Ulrik Frederik Gyldenløve

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Ulrik Frederik Gyldenløve malt av Wolfgang Heimbach.
Foto: Portrettsamlingen på Frederiksborg Slot
Ulrik Frederik Gyldenløve sammen med det som enkelte antar å være Christian Hansen Ernst.

Ulrik Frederik Gyldenløve (20. juli (eller 4. juni) 1638- 17. april 1704) var stattholder i Norge fra 1664 til 1699. Han var utenomekteskapelig, såkalt uekte sønn av Fredrik III og Margrethe Pape. Han signerte selv med navneformen Guldenlew.

Han ble oberst i 1657, og fikk samme år Utstein klosterlen (se Utstein kloster). Før han ble øverstkommanderende for den norske hær, deltok han i Svenskekrigene, der han blant annet utmerket seg i Slaget ved Nyborg 14. november 1659. Etter at Gyldenløve overtok kommandoen over den norske hæren i 1666 ble den øket til 12 000 mann, og han jobbet for å skaffe hæren bedre utstyr og fler øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i Den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) 1675-79. Han bodde i Statholdergaarden i Kvadraturen i Oslo på slutten av 1600-tallet. Fredriksten festning ble bygget i hans funksjonstid og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. Karl XII falt like under kanontårnet Gyldenløve den 11. desember 1718.

I løpet av de 35 årene Gyldenløve var stattholder i Norge oppholdt han seg ofte i Danmark, der han også var politisk aktiv. Mens han var ute av Norge ivaretok en visestattholder hans embetsoppgaver i Norge. I Danmark videreførte han riksskattemester Hannibal Sehesteds reformer innenfor skattevesenet, forsvaret og rettspleien, og sørget han for at leilendingene fikk bedre beskyttelse. Gyldenløve stod dessuten for byggingen av Charlottenborg Slott ved Kongens Nytorv i København. Formelt var han som stattholder øverste leder av Overhoffretten, men i realiteten var det gjerne visestattholderen som tok denne oppgaven. Fra 1667 til 1676 var han beordra til Overhoffretten som dommer. Han var generalpostmester i Norge fra 1676 til 1681.

Fra 1670 var bedrev han et vennskapelig samarbeid med Peder Schumacher Griffenfeld innen politikken. Dette forholdet brøt sammen i 1673, da Griffenfeld ikke sikra støtte til Gyldenløves forsøk på å få til et forlik med hertugen av Gottorp. Dette resulterte i at Gyldenløve ble sendt til Norge; selv om han var stattholder her ble dette oppfatta som en forvisning.

I 1671 opprettet Ulrik Fredrik Gyldenløve Laurvigen grevskap der det tidligere Brunla amt hadde vært og grunnla samtidig byen Larvik i Vestfold ved å bygge kirken og Herregården.

I 1699 oppga han sine stillinger.

Gyldenløve fikk sitt adelsskap naturalisert i 1655. I 1671 ble han overkammerherre, og i 1671 greve. Han ble Elefantridder i 1664.

Hans sønn fra første ekteskap, Waldemar Løvendal, var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn utenfor ekteskap, general Wilhelm von Ulrichsdal var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765 og et par perioder kommanderende general i Norge.

Ekteskap

Ulrik Frederik var gift tre ganger:

  1. I 1659 hemmelig gift med Sofie Urne, ekteskapet ble oppløst i 1660. Hun var datter av riksmarks Jørgen Urne og Margrethe Marsvin.
  2. 16. desember 1660 med Marie Grubbe, paret ble skilt i 1670. Hun var datter av lensherre Erik Grubbe og Maren Iversdatter Juul.
  3. I 1677 gift med Antonia Augusta av Altenburg , datter av grev Anton av Aldenburg og Augusta von Wittgenstein. Hennes datter, Charlotte Amalie grevinne Danneskiold-Laurvig til Skioldenæsholm (1682-«+ 7. dec 1699 i Kbh. i barselsseng» iflg Danmarks Adels Aarbog 1997-99, stamtavle «Danneskiold-Samsøe», s. 879) ble den 27. nov. 1696 gift på Kbh. Slot, hvor kong Christian V selv fremførte bruden, med Christian Gyldenløve greve til Samsøe (1674-16. juli 1703 i Odense) (gift 2. gang den 25. mai 1701 på Kbh. Slot med Dorothea [Dorte] Krag til Juellund og Thotts Palæ [1675-1754 Gisselfeld], dtr. av oberst Mogens Krag til Kaas og Helvig v. der Kuhla og enke etter Jens lensbaron Juel til baroniet Juellinge og Juellund [1631-23. mai 1700 i Kbh.] samt gift 3. gang den 1. jan. 1715 på Gisselfeld med Hans Adolph von Ahlefeldt til Bukhavn, Prisholt, Gjelting, Løitmark og Raskenberg [1679 Kiel-1761 Kbh.]), sønn kong Christian V av Danmark og elskerinnen, Sophie Amalie Moth lensgrevinne til Samsøe (1654 Kbh.-1719), med hvem han hadde flere barn i et langvarig forhold uten «sidesprang».

Spor i navn

I Larvik og i Oslo er Gyldenløves gate oppkalt etter ham, og i Danmark bærer Sjællands høyeste punkt, Gyldenløves Høj hans navn. Dette fordi han eide herregården Skjoldenæsholm som befinner seg få kilometer derfra.

Se også

Galleri


Forgjenger:
 Iver Krabbe 
Stattholder
Etterfølger:
 Frederik Gabel
som visestattholder 

Litteratur