Sykehuset i Vestfold

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Motiv fra Sykehuset i Vestfold, hovedsykehuset i Tønsberg, Halfdan Wilhelmsens allé 17.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Sykehuset i Vestfold (SiV) består av flere sykehus og institusjoner i Vestfold, med felles ledelse. Hovedsykehuset ligger i Tønsberg. I tillegg ligger Larvik sykehus i Larvik, Kysthospitalet i Stavern og en rekke psykiatriske og andre behandlingsinstitusjoner rundt i fylket.

I 1948 ble sykehusene i fylket samlet i det interkommunale selskapet Vestfold forente sykehus. Dette opphørte i 1964.[1][2]. I 1998 ble sykehusene i Horten og Tønsberg samlet, og i 2000 ble de slått sammen med Sandefjord sykehus og Larvik sykehus. Fra 2002 til 2013 var Psykiatrien i Vestfold eget helseforetak, men er nå en del av Sykehuset i Vestfold. Kysthospitalet var en del av SiV før 2002 og er igjen en del av helseforetaket fra 2009. Horten og Sandefjord sykehus ble nedlagt hhv. 2001 og 2009.


Nåværende lokasjoner

  • Sykehuset i Vestfold - Tønsberg. Tidligere kalt Vestfold Sentralsykehus (VSS), Vestfold Fylkessykehus, Jarlsberg og Laurvigs Amts Sygehus (Amtssykehuset). Har ligget på samme sted siden 1879.[3]
  • Larvik sykehus. Har ligget på samme sted siden 1885.[4][5]
  • Kysthospitalet. Har ligget på samme sted siden 1892.[6][7]
  • Nordre Vestfold DPS har lokasjoner:
    • Grefsrud i Holmestrand
    • Horten sykehus
    • Linde på Nøtterøy. Linde ble overtatt i 1984 fra Norges Handikapforbund.
  • Søndre Vestfold DPS har lokasjoner:
  • Avdeling for Rusbehandling. Lokalisert på Skjerve på Nøtterøy.
  • Granli i Tarandrødveien på Sem. Granli ble bygget som tuberkulosehjem i 1915. Omgjort til pleiehjem for sinnsyke i 1944.[8]
  • Glenne regionale senter for autisme . Borre i Horten.
  • Habiliteringssenteret, på Solvang i Tønsberg.

Tidligere lokasjoner

  • Sandefjord sykehus, nedlagt 2009.
  • Horten sykehus, nedlagt 2001.
  • St. Olavs klinikk hadde adresse Vålegaten 20 i Tønsberg, overtatt 1974, lagt ned og revet i 2000 til fordel for dagens bebyggelse som har adresse Wilh. Wilhelmsens vei 14-18

Historie i Tønsberg

Jarlsbergs Grevskaps Sykehus

  • 1798 Jarlsbergs Grevskaps Sykehus etableres i Tønsberg i Krogegaten/Klostergangen, sør mot stensarmen og fjorden.[6][9][10][11]
  • 1813 Sykehuset utvidet til 26 senger[11]
  • 1844 Grevskapsykehuset legges ned og selges[12][13]

Tønsberg sykehus

  • 1841-1942 Fattig- og sykehus opprettes på Møllebakken i Tønsberg
  • 1879 Sykehuset på Møllebakken legges ned, pasientene flyttes til det nye amtssykehuset.
  • 1920 Bygningen rives[14]

Amtssykehuset

  • 1843-1844 Amtsykehuset ble oppført på Midtløkken (Sødringsløkken) i Tønsberg[6][15]
  • 1846 Amtsykehuset helt ferdig[6][16]
  • 1871 Amtsykehuset på Midtløkken brant ned. Pasientene flyttes til midlertidige leide lokaler.[17][6][18]

Sentralsykehuset

  • 1879 Nytt Amtssykehus åpner som Jarlsberg og Laurvigs amts sygehus. Det ble bygget i nåværende Halfdan Wilhelmsens allé 17 ved den gamle stormøllen. Det hadde 50-60 senger. Bygningen blir senere kalt "Hjemmet".[19][6][20][21]
  • 1893 Sykehuset utvides med epidemibygg med 16 senger (Senere kalt "Kikkut").[22][23][24]
  • 1911 Sykehuset fikk innlagt strøm[25]
  • 1916-1918 Det nye fylkessykehuset bygges inntil det gamle. Det åpner i 1918.[26][27][28]
  • 1919 Nytt navn: Vestfold Fylkessykehus
  • 1920 Tønsberg tuberkulosehjem kjøpt.[26]
  • 1922 Nytt epidemisykehus bygges ved siden av hovedsykehuset. (Dagens bygg K1)[26][29]
  • 1922 Overlegeboligen bygges. (Dagens bygg N)[30]
  • 1923-1926 Søsterhjemmet/Elevhjemmet bygges[31][32]
  • 1927 Utvidelse av 1918-bygget som får en tredje etasje[33][34][35]
  • 1938-1939 Bygg B oppført i 5 etasjer.[36][37]
  • 1938 Tunnel fra sykehuset til Epidemisykehuset (Bygg K1)[38][39]
  • 1953 Nytt navn: Vestfold Sentralsykehus (VSS)[40][41]
  • 1953 Epidemibygget, Bygg K fra 1922 får et tilbygg for psykiatrisk avdeling[42][43]
  • 1954 Et privathus i Chr. Fredriks gate 6 kjøpes til barnevernklinikk. (Bygg S)[44][45]
  • 1961-1963 Ny fløy bygges ut mot Halfdan Wilhelmsens allé. (Bygg E)[46][47][48]
  • 1963 Tilbygg psykiatri[49][50]
  • 1969 Ny etasje på psykiatrifløyen[51]
  • 1974 Bygg A oppført i 4 etasjer som et midlertidig bygg.[52][53][54]
  • 1979-1985 Bygg A og B utvides og bygges på med hhv. tre og to etasjer, slik at begge byggene får sju etasjer pluss kjeller.[55][56][57]
  • 1986 Ny psykiatriavdeling og sentrallager[58][59]
  • 1988 Brakkebygget "AIDS-brakka" settes opp inntil 1879-bygget[60]
  • 1990 Parkeringshus med 290 plasser (1. byggetrinn)[61]
  • 1991 Teknisk sentral (2. byggetrinn, Bygg T)[62]
  • 1991 Bygget fra 1879 rives
  • 1993 Laboratoriebygg (3. byggetrinn, Bygg L)[63]
  • 1993 Kjøkkenbygg (4. byggetrinn, Bygg M)[64]
  • 1999 Utvidelse av parkeringshus med to etasjer, 374 plasser[65]
  • 1999 Kjøkkenbygg påbygd med 4 etasjer.[66]
  • 1998 Behandlingsbygg I (5. byggetrinn, Bygg H)[67]
  • 2000 1963-bygget og 1918-bygget rives
  • 2005 Behandlingsbygg II og Sengebygg (6. byggetrinn, Bygg C)[68]
  • 2013 Nytt parkeringshus med helikopterlandingsplass på taket
  • 2019 Psykiatribygg (bygg F1 og F2)
  • 2021 Nye behandlingsbygg (bygg E og J)

St.Olavs klinikk

Utdypende artikkel: St. Olavs klinikk (Tønsberg)

  • 1928 Klinikken opprettes av St. Elisabethsøstrene[69]
  • 1974 Vestfold Fylkeskommune overtar. Driftes sammen med sykehuset.[70]
  • 1999 Legges ned. Driften flyttes til hovedsykehuset fra 1. februar 1999.[71]
  • 2000 Bygget rives

Fylkesavdeling Granli

  • 1915 Bygget som tuberkulosehjem på Granli i Taranrødveien på Sem i Tønsberg.[72]
  • 1944 Omgjort til pleiehjem for sinnsyke
  • 2014-15 Pusses opp

Historie i Larvik

  • 1787 Garnisonssykehuset i Stavern åpnes. Nedlagt 1812. Bygingen står fortsatt.[73]
  • 1795 Kombinert fengsel og sykehus bygges[74]
  • 1812 Nytt militærsykehus tas i bruk med 24 rom[75]

Larvik sykehus

  • 1885 Laurviks Isolationslasarett, Epidemilasarettet åpner på nåværede sykehustomt[76][77]
  • 1911 Sykehuset bygges ut, og får navnet Larviks kommunale sykehus[78][79]
  • 1939 Kjelleren til nybygget bygges med tak. Øvrige etasjer må vente på grunn av krigen.[80]
  • 1951-1953 Larvik sykehus utvides over den tidligere kjelleretasjen.[81][82]
  • 1970 Nytt bygg åpner[83][84]

Kysthospitalet

  • 1892 Kysthospitalet åpner i Stavern[85][86]

Historie i Horten

  • 1829 Sykehus startes i Ollebakken med 15 senger. Nedlagt 1848[87][88]
  • 1848 Marinens sykehus sto ferdig i 1841, med ble tatt i bruk 1848[89][90] Okkupert fra 1940. Bombet og utslettet 1945.
  • 1917 Epidemilasarett på Apenes[91]
  • 1919 Epidemibrakke ved sykehuset[92]
  • 1920 Administrasjonsbygg[93]
  • 1952 Vestfold Forenede Sykehus overtar Statens Sykehus i Horten fra 1940.[94]
  • 1954 Horten sykehus åpner[95][96] Nedlagt 2001.
  • 1966-1967 Påbygg vest, tre etasjer[97]
  • 1973 Takterasse bygges om til kontorer[98]
  • 1986-1987 Utbygging nord[99]
  • 2000-2001 Nedlagt som sykehus. Kommunale funksjoner overtar bygget.[100]

Historie i Sandefjord

  • 1857 Sandefjord sykehus[101]
  • 1923 Solvang Sykehus (Sandefjord sykehus) [102]
  • 1960 Sandefjord sykehus innvies[103]
  • 2009 Nedlagt som sykehus. Kommunale funksjoner overtar bygget.

Referanser

  1. Vestfoldminne s.8
  2. Årbok '05 s. 35-37
  3. Kopstad s.10-11
  4. Årbok'04 s.11 og 162
  5. Årbok'05 s.121
  6. 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 Årbok'04 s.11
  7. Årbok'05 s.12
  8. Vestfoldminne s.86
  9. Årbok'00 s.12-15
  10. Johnsen s.2
  11. 11,0 11,1 Vestfoldminne s.4
  12. Kopstad s.8
  13. Vestfoldminne s.13
  14. Årbok'05 s.44
  15. Årbok'05 s.24,43,48
  16. Årbok'05 s.24
  17. Kopstad s.5
  18. Årbok'05 s.24,48
  19. Kopstad s.10-11
  20. Årbok'05 s.28,48-49
  21. Vestfoldminne s.6
  22. Kopstad s.13
  23. Vestfoldminne s.6
  24. Årbok'05 s. 29
  25. Kopstad s.14
  26. 26,0 26,1 26,2 Kopstad s.15
  27. Årbok'05 s.30
  28. Vestfoldminne s.6-7
  29. Årbok'05 s.31,58-59
  30. Årbok'05 s.61
  31. Kopstad s.16
  32. Årbok'05 s. 32,61
  33. Kopstad s.17
  34. Årbok'05 s. 32
  35. Vestfoldminne s.7
  36. Kopstad s.19
  37. Årbok'05 s.35,65
  38. Kopstad s.19
  39. Årbok'05 s. 32
  40. Kopstad s.23
  41. Vestfoldminne s.9
  42. Vestfoldminne s.87
  43. Årbok'05 s.69-70
  44. Kopstad s.22
  45. Årbok'05 s.69
  46. Kopstad s.23
  47. Årbok'04 s.19,24
  48. Årbok'05 s. 37,68-69
  49. Kopstad s.23
  50. Årbok'05 s. 37
  51. Årbok'05 s.70
  52. Kopstad s.24
  53. Årbok'04 s.19
  54. Årbok'05 s. 37,73-74
  55. Kopstad s.26
  56. Årbok'05 s. 38
  57. Årbok'04 s.19-20
  58. Vestfoldminne s.9
  59. Årbok'05 s.39
  60. Årbok'05 s.116
  61. Årbok'05 s.98-99
  62. Årbok'05 s.99
  63. Årbok'05 s.99,116
  64. Årbok'05 s.99
  65. Årbok'05 s.98-99
  66. Årbok'05 s.99
  67. Årbok'05 s.100
  68. Årbok'05 s.101
  69. Årbok'05 s.10
  70. Årbok'05 s.10
  71. Tønsbergs blad, 22. januar 1999
  72. Vestfoldminne s.86
  73. Vestfold fylkeskommune: Garnisonssykehuset
  74. Vestfoldminne s.4
  75. Årbok'04 s.11
  76. Årbok'04 s.11,162
  77. Årbok'05 s.121
  78. Årbok'04 s.162,167-171
  79. Årbok'05 s.121
  80. Årbok'05 s.121
  81. Årbok'04 s.162
  82. Årbok'05 s.123-124
  83. Årbok'04 s.13,162
  84. Årbok'05 s.137
  85. Årbok'04 s.11
  86. Årbok'05 s.12
  87. Årbok'04 s.11-12
  88. Årbok'01 s.7-8
  89. Årbok'04 s.11-12
  90. Årbok'01 s.8
  91. Årbok'01 s.10
  92. Årbok'01 s.10
  93. Årbok'01 s.10
  94. Årbok'01 s.11
  95. Årbok'04 s.12
  96. Årbok'01 s.12
  97. Årbok'01 s.12
  98. Årbok'01 s.13
  99. Årbok'01 s.13
  100. Årbok'01 s.14
  101. Årbok'04 s.12
  102. Årbok'04 s.12
  103. Årbok'04 s.13

Litteratur

  • Karsten Kopstad: Vestfold Sentralsykehus 1879-1989, 110 år i sykepleiens tjeneste
  • Medisinsk historielag SiV: Årbok 2004, 125 år på samme sted
  • Medisinsk historielag SiV: Årbok 2005, Et sykehus blir til
  • SiV Seniorgruppen: Årbok 2000
  • SIV Seniorgruppen: Årbok 2001
  • Johnsen, Oscar Albert, 1934: Tønsbergs historie. 2 : Tidsrummet 1536-1814
  • Vestfoldminne 2002, Streiftog gjennom helsevesenets utvikling i Vestfold
  • Øystein Rian: Vestfolds historie: grevskapshistorien 1671-1821
  • Kaare Frøland: Vestfold Fylkeskommune gjennom 150 år
  • Jørgen Skaare: Vestfold forenede sykehus, 1959