Det Kongelige Danske Kunstakademi
Det Kongelige Danske Kunstakademi i København ble grunnlagt under navnet Det Kongelig Danske Skildre- Bildhugger- og Bygnings-Academi i Kiøbenhavn av kong Frederik V den 31. mars 1754. I årene 1814 til 1969 het skolen Det kongelige Academie for de Skønne Kunster, med varierende stavemåte. Den var den eneste kunstutdannelsen i Danmark-Norge og flere norske kunstere og arkitekter fikk utdanning her, også etter 1814.
Skolen har siden starten holdt til i Ulrik Frederik Gyldenløves palé oppført i 1672/1683 ved Kongens Nytorv/Nyhavn, etter at Gyldenløve mistet sin posisjon ved hoffet, solgte han det til enkedronning Charlotte Amalie for 50 000 riksdaler og paléet fikk navnet Charlottenborg.
I perioden 1771 til 1857 ble det også gitt undervisning i tegning til håndverkerlærlinger og kunstakademiet skulle godkjenne mesterprøver, og fra 1814 også svenneprøver, i de fag som krevde tegning.
Skolen har to avdelinger:
- Kunstakademiets arkitektskole
- Det Kongelige Danske Kunstakademis Billedkunstskoler
En viktig lærer på arkitektutdanningen var Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799) som også tidligere hadde vært elev ved skolen, og øvet stor innflytelse på flere arkitekter som skulle virke i Norge. Selv tegnet han hovedbygningen til Trondheim katedralskole i Munkegata 8, oppført i 1786 og skal være den første skolebygning i Norge som er bygd med midtkorridor.
Jørgen Henrik Rawert hadde sin arkitektutdanning herfra i årene 1776–1778 og var en av de få arkitektene som hadde en fullverdig utdanning herfra som var virksom i Norge. Han ble i 1800 professor ved akademiet. Han var også stadskonduktør i byen fra 1790 hvor han sto for byen nye matrikkel og ledet gjenoppbyggingen av byen etter bybrannen 5. juni 1795 sammen med stadsbyggmester Peter Meyn.
Noen tidligere elever med tiknytning til Norge
- Peter Meyn (1749–1808), arkitekt
- Jørgen Henrik Rawert (1751–1823), arkitekt
- Hans Christian Lind d.e. (1753–1815), arkitekt
- Christian Staalberg (1759–1812)
- Hans Ditlev Franciscus von Linstow (1787–1851), arkitekt
- Mathias Stoltenberg (1799–1871), kunstmaler
- Martinus Rørbye (1803–1848), kunstmaler
- Johan Henrik Nebelong (1817–1871), arkitekt
- Reinholdt Boll (1825–1897), kunstmaler
- Peter Nicolai Arbo (1831–1892), kunstmaler
- Erik Glosimodt (1881–1921), arkitekt