Jacob Rasch (1669–1737)
Jacob Rasch (født 27. desember 1669 i Ogna, død 1. oktober 1737 i Christinia) var språkforsker. lektor og fra 1706 rektor ved Christiania Kathedralskole fram til sin død.
Familie
Han var sønn av sorenskriver for Jæren og Dalane, Michel Gundersen (1630–1706/07) og Sophie Jacobsdatter (1647–1728)
Han hadde opprinnelig patronymet Michelsen, men tok familienavn etter sin morfar, lagmann i Stavanger Jacob Lauritsen Rasch.
Han ble første gang gift i Gjerpen i 1712 med Anna Dorothea Weyer (1673–1717), datter av borgermester i Skien Hercules Weyer og Annichen Clausdatter som var datter av lagmann Claus Andersen i Skien.
Han ble gift for andre gang i Christiania i 1719 med Anna Deichman (1700–1754), datter av superintendent i Christiania Bartholomæus Deichman (1671–1731) og Else Rosenmeyer (ca. 1669–1745).
De fikk døtrene Frederikke Sophie Rasch som i 1753 ble gift med trelasthandler og skogeier Niels Aall (1702–1784) i Porsgrunn og Edel Margrethe Rasch (1728-1795) som ble gift med kanselliråd Bartholomæus Herman Løvenskiold (1729–1788) på Borgestad.
Utdanning
Han gikk ut fra Stavanger lærde skole i 1688, og tok examen theologicum ved Københavns Universitet i 1692 og ble magister philosophiae i 1696.
Han utviste i studiene en stor faglig bredde, studerte både medisin og flere levende og døde språk, bl.a. gresk, hebraisk, syrisk, kaldeisk og arabisk. Han produserte litterære arbeider i medisin, botanikk, matematikk, jus og filosofi. Hovedinteressen var imidlertid norsk historie og filologi, sannsynligvis vekket gjennom vennskap med historikeren Tormod Torfæus (1636–1719).
Virke
Rasch forelo innsamling og nedtegning av norske dialekter for å få større kunnskaper om det norske språk. Han laget en «ordsamling» fra Stavangerdialekten og oversatte første kapittel av Romerbrevet til stavangerdialekt, noe som er et tidlig eksempel på bruk av dialekt til annet enn leilighetsdikt.
Han påbegynte arbeidet med en dansk gramatikk, det ikke fullførte manuset finnes i hans etterlatte papirer. I dette er det eksempler hentet fra norske dialekter. Rasch ønsket å reformere skriftspråket i retning av en mer ortofon (lydrett) rettskriving. Han var opptatt av dansk og norsk språk og foreslo å innføre morsmål som skolefag og opplæringsspråk, slik at «Ungdommen maatte lære at tale færdig Dansk».
Sine administrative evner og brede faglige orientering gjorde Rasch til en av de store rektorene ved norske latinskoler. Katedralskolen var nedkjørt, både økonomisk og bygningsmessig da han ble rektor der i 1706, og skolen renommé vaklet.
Som rektor ved Christiania katedralskole 1706–1737 gjorde Jacob Rasch en stor innsats for å øke skolens prestisje. Rasch anses som en av de mer markante rektorene ved katedralskolen, han var språkkyndig, hadde mange interesser og var dyktig i arbeidet med skolens økonomi og administrasjon.
Da skolen flyttet inn i nye lokaler i 1719 donerte Rasch en god del av hans boksamling til skolens bibliotek og i 1736 laget han en katalog over bibloiteket. Han sørget også for å få laget avskrifter av skolens mange dokumenter.
Rasch ønsket åutvikle skolen fra å være en presteskole til en samfunnsbærende kulturinstitusjon på linje med kirken. Elevene skulle oppdras til å bli «dygtige og bequemme til at tiene Fædrelandet udi adskillige Stænder» og utdanningen kunne ha en allmennyttig og samfunnsutviklende funksjon.
Han sørget for å heve undervisningens kvalitet og innhold og det ble en bedre rekruttering til skolen. Han sto for å utvikle latinskolen til å bli en bredere og mer nytteorientert utdanning. I hans tid ble det derfor undervist i fag som historie og geografi, og det ble tilbudt også undervisning i tysk og engelsk.