Vardøhus festning

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Flyfoto av festnningen fra 2013
Foto: Timo Noko

Vardøhus festning er et festningsverk i Vardø i Finnmark. Den første festningen på stedet ble grunnlagt allerede under Håkon V Magnusson, tidlig på 1300-tallet. Dagens festning ble anlagt fra 1734 til 1738 for å markere Danmark-Norges kontroll over Nord-Norge og for å forsvare Vardø mot et eventuelt angrep østfra.

Festningen, som er utformet som en åttetagget stjerne, ble tegnet av ingeniørkaptein Michael Jansen Sundt. Han ledet også arbeidet med å bygge den, som ble utført av førti mann fra Bergens garnisonskompani og etterhvert også femti fra Trondhjemske garnisonskompani. Inne i skansen ble det reist kommandantbolig, corps de garde, proviant- og materialhus, brygger- og bakerhus, garnisonsbrakke, krutthus og brønn. Av disse er bare krutthuset bevart i opprinnelig tilstand.

De største ombyggingene skjedde under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. I 1790-åra var festningen så forfallen at det ville blitt svært kostbart å sette den i kampdyktig stand. Ettersom man hadde en stabil situasjon i Norden ble den derfor nedlagt i 1793. Men i årene som fulgte ble Finnmarkskysten utsatt for russiske herkinger, og i 1800 ble den tatt i bruk igjen. Murene hadde da begynt å rase ut, men man måtte prioritere bygningene. I 1808 ble festningen forsterket med Gullringneset batteri, noe som betydde en kraftig forbedring av forsvarsevnen. I 1809 angrep britiske kaperskip Finnmarkskysten, og Hammerfest ble plyndret. Vardø holdt på å lide samme skjebne, men da festningens batterier åpnet ild bøyde de av.

Da man kom inn på 1900-tallet hadde artilleriet utviklet seg så sterkt at festningen praktisk talt ikke hadde noen betydning som forsvarsverk lenger. I tillegg var det en sterkt antimilitaristisk arbeiderbevegelse i Vardø som krevde nedleggelse av festningen. I 1933 ble den overført til Marinen og tatt ut av aktiv bruk. Den ble beholdt på militære hender, i reserve.

Den 9. november 1940 ble kommandanten arrestert. Festningen hadde da hatt det norske flagget oppe hele tiden etter kapitulasjonen 10. juni. Ved et tilfelle, den 4. juni, ble den angrepet av et tysk fly, som ble skadet av ildgivning fra festningen. Det var således den siste festningen som måtte stryke flagget for okkupasjonsmakten. Tyskerne tok den senere i bruk som forlegning for kystbatterier på Vårberget og Skagen. Da tyskerne evakuerte området etter den russiske bombingen av Vardø 23. august 1944 ble Skagen og Vårberget batterier ødelagt, men de hadde ikke tid til å ødelegge festningen.

Fra 1945 til 1947 var landsviktiltalte internert på festningen. Den fikk så igjen militær besetningen. Denne har hele tiden vært svært liten, en beordret kommandant og noen få menige. Per 2009 tilhører festningen Kysteksadren, og har en besetning på kommandanten og fire menige.

På festningsområdet finner man Kongestokken, en eikestokk hvor flere norske konger har risset inn navnet sitt under besøk på Vardøhus.

En spesiell tradisjon knyttet til festningen er Solsalutten. Når solen kommer tilbake etter mørketiden avfyres to skudd, og alle skoleelever i Vardø får fri resten av dagen.

Nasjonale Festningsverk har ansvar for bevaring av festningen.

Litteratur