Inga Saeves (1882–1953)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Inga Saeves tatt mellom 1930 og 1935. Hun fikk stillingen som overlege ved Ullevål sykehus i 1933. Ukjent fotograf/Oslobilder.

Inga Louise Saeves (født 22. mai 1882 i Rakkestad, død 5. mars 1953 i Moss) var lege med hud- og veneriske sykdommer som spesialfelt. Hun virket blant annet som overlege ved Ullevål sykehus.

Familie

Inga ble født i Rakkestad. Foreldrene var Thorvald Sæves (1853–1930) og Hansine Christine Haslem (1844–1924). I folketellingen for 1891 er faren formann på Guldbrandsen & Jørgensen dampsag og høvleri, mens han i 1900 er selveiende gardbruker på Haslem, som hadde tilhørt konas slekt i generasjoner. I 1910 er familien bosatt i Fleischersgate i Moss.

Inga hadde en eldre søster, Marie (f. 1879), som ble musikklærer. Psykologen Helga Eng (1875–1966), som også var fra Rakkestad, var Inga og Maries kusine.

Som pensjonist flyttet Saeves tilbake til Moss.

Utdanning

Saeves tok middelskoleeksamen i Moss og examen artium ved Aars og Voss skole i Kristiania (1901). Hun avla medisinsk embetseksamen i 1909 etter studier i Tyskland og Frankrike.

Mellom 1911 og 1914 hadde Saeves flere studieopphold i Paris Berlin, Hamburg og Bern. I et intervju med Nylænde uttalte hun: "Uagted jeg nu var ferdig med mine examina og min kanditattjeneste, viste det sig umulig at faa en utdannelsesstilling ved noen hudsykeavdeling herhjemme. Jeg besluttet mig derfor til at gjøre det store økonomiske offer som et ca. 3-aarig studieophold i utlandet vilde medføre."[1]

Virke

Saeves startet som assistentlege ved Kysthospitalet i Stavern i 1910. Sykehuset behandlet skrofuløse barn. I 1911 utførte hun første del av kandidattjenesten ved Rikshospitalets medisinske og kirurgiske avdelinger.

Etter studiene i utlandet, var hun i en periode på tre måneder assistentlege i Egypt. Deretter startet hun i 1914 spesialistpraksis i Kristiania. Denne drev hun siden ved siden av sykehusstillingene.

1916 hadde hun andre del av kandidattjenesten ved avdeling for hud- og veneriske sykdommer ved Ullevål sykehus. Her ble hun samme år ansatt som reservelege, en stilling hun hadde fram til 1920. Deretter var hun i to år spesiallege for kvinner med veneriske sykdommer ved Kristiania sundhetskommisions poliklinikk.

I 1933 ble hun ansatt som overlege ved avdeling for hud- og veneriske sykdommer ved Ullevål.

Under andre verdenskrig tok tyskerne Saeves' avdeling til fengselssykehus for nordmenn. 11. juli 1941 ble hun arrestert for å ha arbeidet for lettelser i pasientenes vilkår, men ble løslatt dagen etter.

Forskning

I 1916 tok Saeves doktorgraden ved Det medisinske fakultetet i Kristiania, på avhandlingen "Experimentelle Beiträge zur Dermatomyksenlehre".

Hun publiserte flere vitenskapelige artikler i tilknytning til sin dermatologiske forskning i både norske og utenlandske fagtidsskrifter.

Samfunnsengasjement

Saeves hadde et sterkt sosialt engasjement, som blant annet kom fram gjennom at hun behandlet fattige, syke på Oslos østkant uten vederlag.[2]

I 1915 var hun blant legene som undertegnet en protest til Stortinget mot at Louise Isachsen ikke fikk stillingen som reservelege ved Kvinneklinikken, tross høy kompetanse.

Saeves hadde flere offentlige verv. Blant annet var hun mellom 1920 og 1923 medlem av en komité som skulle utarbeide et lovforslag om behandling av veneriske sykdommer.

Fotnoter

  1. ↑ Nylænde, s. 120
  2. ↑ Moss avis 1953

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Inga_Saeves_(1882–1953)&oldid=2702650»