Woldemar Løvendal
Woldemar Løvendal (født 25. september 1660, død 24. juni 1740 i Dresden) var blant annet stattholder og øverstbefalende general i Norge og medlem av Slottsloven på Akershus.
Han var sønn av lensherre i Utstein klosters len og senere stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704) og Sophie Urne (omkr. 1629–1714), og dermed sønnesønn av Frederik III.
Den 16. februar 1687 ble han gift første gang med Dorothea Brockdorff (1672–1706), datter av den svenske obersten Cai Bertram Brockdorff og Hedvig Rantzau.
Han ble gift for andre gang den 29. januar 1709 med Benedicte Margrethe Rantzau (1683–1776), datter av senere landråd i Holstein Cai Rantzau og Catharine Margrethe Blome.
Løvendal var offiser, og kom i 1683 i dansk tjeneste. Fra 1700 hadde han generalmajors rang. Han gikk i hofftjenesten i Dresden i 1705, og kom så til Norge som stattholder, øverstbefalende general og medlem av Slottsloven i 1710. Alle disse tre poster hadde han til 1712. Han var også medlem av Krigskassedeputasjonen 1711–1712. Dat var tradisjon for at stattholderen også var stiftamtmann i Akershus stiftamt, men da Løvendal ble utnevnt ble Vilhelm de Tonsberg innsatt som stiftamtmann.
I 1712 forlot han Norge og ble overhoffmarskalk i Dresden (Sachsen).
Han ble baron i 1685, ridder av Dannebrogen i 1709 og Elefantridder i 1711.
Litteratur
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 240.
- Se også Wikipedia-artikkelen «Løvendal (slekt)» hér: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Løvendal_(slekt)