludvig Mariboe Fabrikkeier 1806–1807
Jørgen Wilhelm Brochmann Justisråd 1807–1829
Jens Andersen 1830–1866
Jørgen Rustad 1866–
Carl Johan Johnsen 1878–
Anton Andersen 1886–
Dagfinn Elias Arbyst 1939
Erling og Erik Andersen 1939–

Vern

Gårdsanlegget i Jomfrubråtveien 47 er delvis bevart med det ombygde våningshuset, låve med fjøs, vognskjul og drengestue. Dette er vernet som det eneste gjenværende gårdstunet i bydelen.

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.889136° N 10.771902° Ø