Elgetun (Eidsberg gnr. 204/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Elgetun

Elgetun
Sokn: Hærland (Eidsberg)
Kommune: Eidsberg
Fylke: Østfold
Gnr.: 204
Bnr: 1
Type: Matrikkelgård

Av Kjell Undrum Hentet fra <<Langs slorene>> 2015

Gården er kjent fra 1401. I 1639 er Steen Willumsen Rosenwinge (3) nevnt her, og i 1647 er Elgetun nevnt som en del av hans adelsgods. Det ser ut til at Steen døde det året, for i 1647 står det at hans arvinger er eiere, og at brukeren heter Torbjørn. I 1653 ser vi at arvingen heter Hendrich Rosenwinge. Steen har også vært eier av flere gårder nordover langs vassdraget, men der har arvegodset tatt en annen retning.

Disse bruka har fra tidlige tider ligget under Elgetun: Kjendsby, Engen, Svarverud, Vollebekk, Moen, Borgås, Bråten, Hethul, Myrås og Sandås. I august 1655 leser vi at Tore Elgetun nekter for å være far til barnet som Gjertrud Pedersdatter fikk på Bjerke 14 dager før mikkelsmess. Han kalles Torsten Elgetun en kar som var i julelag på Berger i 1661. Der slo han seg fullstendig av skaftet og kom i slagsmål og slo ut vinduer. Han beklager at han var full og ber om unnskyldning. Torsten bor på Elgetun i 1668, og Hendrich er fortsatt eier. 1 1672 er Torsten fortsatt leier, men da heter eieren Philip Jochum Bastrup. Det er i 1680 at Svend Engebretsen kommer inn i bildet. Da forteller gårdshistoria fra Høland at han måtte betale 9 mark til Kronen for å ha «kommet fortidlig med sin kone.» Kona heter Siri og er datter av Even Studsrud. Det foreligger et udatert notat fra tingbøker for Hølandsdistriktet, som forteller at Svend Engebretsen på Elgetun med sin hustru Siri Evensdatters samtykke gir skjøte på 2 lpd. 3 bm. i «Studzrud» i Høland til hans svoger Peder Evensen Sylliås i Høland og dennes hustru Åse Tordsdatter.

Det tyder på at Siri døde tidlig, for i 1693 heter hans kone Jøran Taraldsdatter og er fra Hotvedt. Det skal ha vært en åstedssak på Elgetun 28/8 1694. Da nevnes Claus Wormb i Christiania som landherre, og han stevner oppsitterne Gulbrand og Svend Elgetun for ulovlig hogst. Gulbrand tilstår at han har hugget to bråter. Den ene har Jens Bjerke (Christensen Maller) (2) sådd, og den andre har Jon Solberg fått fordi Gulbrand ikke hadde såkorn sjøl. Stor skade var skjedd på skogen, slik at den var ganske «fordervet.» Dommen går ut på at tømmeret og kornet i bråtene skal tilfalle landherren. Gulbrand og Svend har forbrutt sin bøgsel og hver skal betale 5 rd. i omkostninger.

Det er 10/11 1700 at Erik Steensen til Lysaker selger til oberst Chr. Storm i Fredrikstad bl.a. Elgetun, men alt i oktober 1701 selger Storm til Svend Engebretsen og hustru Jøran Taraldsdatter. 1 1716 var Svend Engebretsen leilending, og han led stor skade ved svenskenes innmarsj. Han mistet havre, mel, smådyr og matvarer, lerret og klær til en verdi av 57 rd. 1 ort og 12 skilling. I november samme året stevner han «kvinnfolket» Gunhild Pedersdatter fordi hun hadde forlatt tjenesten hos ham før avtaletiden var omme.

1 1724 stevner Svend naboene på Funnerud og Østenby for å ha hugget tømmer i Elgetunskogen. Under grensetvister var steinen i Stensvannet et viktig orienteringspunkt. Endelig avklaring blir det i 1726. Da slår partene fast at delet «for os og vores efterkommere at blive fast staaende til stedseverende efterretning hvorover ingen skal gjøre hinanden nogen slags forfang eller skade.» Den såkalte «Tjonesteinen» i Stensvannet var et udiskutabelt orienteringspunkt når grenser skulle oppgås. Linjene som er opptrukket derfra ser derimot ut til å ha vært gjenstand for fortolkninger. Så er det i 1726 at det oppstår skikkelig krangel på Elgetun. Det var skrevet en kontrakt – riktignok ikke undertegnet – om gårdens bruk, eiendelene, husenes deling og den gamle Svends forsyn. Den eldste sønnen på Elgetun het Helge og den yngre Engebret. Vi kan også lese at det var ei datter i familien, men vi kjenner ikke navnet hennes. Gården skulle avstås til begge sønnenes like bruk og nytte mot tilbørlig forsyn med faren. Faren nekter å godta kontrakten, fordi den yngste sønnen nekter å forsørge ham. Han vil gjøre med sitt hva han vil, sier han. Helge Svendsen vil heller ikke godta kontrakten fordi de to brødrene lever i daglig uenighet, slik at en av brødrene må dra fra gården. Her skal være brukt grovt språk. Dommen lyder slik at kontrakten underkjennes helt. Engebret skal nyte årets avling av egen åker mot en del forsyn med faren og hans krøtter, men skal ikke befatte seg med noe neste år. Ved disse tider leser vi at Hethul (Jorderud) er opptatt av havnen og at Svend Engebretsen er eier og bruker, likeså at Syver Eriksen Hethul er Svend Engebretsens svigersønn.

Helge Svendsen og Anne Svendsdatter døper dattera Jøran i I 1728 er Svend Engebretsen en gammel og skrøpelig mann. Det må være ved disse tider at gården deles. Svend selger den ene halvparten til sønnen Helge og den andre halvparten til sønnen Engebret. Nå opprettes to tun og bygningssett etter hvert. 30/4 1729 blir det holdt åbotssak på Elgetun. Engebret Svendsen eier halve gården og rekvirerer besiktigelse. Faren Svend Engebretsen har avhendet halve gården til sin eldre sønn Helge Svendsen. Husene på gården: 2 lader med låve, en hestestall, et lite fehus, en hestestall med småkrøtterfehus i ett hus, alle i en lengde, et fullkomment fehus og et lite kve på venstre kant, ei skiku ved laden. En stolpebu, et bryggerhus og ei tjone. De har delt husene mellom seg, slik at Helge skal beholde stuebygningen, begge ladene med låve og skiku, det vestre store fehus og kviefjøset, huggeskuret, stolpebua og halve tjona, men slik at Engebret benytter disse husene, liksom de andre, inntil de blir flyttet og kommer i stand. Derimot skal Engebret ha begge hestestallene, veslefjøset og halve tjona. Men han er ikke tjent med det og vil flytte de tre husene fra den annens lader på ny tomt og innrette disse — den ene stallen til lade og bygge ved en annen lade med låve, fjøset til samme bruk og den andre stallen, likeså en ny stuebygning, stolpebu og vedskur. Taksten ender på summen 131 rd. 2 ort. Både Helge og Engebet selger sine parter til Peder Amundsen Krogstad i Øymark i 1741. Samme året selger de damstødene til Gullik Rasmussen Lundeby for 20 rd. Helge forbeholder seg retten til plassen Borgås for sin og hustrus livstid mot årlig avgift 2 daler. Kjøpesummen var 306 ½ rd. Helge Elgetuneies (Borgås) kone blir begravd 29/10 1752, 60 år gammel.

Engebret selger sin part for 250 rd., og han forbeholder seg bygsel på samme gårdpart for seg og sin hustru på livstid mot landskyld. Husleien av plassen Hethul er unntatt, for den skal kjøperen oppkreve. Fossen under gården går ikke inn under handelen her, for den har Engebret solgt til Gullik Rasmussen Lundeby. Nå var det trange økonomiske tider i grenda.

Etter Peder Amundsens død går eiendommen over til hans ettermann i ekteskapet, Anders Hansen.

En har ikke funnet bekreftelse for at Peder Amundsen på Krogstad eller hans kone Anne hører inn i den familien som er beskrevet på tavle 4. 14/6 1737 er det folksomt på Svarverud. Syver Eriksen, som før hadde vært på Hethul, hadde fra 1734 fått kontrakt med sin hustrus bror Helge Svendsen om å bruke Svarverud. Kontrakten skulle gjelde for hans hustru og barns levetid for 4 rd. i årlig avgift, foruten hugst og havn i gårdens skog. Helge skriver at dette skjer i.h.t. hans salige fars vilje — at Syver skulle sikres et bruk på gården. Syver har tidligere brukt Hethul, men har måttet fraflytte denne plassen til fordel for Helges bror Engebret i.h.t. den handel som er skjedd mellom brødrene. Ved dette kjøpet ble Hethul lagt under Engebrets del av Elgetun. Nå stevner han svogrene Helge og Engebret Svendsen til besiktigelse av hus og eiendeler. Her får vi vite at stuehuset består av stue og kove, her er murt opp en dobbel skorsten, og her er to vinduer og dører. Loft ovenpå er nylig oppbygget, slik at gulvet og taket ennå ikke er fullkomment. Det vil koste 18 rd. å sette det i stand. Det er spesifisert kostnader for mange ting som må utbedres. Eiendeler som til plassen er utlagt, fantes å være langs et lite tjern, «så vidt nyttig er, til like for Lintho» eiedele, for samme er begynt med en skigard, og en del åker er oppbrutt og ryddet for stein, så vel som eng oppryddet, men noe arbeid gjenstår, slik at summen av omkostninger vil være 50 rd. Svarverud er blitt en plass som står på egne ben.

Fra gårdshistoria leser vi at Engebret var født ca. 1702, at han gifta seg i 1742 med Kristine (eller Kirsten) Ellefsdatter fra Skjørshammer, og at han døde i 1762. Hun hadde tidligere vært gift med Rolv Torstensen Lund i Rakkestad. Ettersom Engebret gifta seg i en alder av 40 år,er det mulig at også han hadde vært gift tidligere. Kona hadde sine røtter i Eidsbergbygda, og allerede året etter at de gifta seg, selger Engebret hennes arveparter i Skjørshammer og Torkildsrud. Likevel må Engebret fraflytte sin part av Elgetun ved faredag 1747 etter avtale med Anders Hansen Krogstad. Anders skal betale 28 rd. for avgrøden i 1746.

I 1765 gifter enken Kirsti Ellefsdatter Elgetun seg med enkemann Tron Svendsen fra Høland. Thor Olsen Åmodt fikk festeseddel fra Engebret Svendsen på Hethul i 1740. 15/7 1750 fikk han bygsel på halve Elgetun, 10 Ipd., fra Anders Hansen. Bygselpenger ble ettergitt på grunn av husenes tilstand. Samme dag gir Hans Olsen Langseter bygselbrev på halve Elgetun, 10 Ipd., til Peder Gustavsen og Brynild Olsen. Her ble bygselspenger betalt.

Hestehandel med komplikasjoner Det fører oss fullstendig «på viddene», men vi velger likevel å fortelle historien, ettersom den har tilknytning til både Elgetun og Hedemarken, og for såvidt også til Høytomt. Før 1761 var Thor Olsen flyttet til Hedemarken, men det var mens han bodde på Elgetun at han bytta hest med Berger Clausen, som den gang eide en del av Høytomt, som han hadde kjøpt i 1752. De kom ikke helt klar av oppgjøret, slik at Berger mente at han hadde 2 daler til gode av Thor. Nå bodde Berger på Graverholt — i dag et skogområde mellom tettbebyggelsen på Setskog og svenskegrensen. Han hadde flyttet dit i 1753 med sin kone Marthe og fem døtre. Allerede året etter døde Marthe, og det er ved skiftet etter henne 18/6 1754 at vi får høre en trist historie. Enkemannen Berger sitter i arrest hos lensmannen mistenkt for å ha slått ihjel en svensk mann. Litt av en situasjon for fem småjenter.

Det skal ha skjedd at en ettermiddag på forsommeren 1754 at det kom en svensk mann ved navn Hans Fisker til Graverholt på vei til Skillingmark. Han var tørst og ba om øl og brennevin, noe han fikk. Litt senere kom Berger hjem fra Hverven, også han noe beskjenket, og det oppsto slagsmål mellom de to. Hans Fisker falt over en hjulrokk og knuste denne. Hans reiste deretter videre mot Kinnestad. Men en stund etter kom to svensker til Graverholt. De mente at Hans hadde stjålet et kjoleliv, og da de bestemte seg for å ta Hans, ble Berger med. De tok svensken igjen en fierdingsvei ved «Buemosen» vest for Graverholt, på vei mot Kinnestad. Hans Fisker tilsto å ha stjålet livstykket, og Berger og svenskene slo ham i hjel.

Rettsaken mot Berger Claussen ble ført 11/7 og 11/8 1754. Da ble han dømt til døden: «At Berger Claussen for sitt begagne ukristelige røveri av Hans Fisker andre ligesinnede ugudelige Menneskers skrekk og avsky bør miste sitt hoved ved en øks. Hovedet å settes på en stake og legemet legges på steile og hjul.» Videre skulle han føres til retterstedet i de klær han hadde hatt i arresten med blottet hode og sammenbundne hender. Denne siste grusomme turen ble riktignok Berger spart for, men straffen ble sikkert streng nok. Han døde som «livsslave» på Akershus festning i 1770. Underlig er det at det er først i 1761 at futen Rested gjør krav i Høytomt på vegne av «Hans Majestets Casse» for å dekke hva Berger Graverholt var «hjemfallen for det begagne røveri.» Her ble holdt auksjon, og Bergers krav på 2 daler mot Thor Elgetun kom for dagen og ble forsøkt innkrevd. Men Thor mente at han fikk en dårligere hest tilbake enn den han leverte, og han hadde reist 2 turer på 5 mil til Graverholt i sakens anledning, og han hadde hatt utlegg for havn til sorenskriver Krag, slik at han mente at de 2 daler var tilfulle godtgjort. Han nekter å betale. Dette ble mange ord om to daler, men det viser et tidsbilde med tilknytning til Elgetun og Hedemarken.

Det kan tyde på at Thor Olsen har flyttet til Hedemarken i 1755, for den 5/6 dette året får Torkild Hansen bygselsbrev fra Amund Pedersen Krogstad, Hans Olsen Nordre Langseter og Reier Andersen Lintho. Husa var i dårlig forfatning, og gårdens skog kan ikke dekke reparasjonen.

Torkild og kona Lena døper sønnen Jon i 1757, og de begraver en datter i 1760. Et par som heter Amund og Kari døper Peder i 1761 og Siri i 1763. 2/1 1759 leser vi om et bygselsbrev fra Anne Amundsdatter Krogstad i Øymark på 5 Ipd. og Johannes Aspelund i Aremark på 5 Ipd. til Amund Willumsen på i alt 10 Ipd. i Elgetun. 3/7 1762 får Johannes Brynildsen (4) skjøte på gården Elgetuns fulle skyld for 600 rd. Anne Amundsdatter Krogstad i Øymark hadde overlevd begge sine ektemenn, både Amund Pedersen og Anders Hansen. — Nå er enka død, og det er hennes arvinger som selger gårdens hele skyld til soldaten Johannes. Som arvinger eller verger leser vi disse navnene: Hans Andersen Krogstad, Hans Olsen Mansås og Reier Andersen Lintho. Johannes Brynildsen (4) var kommet flyttende til Lundeby sammen med sin stefar Amund Amundsen og sin mor Gunhild Brynildsdatter Gjølsjø (4), og det er hevdet at Johannes kjøpte Elgetun for sin farsarv. Med seg til Lundeby hadde Amund og Gunhild også ei lita datter fra sitt ekteskap, og om denne lille Berthe (4) skal vi lese mye etter hvert. Amunds mor, Sissel Willumsdatter (4), fulgte også med familien til Lundeby, og hun døde der.

I 1765 var Johannes Brynhildsen høvding over hele Elgetun. Nå som hele gården var samla, var tiden inne for en odelsprosess. Den var anlagt av Svend Engebretsen Høytorp (4) og hustru Ase Amundsdatter, sammen med enken Gøran Helgesdatter Borgås, som var født i 1726. Johannes, som bodde på Snesrud i Øymark, solgte Elgetun til disse. Allerede i juni 1766 selger Svend Engebretsen Elgetun til Jochum Christensen. Han kom fra Faugli i Trøgstad, hvor han i 1747 var blitt gift med dattera på gården, Johanne Nilsdatter. Han hadde vært innom Solberg før han kom til Elgetun, og han flyttet videre derfra til Stenersby i Høland. Der blir han titulert som underkonstabel (militær tittel), og det antydes at han kan være den første brukeren av gården Basmoen.

Jochum blir ikke lenge på Elgetun, for allerede 1/3 1768 selger han til Fredrik Jensen Klerud. Her får vi vite at handelen gjelder den nordre part, og at plassene Borgås og Svarverud følger med. I 1770 kjøper Fredrik Jensen Elgetun halve nedre Grini.

På vårparten 1772 døde Svend Engebretsen (4), 37 år og 3 mnd. gammel. Dette tilsier at han må være sønn av Engebret Svendsen og sønnesønn av den første Svend. Han ble begravd midtfaste. Nå bodde han og familien på Høytorp. 2/4 1772 ble hans kone Åse Amundsdatter (4) begravd, 57 år gammel. Aldersforskjellen kan synes rimelig utfra at hun tidligere hadde vært gift med Svend Svendsen Lintho/ Lundeby og også med Lars Nilsen Lintho. Det ble holdt skifte etter dem begge 14/6 1773. Der får vi vite at 9½ Ipd. i Elgetun ved kontrakt var overdratt til Hans Torkildsen før Svends død. Ved et skjøte fra 17/12 1772 får vi vite at Svend Engebretsens søster Anne var blitt gift med Hans Jensen Trømborg. De selger odels og løsningsretten til Hethul for 88 rd. 1 ort til Gunder Torkildsen Rud. Gunder har kjøpt Hethul på auksjon etter Svend Engebretsen (d.y.).

Hans Torkildsen bor på Elgetun i 1772 sammen med sin hustru Sofie Svendsdatter Heyerdal, og disse gir et gavebrev på 600 rd. til hans stebarn: Lars, Christian og Ulrik Hanssønner og Catrine, Bodil, Mette, Anne, Susanne og Marte Marie Hansdøtre, hvorav bare Catrine er gift — med Christoffer Amundsen. Stebarnas far var avdøde Hans Larsen Ihlebekk. Dette skjedde 2/1. Ei ukes tid etter 10/1 låner Hans 300 rd. av sin far Torkild Hansen mot pant i avling og løsøre.

Så er det i september 1774 at Fredrik Jensen nedre Grini selger halve Elgetun, 10 Ipd., til sin far Jens Larsen Klerud i Rødenes for 350 rd. I 1780 heter det at Christen Larsen Elgetun gifter seg med Ellen Svendsdatter Vister. Jens Larsen døde i 1782, 83 år gammel, og det holdes skifte. Her får vi vite om disse 6 barna: 1. Fredrik Grini, 2. Christen Elgetun, 3. Jens Jensen er 30 år, 4. Maria er gift med Ingebret Taugetorp, 5. Gunhild 28 år, 6. Malene (eller skal det være Helene?) 25 år.

Flere av søsknene gifter seg etter hvert: Gunhild gifter seg med enkemannen Ole Andersen Lintho i 1785. 22/11 1787 blir Amund Olsen Elgetun viet til Helene Jensdatter, og her opplyses at de skal ha en fjerdedel av gården. Jens gifter seg med Ingeborg Thorersdatter i 1790, og disse skal ha en Linthoplass hos Ole og Gunhild.

Det er i forbindelse med dette booppgjøret at Svarverud blir frasolgt som selvstendig bruk til Simon Christoffersen, og heretter skal vi følge en egen linje for Svarverud. Men først skal vi prøve å følge de to Elgetunbruka — det ene til dets ende det andre noe nærmere opp mot vår tid. Fredrik Jensen bor på Lunder i Høland i 1792. Den 6/6 det året reiser han odelssak ang. Elgetun. Broren Christen har overlatt all sin rett til ham. Godset, som er utkommet fra faren, er tilbudt svogrene Amund Olsen og Ingebret Andersen (Taugetorp) for 250 rd., men dette ble avslått.

Her får vi vite at Fredrik bodde på Elgetun i 7 år før han solgte det til sine foreldre Jens Larsen og Gunhild Pedersdatter. Etter at Jens Larsen døde 83 år gammel i 1782, solgte Gunhild gården til svigersønnene Amund og Ingebret.

Etter taksering og besiktigelse kommer de til enighet 19/11 samme året, og det blir bestemt at gamle Gunhild fortsatt skal ha sitt levebrød av gården. Hun ble begravd den 15/3 1795, 92 år gammel. Husa til Amund brant ned i oktober 1795. Det begynte å brenne i taket, og ingen mannfolk var hjemme. Det blåste sterkt den dagen. Avlinga og alle husa, bortsett fra fjøset, brant opp. I november samme året døde svogeren Engebret, 52 år gammel.

I 1801 leser vi at Amund Olsen og Helene Jensdatter fortsatt bor på Elgetun og bruker noe av gården. Amund er 42 år gammel, og Helene er 54 år. Sønnene Christian og Ole er 12 og 8 år gamle, og dattera Pernille er 6 år. Det synes klart at dette må gjelde den nordre part av gården, for når soldat John Pedersen og Anna Pedersdatter 15/12 1798 døper sin datter Ragnhild, presiseres det at han eier den søndre del av Elgetun. Han må for kort tid siden ha overtatt Engebrets part.

I folketellinga i 1801 leser vi at John er 25 år, og at Anna er 32 år. Døtrene Pernille og Ingeborg er henholdsvis 4 og 2 år gamle. Hans mor Martha Reiersdatter er enke og 70 år gammel. I 1810 tilkjennegir John at han led stor skade ved troppenes gjennommarsj i 1808. Enga ble tråkka ned og gjerder brutt ned og brent opp. Skade for 60 rd. Det skal være i 1809 at eiendomsselskapet Tank skal ha fått skjøte på Elgetun fra en kar som heter Christian Amundsen. Om han er sønn av vår venn Amund Olsen, er han i tilfelle bare 20 år gammel. Salget gjelder i så fall den nordre biten.

Alle Tanks eiendommer i Hærland kom under hammeren i 1826, og da er det Ole Andreassen fra Nordre Opsahl ved Mysen som får tilslaget. Han selger videre til Johan Hansen i 1835, som selger videre til eiendomsfirmaet Berteau i 1854.

Ole Andreassen flyttet fra Elgetun til Engeløkka i 1835, men det var på Elgetun han døde under dramatiske omstendigheter 10/10 1859. Hans tid på Elgetun var svært spesiell, og mer om dette kan leses på nettet under kulturminner i Eidsberg, <<Buråsen 1250010.» På høsten 1859 var altså Berteau eier av Elgetun, men brukeren het Ole Olsen, og hans kone var Kari Olsdatter. Ole var aktivt tilstede da det dramatiske skjedde.

Kona fikk sønnen Johan Petter like etterpå — den 14/12. Det heter at Ole er avgiftbruker. Han kalles husmann, og stedet er Svarverudplass når de får sønnen Ove Christian i april 1863. Det ser ut til at familien har flyttet til Skjeberg i 1867.

Før mai 1868 må Johan Fredriksen ha flyttet inn på nordre Elgetun, for da får han dattera Hilda her. Johan er sønn av Fredrik Johansen på Rova ved Homstvet. Johan er gift med sin kusine Karen, som er datter av Johan Johansen som vi kjenner fra Mosen, og deres fedre er sønner av skolemesteren Johan Johannessen på Brattås. Mer om han kan leses under «kulturminne Brattås .>> Johan er født 3/4 1842, og Karen er født 16/2 samme året. De ble viet 17/1 1867. Folketellinga 1875 forteller at de i forkant hadde fått dattera Maren i 1866. Johan og Karen får flere barn på Elgetun: Carl Fredrik i 1870, August i 1874, men han døde som liten, Augusta kom i 1875, Hans Christian i 1876 og tvillingene Ole og Edvard i 1878. Yngstesønnen Olaf er «attpåklatt», for han ble født i mars 1888. Dette må ha vært den siste familien som bodde på nordre Elgetun.

Vi lar Harald Torp fortelle hva han husker om avslutningen for dette bruket. Han har også minner om flere av barna etter Johan og Karen. «Nordre Elgetun lå like nord for det kjente Elgetun. Stua hadde åpen svalgang. Det var to innganger fra svalgangen, den ene inn til et lite kjøkken med jordgulv. Den andre inngangen var inn til ei stor stue med oversenger. Innafor kjøkkenet var det et lite kammers. Der bodde Augusta.

Hans var smed og hovslager, og smia hans sto der hvor veien tar ned til Vollebekk (1972). Karl drev jernvareforretning i Oslo — Karl F. Johansen. Edvard var smed og snekker. Han laget mye skogsredskaper. Han reiste til Amerika. Augusta ble gift med August Lintho. Olaf ble gift med Inga Svenneby. Videre forteller Harald Torp at Johan og Karen kjøpte østre Løken. Nordre Elgetun ble solgt til Anthon H. Mysen som hugde skogen og senere solgte eiendommen til Nils Myhrvold. Hans Vollebekk kjøpte jorda på nordsiden av riksveien (1972). Den gamle stua på Elgetun kom visstnok til Vollebekk. Theodor Elgetun kjøpte resten av eiendommen med låven. Dermed har vi fulgt Nordre Elgetun til dets ende.

Det Elgetun vi kjenner i dag gikk under hammeren den 22/11 1858. Det er Else Marie Evensdatter og hennes sønn Anders Eriksen som får tilslaget for 600 spd. Ved folketellinga i 1865 leser vi at Else Marie er enke, at hun er født i Rakkestad, og at hun er 66 år gammel. Hun er gårdbruker og selveier, og sønnen Anders er snekker. Han er 40 år og er også født i Rakkestad. En annen sønn heter Kristian. Han er gårdsbestyrer, 35 år, og også født i Rakkestad. Født i Eidsberg er dattera Johanne Eriksdatter som er 31 år, og dattera Inger M. Eriksdatter som er 28 år, er også født i Eidsberg. Det er 7/3 1873 Anders gifter seg. Her leser vi at han er født 1/11 1823, og at faren heter Erik Olsen. Han har funnet en ung brud, for hun er født 15/1 1841. Hun heter Karen Dorthea og er datter av gårdbruker Hans Jacob Hemmingsen Hvidt på Bjerke.

Maren Bolette blir født 13/12 1873, sønnen Hans Edvard 26/6 1875, Johan Sigvart 29/9 1877, Mina Lovise 24/9 1879, Anna Karoline 29/4 1882. Her kom også 27/5 1887 ei datter som de kalte Hilda Johanne, men hun døde av brystsyke 3/7 1890.

Karen Dorthea døde på Elgetun 2/12 1896 av tæring, og Anders Eriksen døde 18/4 1906 av alderdom. 9/5 1900 vies de i Frogner kirke: Gårdbrukersønn Karl Theodor Hansen Moen, født 11/4 1871 på Hethul og gårdbrukerdatter Maren Bolette Andersdatter, født 1873 på Elgetun. Hans far er Hans Peter Halvorsen og hennes far Anders Eriksen Elgetun.

Med Theodor og Maren er det på plass det Elgetun som gammelt folk husker som stort og ryddig tun med smie i bakken — store, blanke hester og renskurt kjøretøy. — Grunnleggende nøktern velstand.

Oldtidsfunn

For en tid tilbake hadde Indre Smaalenenes Avis en liten notis gående som ble kalt «Av Indre for 75 år siden.» 27/4 2001 kan vi lese denne notisen: «Under pløyingen på Elgetun i Hærland fant eieren Theodor Elgetun en sjelden, liten øks av flint fra eldre stenalder. Den stammer formodentlig fra de første innvandrere der bosatte seg gjennom Vingulmarks tette skoge ad det østlige vasdrag.»