Ekebergveien (Oslo)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ekebergveien sett vestover fra krysset med Konows gate og Alnafetgata. Gamlebyen menighetshus til høyre, i dag tilhørende Den etiopisk-ortodokse kirke.
Foto: Roy Olsen (2005)
Ekebergveien sett sørover fra Jomfrubråtveien. Huset til høyre, nr. 131 B, er våningshuset på tidligere Øvre Holtet gård.
Foto: Roy Olsen (2008)
Ekebergveien sett nordover ved Sandstuveien. Husene til venstre tilhører Holtet hageby.
Foto: Roy Olsen (2010)
Ekebergveien sett nordover mellom Rosendalsveien og Knud Øyens vei.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Ekebergveien ligger i bydelene Gamle Oslo og Nordstrand i Oslo. Den strekker seg fra Oslo gate i Gamlebyen, over Ekeberg, Bekkelagshøgda og Nordstrandshøgda fram til Ljabruveien. Den var opprinnelig gårdsvei til Ekeberg over Ekebergsletta, og ble allerede på 1600-tallet anlagt som hovedvei fra Christiania til København, Den Fredrikshaldske kongevei. Dagens navn ble vedtatt i 1879, etter at området hadde blitt innlemma i byen året før.
Det er en lang vei, som har en noe spesiell sammensetning av bygninger: Det er to kirker (Gamlebyen og Nordstrand med to gravlunder (Gamlebyen og Nordstrand) og tre skoler (Brannfjell, Bernhus/Bekkelaget og Nordseter) langs veien. Man finner også andre institusjoner, gårder, eneboliger og terrassehus.
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 1734 og senere | Oslo Hospital Gamlebyen kirke |
Oppr. Fransiskanerklosteret, fra 1538 Oslo Hospital. Gamlebyen kirke tilhører hospitalet og ligger på samme eiendom. |  
|
| 2 | Gamlebyen gravlund | Innvia 1874 med eldre del som strekker seg tilbake til Fransiskanerklosterets tid. | 
| |
| 3 | Verksted | Maskinverkstedet Norsk Calefax[1]. Revet ca. 2005 | 
| |
| 3A-J | ca. 2006 | Leiegårder | Tidl. maskinverkstedet Norsk Calefax[2]. Nå tre sammenføyde leiegårder. | |
| 4 | Gammelt murhus | Står tomt eller i bruk som lager. | 
| |
| 5A-C | 2007 | Boligblokker | Borettslaget Sverre, OBOS | |
| 5D/E | 2008 | Boligblokker | Borettslaget Eufemia, OBOS | 
|
| 7A-Z | 2002–2004 | Boligblokker | Eierseksjonssameiet Ekebergveien 7 | 
|
| 8 | Gammelt trehus | Står tomt eller i bruk som lager. | 
| |
| 10 | omkr. 1870–1900 | Tomannsbolig | Gammelt bolighus. Inne i gården ligger nr. 12A/B, også en tomannsbolig oppført 2016 på samme eiendom. | 
|
| 16A | omkr. 1850–1875 | Bolig | 
| |
| 16B | 1800-tallet | Bolig | 
| |
| 18 | 1800-tallet | Bolig | 
| |
| 19A–R | 1948 | Boligblokker | Sju boligblokker tilhørende Frydenhagen boligsameie | 
|
| 22 | 1800-tallet | Bolig | 
| |
| 24 | 1800-tallet | Bolig | 
| |
| 25 | Bolig | 
| ||
| 26 | 1800-tallet | Bolig | 
| |
| 27/29 | 1935 | Boligblokk | 2-delt boligblokk med seks boenheter i hver del. Del av Sameiet Ekebergutsikt. | 
|
| 28 | Bolig | 
| ||
| 30 | Bolig | 
| ||
| 32 | Bolig | 
| ||
| 34 | Bolig | |||
| 36 | Bolig | 
| ||
| 38 | Bolig | 
| ||
| 41/43 | Blokk | 
| ||
| 44 | Bolig | |||
| 52 | Ca. 1903 | Bolig | Villa i sveitserstil. Oppført for lærer og forfatter Hans Hegna (1863–1945) | 
|
| 65 | Gård | Ekeberg | 
| |
| 70 | Barnepark | Eikaberget barnepark | 
| |
| 101 | 1973 | Idrettsanlegg | Ekeberg idrettshall | 
|
| 103 | Kafé m.m. | Søylehuset Cafè og Ekeberg Minigolf Park. Søylehuset Petersborg fra 1800. Flyttet fra Bergsløkken og oppsatt på Ekebergsletta i 1966. Huset brukes i dag som kafé. |  
| |
| 105 | 1881 | Plass | Husmannsplassen Smedstua, «Hotellet», en periode speiderhus, eies av Bydel Nordstrand. Frivillighetssentral. Står nr. 103 på veggen, så det må ha vært en omnummerering. På oppslag på veggen står: SMEDSTUA «Hotellet» oppført i 1880. Smedstua småbruk under Ekeberg hovedgård lå på østsiden av veien. (B.L.F. 2002). | 
|
| 109 | 1994 | Idrettsanlegg | KFUM: klubbhus, KFUM-hallen (flerbrukshall) og KFUM Arena (fotballbaner fra 2007) | |
| 111 | 1972 | Skole | Ungdomsskolen Brannfjell skole. | 
|
| 115A/B | 1924–1928 | Bolig | Huset har 4 eierseksjoner og er en del av Holtet Hageby. Husets nordre halvdel har adresse til Einerveien 23/25 Ark. Jacob Christie Kielland/Gunnar Bjerke. | 
|
| 117A-D | 1924–1928 | Bolig | Huset har 4 eierseksjoner og er del av Holtet Hageby. Ark. Jacob Christie Kielland/Gunnar Bjerke. | 
|
| 119 | 1924–1928 | Bolig | Huset har 4 eierseksjoner og er del av Holtet Hageby. Ark. Jacob Christie Kielland/Gunnar Bjerke. | 
|
| 119B | 1924–1928 | Bolig | Del av Holtet Hageby. Ark. Jacob Christie Kielland/Gunnar Bjerke. | |
| 120 | 1895 | Vårli | Småbruk, våningshuset bevart. | |
| 122 | 1962/1989 | Bekkelagshjemmet | Sykehjem, eies av Bekkelaget menighet og drives av Kirkens Bymisjon. Innvia 1962, ny bygning 1989, omsorgsboliger i den gamle. | |
| 124 | 2000 | Skole | Holtet videregående skole. Realskole 1939, gymnas 1945. Nybygg 2000. | |
| 125 | 1899 | Marienlund | Våningshus fra 1899 på 125a, ombygd stall på 125c. | |
| 127B | Forretningsbygg | Pizzarestauranten Flamenco. | 
| |
| 128A | Enebolig | Med sokkelleilighet. | 
| |
| 128B | Enebolig | 
| ||
| (129) | Bolighus | Revet i 2015 | 
| |
| 131A | ||||
| 131B | Gård | Våningshuset på tidligere Øvre Holtet gård. | 
| |
| 131C | ||||
| 133 | 1859 | Skole | Tidligere Bernhus skole. Inngår nå i Bekkelaget skole, huser Aktivitetsskolen. | 
|
| 143 | Trehus | Kalles Tante Sophies hus. | 
| |
| 138 | Omkr. 1925 | Enebolig | Ombygd fra stall i slutten av 1920-årene. Revet i 2021 og erstattet av to tremannsboliger. | 
|
| 145 | Forretningsbygg | Jacobs, den første Jacobs-butikken, i dag del av kjede eid av NorgesGruppen. | 
| |
| 146C/D | Villa | 
| ||
| 147 | Forretningsbygg | Del av butikken Jacobs (nr. 145). Tidligere tunet på gården Bernhus; våningshuset ble revet 1988 for å utvide Jacobs. | ||
| 148 | Villa | 
| ||
| 150A | Omkr. 1934 | Villa | Funksjonalisme. Arkitekter Henrik Nissen d.y. og Gunnar Brynning | 
|
| 152A | Villa | 
| ||
| 154 | Før 1910 | Enebolig | Sammenbygd med nr. 152F | 
|
| 154B | Firemannsbolig | 
| ||
| 157 | Omkr. 1925 | Villa | 
| |
| 161 | 1936 | Villa | Trevilla over to etasjes i byggmesterfunkis, ark. J. Eriksen. Furua på tomta ble freda som naturminne 29. september 1959[3]. | |
| 163 | 1925 | Villa | 
| |
| 173 | 1879 | Plass | Husmannsplassen Sørli under Nordseter. Har gitt navn til boligstrøket Sørli. Våningshuset bevart. | |
| 174 | 1928 | Kastellet brannstasjon | Ansvar for brannberedskap i Oslo sør. | 
|
| 175A | Forretningsbygg | 
| ||
| 177F | Bolig | Firemannsbolig, tidligere nr. 177. I 2016 ble det i tillegg oppført to rekkehus på tomta med hhv. 2 og 3 boenheter (nr.177 A/B og C/D/E) | 
| |
| 178 | Forretningsbygg | 
| ||
| 182 | Enebolig | 
| ||
| 184 | 1905 | Villa | Gnr. 157/25, Villa Nordkap. Arkitekt Eduard Carlén | 
|
| 186 | Tomannsbolig | 
| ||
| 187 | Bolig | 
| ||
| 192E | Stue | 
| ||
| 194A | Arbeiderbolig | |||
| 195 | Forretningsbygg | Matkroken-butikk | 
| |
| 196 | Bolig | I sveitserstil. | 
| |
| 197C | Enebolig | 
| ||
| 200A | 1968/2014 | Nordseter skole | Ungdomsskole. Ny fløy på 7 480 m² sto ferdig i 2014. Den var bygget for 630 elever og sammen med den gamle bygningen fikk skolen plass til rundt 1 130 elever. Bygningen fra 1968 er tegnet av Paul Cappelen og Torbjørn Rodahl, mens nybygget er tegnet av Planforum arkitekter. | 
|
| 201 | 
| |||
| 208 | Skovheim allsenter og eldreboliger | Drives av Kirkens Bymisjon. | ||
| 210B | ca. 1913 | Villa Skovheim. | Utskilt fra gnr. 183/6 i 1886. Eier fra 2014, Kirkens Bymisjon. Tegnet av arkitekt Finn Horn. Byste av Hermann Scheibler på eiendommen. | 
|
| 212 | 1899 | Bolig | Arkitekt Eduard Carlén, oppført for kunstsmed og fabrikkeier Rudolf de Linde som flermannsbolig, Linde solgte boligen til nåværende familie i 1905. Til salgs i 2021, bestående av tre leiligheter. På Gul liste. | 
|
| 213 | Enebolig | 
| ||
| 214 | omkr. 1870–1900 | Bolig | I sveitserstil. | |
| 215A | Bolig | Lilleheim. | 
| |
| 215B | Bolig | 
| ||
| 219A | Bolig | 
| ||
| 219B | omkr. 1870–1900 | Bolig | I sveitserstil. | 
|
| 219C | Bolig | 
| ||
| 221A | Bolig | 
| ||
| 225 | 1917 | Villa | Nordstrand prestebolig | 
|
| 226A-C/228A | 2017 | Boligblokk | To eldre hus revet i 2015. | 
|
| 227 | 2016 | Rekkehus | Opprinnelig eiendommen Lilleby med gnr. 183/3. Bygningsmassen fra 1800-tallet ble erstattet av en tomannsbolig i 1956, og denne ble igjen revet ved oppføringen av rekkehusene. | |
| 228B | Forretningsbygg | 
| ||
| 230 | Murgård | Begravelsesbyrå og andre virksomheter. | 
| |
| 231 | Bolig | Gnr. 183/8. Huset ble revet i 2015. Pr. 2021 står tomta ubebygd. | 
| |
| 232 | Trehus | Kobro blomster. Revet høsten 2022. | 
| |
| 233 | Forretningsbygg | 
| ||
| 234 | Omkr. 1898 | Villa | 
| |
| 235 | Forretningsbygg | 
| ||
| 236–238 | 1866 | Nordstrand kirke og kirkegård |  
| |
| 237 | omkr. 1902–1905 / 1910 | Landhandleri | Flere bygninger tilhørende tidligere Norstrand landhandleri. | .JPG) 
|
| 239 | Bolig | «Frydenborg», hus i sveitserstil. | 
| |
| 241 | Tre bolighus | Tidl. Villaen «Løvås». Gerd Vold Hurum, motstandskvinne og koordinator for Kon-Tikiekspedisjonen, vokste opp i dette huset. | 
| |
| 243 | 1991 | Nordstrand bydelshus | ||
| 246 | 1916 | Villa | Opprinnelig våningshuset på Vestre Lensmannsseter, ombygd til dagens utseende i 1916 etter tegninger av arkitekt Trygve Hassel Gierløff | 
|
| 249 | 1800 | Gård | Lensmannsseter, våningshus bevart fra gården. Navn etter lensmann Berthold Knopf, eier 1800–1820. Opprinnelig gnr. 183/1, bygningen har i dag gnr. 183/507. | 
|
| 250 | Omkr. 1916 | Villa | Gnr. 183/76, skilt ut fra 183/2 i 1916. Fikk da navnet «Ragnaro». Sen sveitserstil. Har også tidligere vært prestebolig. Huset ble benyttet som location for barnehjemmet i filmen «I slik en natt» fra 1958. | 
|
| 251B | 1928 | Villa | Arkitekt Bernhard M. Løvstakken | 
|
| 252 | Gård | Tungebråten gård, driftsbygning og drengstue. Nordstrand Gjerdefabrikk holdt til i driftsbygningen til ca. 2015. | 
| |
| 252B | omkr. 1870–1900 | Bolig | ||
| 253A | 1944 | Firemannsbolig | Sen funksjonalisme | 
|
| 253B | 1944 | Firemannsbolig | Sen funksjonalisme | 
|
| 254A | omkr. 1870–1900 | Bolig | «Furuly», villa i sveitserstil. | 
|
| 254B | Omkr. 1991 | Enebolig | 
| |
| 255 | 1935 | Tomannsbolig | Funksjonalisme | 
|
| 256 | omkr. 1870–1900 | Bolig | I sveitserstil. | 
|
| 258 | omkr. 1870–1900 | Bolig | 
| |
| 261A | 1927 | Villa | 
| |
| 263A | 1920 | Tomannsbolig | Ark. Henrik Nissen (1888–1953) | 
|
| 267 | 1923 | Tomannsbolig | Opprinnelig Nordstrand Boligselskap AS. | 
|
| 269 | 1923 | Tomannsbolig | Opprinnelig Nordstrand Boligselskap AS. | 
|
| 271 | 1923 | Enebolig | Opprinnelig Nordstrand Boligselskap AS. Huset sees i bakgrunnen på bildet av nr. 269. | |
| 275 | 1923 | Tomannsbolig | Opprinnelig Nordstrand Boligselskap AS. | 
|
| 277 | 1923 | Tomannsbolig | Opprinnelig Nordstrand Boligselskap AS. | 
|
| 279 | 1923 | Tomannsbolig | Opprinnelig Nordstrand Boligselskap AS. | 
|
| 283 | 1920 | Villa | 
| |
| 283B | Omkr. 1970 | Enebolig | 
| |
| 284A | 1928 | Villa | 
| |
| 286D | 1929 | Villa | 
| |
| 287 | 1932 | Enebolig | Modernisert i 1990-årene | 
|
| 290–296 | 1967 | Terrassehus | Arkitekt Dag Rognlien, noen av de første terrassehusene i Oslo | 
|
| 301–303 | 1951 | Flerfamiliehus | Enebolig og tomannsbolig i kjede | 
|
| 305–307 | 1951 | Tomannsbolig | To eneboliger i kjede | 
|
| 312 | 1969 | Terrassehus | Næringsdel på bakkeplan og leiligheter oppover i etasjene | 
|
| 313–327 | 1956 | Bolig | Åtte like tomannsboliger i en sørvendt stikkvei. Opprinnelig etablert som Mølleåsen Boligbyggelag. | 
|
| 320 | Enebolig | «Fredlund», villa i Sveitserstil. | 
|
Referanser
- ↑ Norsk Calefax A/S på industrimuseum.no
- ↑ Norsk Calefax A/S på industrimuseum.no
- ↑ Trevennen nr. 1 2008
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)
- Oslo kommune: Innsyn i byggesaker
- Eiendomsinfo: media.digitalarkivet.no
- Vibbo.no: Borettslaget Eufemia
- Vibbo:no: Borettslaget Sverre