Margrethe Christiane Augusta Danneskiold-Laurvig
Margrethe Christiane Augusta Danneskiold-Laurvig (født 18. juli 1694 i Larvik,[1] død 8. juli 1761 i Grünstadt) var en dansk-norsk adelskvinne, gift grevinne til Leiningen-Westerburg-Neuleiningen.
Familie
Hun var den yngste datteren til den danske stattholderen i Norge, grev Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704), en uekte sønn av kong Frederik III av Danmark, og dennes tredje hustru Antoinette Augusta von Aldenburg (1660-1701), datter av grev Anton I von Aldenburg.[2]
Direktør for danske Vestindisk-guineisk Kompagni, grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig (1688-1754) var hennes bror. Friherre Waldemar Løvendal (1660-1740) var hennes halvbror, mens admiral Christian Conrad Danneskiold-Laurvig (1723- 1783) og marskalk Ulrik Løvendal (1700–1755) var hennes nevøer. Gjennom farens halvsøster Anna Sophie av Danmark hadde hun kurfyrst av Sachsen og konge av Polen, August den sterke (1670-1733), som fetter.
Hun giftet seg på Augustenborg 23. februar 1711 med grev Georg II Carl Ludwig von Leiningen-Westerburg-Neuleiningen (1666–1726), som allerede var blitt enkemann to ganger, og brakte en stor formue inn i ekteskapet.[3] Sammen fikk de fem sønner og fire døtre.[4]
Liv
I 1716 lot Margarethe og mannen oppføre Oberhof slott i Grünstadt som bolig. Deres malte alliansevåpen befinner seg i Stiftskirche St. Severus Gemünden.[5]
Etter ektemannens død 4. mai 1726 styrte Margarethe Christiane Augusta grevskapet Leiningen-Westerburg til 8. april 1740 som verge for sønnen Georg Carl I August Ludwig.[3]
Martinskirche Grünstadt ble sterkt skadet under Den pfalziske arvefølgekrig i 1689. Et nytt langhus, som grevinne Margarete von Leiningen-Westerburg-Neuleiningen og grev Georg Hermann zu Leiningen-Westerburg-Altleiningen la grunnsteinen til og som de lot oppføre i barokkstil i årene 1726 til 1736, ble påbygd det gamle tårnet. I 1731 skjenket Margarethe en kunstferdig utformet nattverdtallerken til kirken.
Grevinnen døde 8. juli 1761 og ble gravlagt 10. juli klokken 03.00, med et stort følge, i Neuleiningen-krypten i Martinskirche Grünstadt.[1]
Slektsforsker i Leiningen, Hans Heiberger, beskrev henne i 1983 som «sannsynligvis den viktigste regenten som satt på grevens trone.»[3]
Portrettet hennes, malt i 1788 av Johann Adam Schlesinger, kan beskues i det gamle rådhuset i Grünstadt.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Genealogie des Westerburger Grafenhauses. Das Westerburger Grafenhauses unter familienkundlichen Aspekten. rz-home.de.
- ↑ Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen (1937) «Danneskiold-Laurvig» – Danmarks Adels Aarbog, nr. II, s. 58.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Heiberger, Hans: Die Grafen zu Leiningen-Westerburg: Ursprung, Glanz, Niedergang, Kiliandruck, Grünstadt, ISBN 3-924386-00-5, s. 72, 73 og 76
- ↑ Margareta Christiana Augusta von Gyldenlöw-Daneskiöld-Laurvig. our-royal-titled-noble-and-commoner-ancestors.com..
- ↑ Prospekt zur Stiftskirche Gemünden.