Christian V
| Christian V | |
|---|---|
| |
| Personalia | |
| Tittel: | Konge av Danmark-Norge |
| Regjeringstid: | 1670–1699 |
| Fødselsdato: | 15. april 1646 |
| Fødested: | Flensburg |
| Bortgang: | 25. august 1699 |
| Foreldre: | Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg |
| Ektefelle(r): | Charlotte Amalie av Hessen-Kassel |
| Barn: | Med dronningen: Frederik (1671) Christian (1672) Christian (1675) Sophie (1677) Christiane (1679) Karl (1680) Vilhelm (1687) Uekte barn: Kristiane (1672) Kristian (1674) Sophie (1675) Anna (1676) Ulrik |
Christian V (født 15. april 1646, død 25. august 1699) var konge av Danmark-Norge fra 1670 til sin død. Han etterfulgte faren, Frederik III, som hadde innført enevelde i 1660. Christian V ble således den første dansk-norske konge som var eneveldig gjennom hele sin regjeringstid.
Christian ble født i Flensburg som eldste sønn av Frederik III og Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han ble hyllet som tronfølger i 1655. Da han var atten år gammel, i 1664, fikk han sete i statsrådet. Kongen hadde da innført enevelde, og tronfølgeren fikk som følge av dette betydelig innflytelse. Da Frederik døde i 1670 ble innholdet i Kongeloven offentliggjort, og Christian ble i henhold til den innsatt som eneveldig konge. Som en følge av den nye tronfølgeloven ble han ikke kronet, men salvet i Frederiksborg slottskirke.
I 1667 giftet han seg med Charlotte Amalie av Hessen-Kassel. De fikk syv barn, deriblant tronfølgeren Frederik IV. Kongen hadde også en elskerinne, Sophie Amalie Moth (1654 Kbh.-1719 Jomfruens Egede), som han fikk fem barn med. Alle disse ble offentlig vedkjent, og Sophie Amalie ble utnevnt til grevinne av Samsøe. Deres sønn Christian Gyldenløve (1674-1703 Odense) ble gift 1. gang med en datter av Ulrik Frederik Gyldenløve og 2. gang med Dorothea Krag. Christians yngre bror var generaladmiral Ulrik Christian Gyldenløve (24. juni 1678 Kbh.-1719)), som ble gift i 1708 med Charlotte Amalie Krabbe (1689-1709). Og det eldste barnet, datteren Christiane Gyldenløve grevinne til Samsøe (1672-1689 Gråsten Slot) ble gift den 8. nov. 1686 i morens hus i Kbh. og i kongens nærvær med statholder i Slesvig og Holsten, guvernør Friedrich lensgreve Ahlefeldt til grevskapet Langeland, Graasten osv. (1662 Flensborg-1708 Regensburg) (~ 2° 1695 i Kbh. med Armgard Margareta grevinne Reventlow [1678-1709]). Datteren Anna Christiane Gyldenløve grevinne til Samsøe (1676–89) ble forlovet av kong Christian V med general, overjegermester og overpresident Christian Ditlev lensgreve Reventlow til grevskapene Reventlow og Christiansborg, baroniet Brahetrolleborg samt stamhuset Krenkerup (1671 Haderslev-1738 Tølløse), sønn av storkansler Conrad lensgreve R. og Anna Margareta Gabel. Men hun døde før noen vielse kunne komme på tale og Reventlow ble gift i 1700 med Benedicte Margareta v. Brockdorff (1678-1739).
En ny adelsklasse, greve- og friherrestanden, ble innført i 1671. Dette ble gjort for å styrke eneveldet. Gjennom den nye ordningen kunne enhver som eide nok jord få en grevetittel, mens en person som ikke hadde nok jord kunne bli friherre. Sistnevnte tittel ble senere ersattet av barontittelen.
I 1675 erklærte Christian V krig mot Sverige, den såkalte Gyldenløvefeiden (oppkalt etter kongens halvbror Ulrik Frederik Gyldenløve) eller Den skånske krig. Målet var å gjenerobre områdene som hadde gått tapt ved freden i Roskilde i 1658. Han deltok selv i flere slag. I 1679 ble krigen avsluttet da Frankrike dikterte en avtale som bekreftet landfordelingen fra freden i Roskilde. Samme år angrep Christian V Gottorp, og tok svogeren Christian Albrecht av Holstein-Gottorp til fange. Også denne feiden ble avsluttet gjennom det franske diktatet, og Christian Albrecht ble løslatt. Et nytt forsøk på å innlemme Gottorp i riket kom i 1684. Dette mislyktes og endte med Altonaforliket i 1689.
Året etter at krigen sluttet lot kongen arrestere rikskansler Peder Griffenfeld(t), som hadde hatt hemmelig forbindelse med Frankrike. Ettersom Frankrike var alliert med Sverige ble Griffenfeld, som var en av rikets mektigste menn, anklaget for høyforræderi. Han ble dømt til døden, men på skafottet ble han benådet. Han ble sendt til Munkholmen utenfor Trondheim, hvor han satt fengslet inntil sin død i 1698.
I 1683 kom den nye Danske Lov, og i 1687 Christian Vs Norske Lov. Dette var den første helhetlige revidering av Norges lover etter at Norge ble et dansk lydrike; Christian IVs Norske Lov av 1604 hadde i hovedsak vært en oversettelse av Landsloven med noen mindre justeringer.
I 1698 ble kongen skadet under jakt, da han ble angrepet av en skadeskutt hjort. Disse skadene ser ut til å ha bidratt til at han døde i august 1699. Han ble gravlagt i Roskilde domkirke, der hans grav er bevart.
Galleri
Portrett av Christian V. Fra Kragerø By's Historie, 1666-1916, utgitt 1916.
Christian V.s monogram i Lesjaskog kyrkje.Foto: Arnfinn Kjelland
Christian Vs monogram på østeveggen til Frogner kirke i Lier (innviet 1694).Foto: Stig Rune Pedersen
Detalj fra vegg med årstallet 1697 og monogrammet til Christian V, Rollag stavkirke.Foto: Stig Rune Pedersen
Christian V i russiske Tsarskij tituljarnik fra 1670-årene
Litteratur
- «Christian V» på no.wikipedia.org
| Forgjenger: Frederik III |
Konge av Norge |
Etterfølger: Frederik IV |