Dollhus
Dollhus, eller dårehus (fra nedertysk: dolhus til dol, ‘tåpelig, gal’) er en betegnelse som på 1700- og tidlig 1800-tall ble brukt om en anstalt for sinnssyke/siinnslidende. En dårekiste var et forvaringssted eller celle for utagerende personer som kunne være et sikkerhetsproblem. Christiania tukthus fra 1741 fikk dårekiste, opprinnelig to spesialinnredede rom hvor psykisk syke innsatte kunne plasseres.
Dollhusene var underlagt det lokale fattigvesenet, og standarden var nok som for andre av fattigvesenets anstalter. Primæroppgaven var oppbevaring av de syke. Dollhusene var gjerne avdelinger tilknyttet gamle pleieanstalter, kalt hospitaler, eller andre typer anstalter som arbeidshus, lasaretter, fattighus, og vanligvis lokalisert i en side- eller frittstående bygning.
Dollhusene kom delvis som svar på krav fra tvangsanstaltene om å bli kvitt et besværlig og uproduktivt klientell, og delvis etter et gradvis skifte i holdninger i retning av en mer filantropisk behandling.
Bergen fikk et dollhus i 1772 og Oslo Dollhus ble opprettet i 1776 ved Oslo Hospital for hospitalets regning, da det ble det bestemt at det skulle bygges et «Dollhus for Afsindige fra Agershuus Stift», og flyttet i 1778 inn i en nye bygning for formålet. Allerede i 1735 hadde man tatt imot den første psykiatriske pasienten, Birthe Johnsdatter. Hun hadde drept sin husbonds spedbarn, men ble benådet da Det teologiske fakultet i København kom til at hun var «plaget med raseri». Året etter ble det innredet en dårekiste, to rom som ble satt av til psykiatriske pasienter. Da dollhuset åpnet tok man imot opptil 16 «afsindige mennesker» i enpersonsceller på 6,1 m² per celle. Tvangstrøyer ble importert fra England; pasientene måtte ha på seg det når de skulle bruke luftegården, så man slapp utgifter til oppassere penger. I 1803 hadde den psykiatriske delen av hospitalet et belegg på 17 pasienter, 11 kvinner og seks menn fra Østlandet, de fleste i 30–40 års alder, den eldste rundt 80 år. I 1845 hadde pasientantallet på Oslo Dollhus gått ned til sju.vI 1934 ble bygningen som hadde huset dollhuset revet til fordel for en ny sengepost i tre etasjer ferdigstilt i 1938/1939.
I 1779 fikk Trondheim et dollhus, i årene ble dette videreutviklet da Tronka ble oppført i 1836 til 1842 i Erling Skakkes gate 66 som Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage etter tegner av Gustav Adolph Lammers og Ole Peter Riis Høegh.
Andre dollhus var i Arendal hvor det i 1795 ble oppført et fattighus med en liten dollhusavdeling, Christiansand fikk dollhus i 1812, og dollhuset på Hedemarken ble opprettet i en liten sidebygning til arresten på Olsrud i Vang i 1820.
Hovedstaden fikk ikke noe eget dollhus før i 1829. Før dette måtte byen betale for plasser på dollhuset ved Oslo Hospital som lå utenfor byens grenser og var for Akershus stiftsamt. Men i 1829 ble det innredet et dollhus i nordfløyen på tvangsarbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde fra 1819. Dollhuset ble kalt «Indretningen for Sindssvage i Arbeidsanstalten». Denne avdelingen vokste sterkt og ble fra 1848 kalt Christiania Sindssygeasyl. I 1850-1851 ble institusjonen autorisert som asyl med 60 plasser, utvidet til 120 plasser i 1862. I 1908 flyttet institusjonen til Asker kommune og ble Dikemark sykehus.
Avskaffelse
Lov om Sinnssykes behandling og forpleining ble vedtatt i 1848 og var utarbeidet av blant andre av Herman Wedel Major som var lege ved Oslo Hospital, Norges første institusjonspsykiater.
Loven bestemte blant annet at dollhusene skulle bli erstattet av sinnssykeasyl under medisinsk ledelse, altså en endring av primæroppgaven fra oppbevaring til behandling. Loven brukte betegnelsen sinnssykeasyl på disse anstaltene, og sinnssyk som betegnelse på pasientene deres. Den gjorde det ulovlig å sette sinnssyke i fengsel og etablerte et krav om offentlig autorisasjon for å ta imot sinnssyke. Loven åpnet for at de gamle dollhusene kunne bli autoriseret som asyl, noe som også skjedde.
I 1855 åpnet Gaustad Asyl med Major som initiativtaker og var det første moderne psykiatriske sykehus i Norge.
Loven av 1848 var med bare noen mindre endringer gjeldende helt fram til 1961 da den ble avløst av Lov om psyktisk helsevern.
Kilder og litteratur
- «dollhus» i Store norske leksikon
- «dårekiste» i Store norske leksikon
- Dollhus i Norsk historisk leksikon
- Kjeldearkiv:Kopibok for Christiania dollhus 1829–1841
- Abrahamsen, Pål: Etableringen av Oslo Hospitals dollhus, Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 2000