Bohus festning

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Bohus festning 2005.
Foto: Wikimedia Commons

Bohus festning ligger ved den gamle norske sørgrensen, der Gøtaelven deler seg i to. Håkon V Magnusson startet byggingen i 1308, for å sikre landets grense mot sør. Tidligere hadde han også iverksatt byggingen av Akershus og Vardøhus festninger. En krønike beretter at festningen ble bygget i tre, men allerede i 1310 beskrives den som en festning av stein og tegl. Festningen hadde tilnærmet rektangulær form, med fire hjørnetårn, et tårn på østmuren og en portbygning og en vindebro på vestmuren. Rundt borggården lå det langs murene residensbygning, tjener- og kjøkkenfløy, borgstue, kapell, festsaler og kasematter. Det var også bombesikre hvelvinger og solide utenverker. Utstrekningen var svært begrenset, bare ca 250 x 150 meter, fordelen var at da trengtes ingen stor bemanning. På 1400-tallet regnes den som Norges sterkeste festning.

Festningen har vært beleiret til sammen 14 ganger. Under den nordiske sjuårskrigen ble den kraftig ødelagt, da 250 svenske soldater kom helt inn i et av tårnene, og dette gikk i luften da kruttlagret eksploderte. Dette er senere kjent som «den bohusiska smällen».

Elvemøtet Göta älv - Nordre älv. Her gikk grensa mellom Norge og Sverige før 1658
Foto: Arnfinn Kjelland

Festningen ble satt i moderne stand som en bastionfestning i årene 15931604, under ledelse av nederlenderne Hans Paaske (Paeschen) og Hans van Steenwinkel. Det ble reist en ny ytre befestningslinje omkring den høyereliggende borgen. Mot nord den spisse hjørnebastionen Scharpenorth, mot vest bastionen Nedre Platt, mor sørvest tenaljen Munken og mot sør Store Våghals. På 1620- og 1630-tallet blir Fars Hatt reparert, og festningen bygges ut til et fullverdig renessanseslott. Under ledelse av Isaac van Geelkerk bygges i 1651 og 1652 en ny arsenalbygning med to runde tårn istedenfor den gamle ringmuren og de gamle tårnene mot sør.

Ved avståelsen av Bohuslen i 1658 blir festningen svensk, etter 350 år som norsk grensepost. Under Gyldenløvefeiden prøver norske styrker under ledelse av Gyldenløve i 1678 å gjenerobre festningen, og beleirer den i to måneder med mer enn 10 000 mann. Også denne gang motstår festningen angrepet.

Bohus festning fikk aldri samme betydning for svenskene, ettersom den ikke lenger var grensefestning. Den fungerte som lensresidens til frem på 1700-tallet, og ble i mange år brukt som fengsel. På 1700-tallet var det også planer om å rive den, men det ble for dyrt. I dag er deler av festningen restaurert, og den er et yndet turistmål og et viktig kulturminne både for Sverige og Norge.

Kilder

  • Guthorm Kavli: Norges festninger, 1987
  • Stangeland og Valebrokk: Norges bedste Værn og Fæste, 2001
  • Artikkel «Bohus fästning» på Wikipedia

Flere bilder

Koordinater: 57.861672° N 11.999685° Ø