Nydalen og Ellendalen brugsskole

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skolebygningen i Tverrvei 1 hvor skolen var fra 1868.

Nydalen og Ellendalen brugsskole, var i drift i åra 1857 til 1905 som en privat skole for ansatte ved Nydalens Compagnie og Ellendalen spinderi. Den ble også kalt Nydalens bruksskole, særlig etter at Ellendalen ble kjøpt av Nydalens i 1895. Skolen lå de første årene i fabrikklokalene i Gjerdrums vei 12, fra 1868 i lokaler i Tverrvei 1.

Bakgrunn

Utdypende artikkel: Bruksskole

Bruksskoler var private skoler som ble drevet av større industribedrifter og var beregnet på barna til de ansatte. Dette var et alternativ til den offentlige allmueskole. Ved å opprette slike skoler, slapp bedriften å betale skoleskatt. Slike skoler er kjent fra midten av 1700-tallet, men ble først alminnelig utover på 1800-tallet, da de fram til 1860 var et godt alternativ til omgangsskolene, og eksisterte fram til begynnelsen av 1900-tallet.

Plikten til å opprette bruksskoler ble ikke endret i «Lov om Almueskolevæsenet paa Landet» av 1860, hvor plikten til å opprette skole for alle verk, bruk og fabrikker med mer enn 30 ansatte fastslått i §10. Dersom det alt var opprettet bruksskole, gjaldt plikten bedrifter med mer enn 20 ansatte.

Etablering

Skolen ble opprettet eieren og bestyreren av Ellendalen spinderi, Hugo Güettler og tilsvarende ved Nydalens Compagnie Adam Hiorth.

Skolen hadde ved etableringen i 1857 90 elever, som var delt i tre klasser. Allerede i 1859 hadde dette steget til 139.

Drift

Særlig Hiort, som selv hadde sittet i kommunens skolestyre, var opptatt av at skolen skulle være bedre enn de kommunale. Dette var både når det gjalt lokaler, utstyr og lærerkrefter. Skolen hadde derfor langt høyre lærerlønninger enn på de kommunale skolene, og langt mindre frafall («forsømmelser») av elever enn ellers i kommunen.

Men med hensyn til lokalene lå skolen noe etter de nye kommunale Akerskolene, så da skolestyret henstilte til fabrikkeierne om å skaffe bedre skolelokaler, ble det umiddeklbart akseptert av Hiort. 22. oktober 1868 kunne skolen flytte inn i nye, og langt bedre lokaler med sine da 120 elever.

I 1874 ble Johs. Pedersen ansatt som lærer på skolen, og han viste seg svært driftig. Etter avtale med bruksskolens eiere, satte han i gang allerede samme høst en for elevene gratis aftenskole for «konfirmerte guttere» fra Nydalen, Ellendalen og Christiania Spigerværk 1,5 til 2 timer hver onsdag og lørdag om vinteren. Det ble der gitt undervising i rettskrivning, regning, «udmaalingslære», tegning, samt «underholdende og belærende foredrag». Samtidig stiftet han et mannskor samme høst med lvelser mandager og torsdager, og fra nyttår et kvinnekor med øvelser på tirsdager, alt innenfor rammen av bruksskolen, og økonomisk. Slik var det aktivitet på skolen også seks kvelder i uka.

Fra nyttår 1875 ble det også en ny skoleordning da den fikk fem klasser. Johs Pedersen var selv lærer for de tre øverste, mens det ble ansatt en lærerinne for de to nederste, Pedersens hustru. Hun ga også veiledning i håndarbeid for jentene. Blant skolefagene skal det også ha vært gymnastikk, noe som var uvanlig på den tiden.

Fra 1877 hadde skolen 172 barn som elever.

Utover på 1880-tallet hadde skolen en ny glanstid med Jens Kleppen som lærer. Det var veldig lav «forsømmelseprosent», i 1891 var den på rundt 3 %, mens gjennomsnittet for resten av Akerskolene var på drøyt 11 %, og eierne var flinke med å forsyne skolen med nytt læringsmateriell.

Opphør

Skolen eksisterte til 1905, og ble lagt ned som følge av at Skoleloven av 1889 anmodet om at skolekretser burde slås sammen for å få en bedre klasseordning. Skolen ble lagt ned etter at Grefsen skole sto ferdig i 1905 og skolens elever ble flyttet til denne, som også fikk elever fra Kjelsås skole og Haugerud skoleKringsjå. Også førstelæreren Jens Kleppen, født 1856 i Løten, ble med over til Grefsen skole, her også som førstelærer.

Bygningen ble senere brukt som sykekasse og til utlevering av rasjoneringskort, men ble revet på slutten av 1950-tallet ved utvidelse av Rolf Wickstrøms vei og etableringen av Store ringvei.

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.953226805626024° N 10.768704414367678° Ø