Oslo Hospital

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Jacob Conings maleri av Oslo Hospital fra 1699
Hospitalsbygningen. Fra Edv. Bull: Oslos historie, 1922.
Oslo hospital, ukjent dato.
Foto: Riksantikvaren

Oslo Hospital (Ekebergveien 1 i Gamlebyen i Oslo) er en stiftelse som ble grunnlagt i Oslo i 1538 for å pleie fattige og syke. Hospitalet var en fortsettelse av Laurentiushospitalet, som var tilknyttet Fransiskanerklosteret og dermed ble nedlagt ved reformasjonen.

Bygningene

I 1567 brant klosterbygningene, og ny bygninger sto ferdige i 1581. Som man ser av Conings maleri fra 1699 inkluderte dette ikke en kirke. I 17341737 kom den fredete Gråsteinsbygningen, tegnet av Gabriel Batzman, og en ny kirke. I 1736 ble hospitalet i et kongelig reskript pålagt å ta imot sinnssyke, og i 1776 ble det bestemt at det skulle bygges et «Dollhus for Afsindige fra Agershuus Stift». Dollhuset ble det første sinnssykeanstalten i Norge.

En ny brann i 1794 ødela både kirken og sykehusbygningen. Den nye kirken, Gamlebyen kirke, sto klar i 1796, mens sykehusbygningen ikke ble gjenreist. I stedet holdt man seg til de nye Dollhuset inntil 1825, da det kom en sykehusfløy i to etasjer mellom kirken og Dollhuset. Denne ble tegnet av Michael Arentz. I 1865 ble nok en fløy oppført, denne gang tegnet av Hans Kaas, og i 1910 Kristian Hjalmar Biongs vinkelbygg som forlenger Kaas' fløy. Nær hospitalet, på hjørnet Ekebergveien/Oslo gate, ligger Damehjemmet fra 1888, tegnet av Ingvar Hiorth. Dollhuset ble revet i 1938, da en ny sykehusbygning ble reist etter tegninger av Wilhelm K. Essendrop.

Stiftelsen

I dag eies Oslo Hospital fortsatt av en stiftelse, og drives av Oslo Hospital Psykiatrisk Sykehus AS som en institusjon for voksenpsykatri. Da stiftelsen ble grunnlagt i 1538 fikk den betydelige jordeiendommer til finansieringa av hospitalet. På 1500-tallet eide hospitalet hele 267 gårder. I tillegg til inntekter fra selve gårdene kom betydelige summer fra sager, kværner og utleide tomter. Blant annet eide stiftelsen store deler av området hvor Moss by ligger.

I 1736 ble jordegodset solgt på auksjon, etter at biskop Peder Hersleb foreslo dette i en rapport fra året før. Unntaket var selve hospitalseiendommen og noen gårder i nærheten som Mortensrud, Bogerud og Bøler. Disse ble forpakta bort. Inntektene fra salget av eiendommer ble stort sett lånt ut. Grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg lånte halvparten for å starte opp et blyverk i Vestfold. De siste eiendommene, med unntak av hospitalstomta, ble solgt i 1905.

Hospitalet drives nå som et vanlig sykehus, med driftstilskudd fra Oslo kommune.

Pasientene

I hospitalets første tid var det bare 16 «lemmer» ved hospitalet. Først på 1700-tallet ble antallet utvida til det dobbelte, etter at det hadde kommet flere store gaver. Kapitalen fra disse ble lånt ut, og ga gode renteinntekter.

I 1737 ble fundasen skrevet om, slik at pasientgruppa ble snevra inn. Man skulle ikke lenger ta imot folk fra de laveste sosiale lag, men begrense seg til handels- og håndverksborgere, ikke grovarbeidere. Dagarbeiderne havna heretter på fattighuset. Det ble også foretatt innstramminger i tråd med denne begrensinga, som forbud mot brennevin, tobakk og banning. Belegget ble økt til rundt 100 pasienter.

I 1776 ble Oslo Dollhus ble oppretta for hospitalets regning. Allerede i 1735 hadde man tatt imot den første psykiatriske pasienten, Birthe Johnsdatter. Hun hadde drept sin husbonds spedbarn, og ble benåda fordi Det teologiske fakultet i København kom til at hun var «plaget med raseri». Året etter ble det innretta dårekiste, to rom som ble satt av til psykiatriske pasienter. Da dollhuset åpna i 1778 tok man imot opptil 16 «avsindige». Tvangstrøyer ble importert fra England; pasientene måtte ha på seg det når de skulle bruke luftegården.

I 1804 begynte man igjen å ta imot fattige. Dette ble gjort fordi fattigvesenet var villige til å betale for dem. Hospitalet hadde fått dårligere økonomi etter at dollhuset ble åpna, ettersom det gikk med underskudd. I løpet av de to første tiårene av 1800-tallet ble flere eiendommene solgt for å dekke inn tapene den store inflasjonen hadde påført sykehuset. Bemanninga gikk ned, noe som gikk ut over pasientene. Spesielt på dollhuset var det ille, for der måtte pasientene holdes innestengt på rommene sine det meste av tiden når det ikke var nok folk til å passe på dem. En ombygging av dollhuset ble forsøkt, men var lite vellykka, og i 1845 var det bare sju pasienter igjen der. Andre institusjoner, som Prins Christian Augusts Minde, tok over som asyl. 18471854 var Herman Wedel Major tilsatt som lege ved hospitalet, og han har i ettertid blitt regna som Norges første psykiater. Hans arbeid førte til store endringer, og reformene han fikk innført ble i stor grad stående helt til 1961. Oslo dollhus ble et kvinneasyl, og pasienttallet begynte å gå oppover igjen. Etter flere moderniseringer, den siste i 1964, var det rom for 92 psykiatriske pasienter.

Kirken og kirkegården

Gamlebyen kirkes formelle navn er fortsatt Oslo Hospitals kirke, og fram sammenslåingen av Gamlebyen og Grønland menigheter i januar 2013 var den en av bare to sognekirker i Den norske kirke som ble leid. Når den ikke lenger er sognekirke er det uklart hva kirken skal brukes til.

Oslo Hospitals kirkegård ble anlagt i 1624 som en fortsettelse av fransiskanerklosterets kirkegård. Den ble i 1961 kjøpt opp av Oslo kommune og innlemmet i Gamlebyen gravlund.

Bilder

Kilder

Eksterne lenker


Koordinater: 59.903186° N 10.767754° Ø